Forside:Færder kommune

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge
FYLKE: Innlandet • Oslo • Vestfold og Telemark • Viken
TIDLIGERE FYLKE: Vestfold • Telemark
KOMMUNE: Færder • Larvik • Holmestrand • Horten • Sandefjord • Tønsberg
TIDLIGERE KOMMUNE: Nøtterøy • Tjøme

Om Færder kommune
Den nye kommunen har navn etter det kjente landemerket Færder fyr.
Foto: Ole Gaasø
(2008)

Færder kommune ligger i Vestfold og Telemark fylke. Kommunen ble oppretta den 1. januar 2018 ved sammenslåing av tidligere Tjøme og Nøtterøy kommuner i daværende Vestfold fylke. De to kommunene hadde 20. januar 2016 felles kommunestyremøte der ønske om sammenslåing ble vedtatt, og 18. mars samme år ble sammenslåinga formelt vedtatt av Kongen i statsråd. De to kommunene hadde til sammen 26 445 innbyggere per 1. januar 2015. Av disse bodde 21 483 i Nøtterøy og 4962 i Tjøme. Forut for de kommunale vedtakene var det holdt folkeavstemning i Tjøme. Denne ble gjennomført på valgdagen i 2015. 45 prosent stemte for sammenslåing med Nøtterøy, 18 prosent for sammenslåing med Nøtterøy og Tønsberg og 36 prosent stemte for å forbli en selvstendig kommune. Den 28. oktober 2015 inviterte Tjøme nabokommunen til forhandlinger, og 4. november 2015 takka et enstemmig formannskap i Nøtterøy ja til dette.   Les mer ...

 
Smakebiter fra artikler
Johan K. Thuland
Foto: Ukjent.

Johan Knutsen Thuland (fødd 1862 i Fjaler i Sunnfjord, død?) var lærar, klokkar og norskdomsforkjempar. I ein tjueårsperiode budde og arbeidde han i Skjåk, og er der saman med Hans B. Osnes kjend som den fyrste typiske vestlandslæraren i bygda. Dei stod for venstrepolitikk, målsak, frilynt ungdomsarbeid og fråhald.

Thuland var fødd på garden Tuland i Guddal i det som den gongen var Ytre Holmedal prestegjeld og herad, i dag Fjaler kommune. Foreldra var Knut Hansson frå Tuland og Marta Eriksdotter frå Langeland (fødd 1818). Dei hadde gifta seg i 1841, og var brukarar på Nordre Tuland. Produksjonsoppgåvene i folketelinga 1865 viser at det var eit heller lite gardsbruk, med to kyr.   Les mer …

Faksimile fra Aftenposten 21. mars 1928. Utsnitt av nekrolog over Anton Olsen.
Anton Olsen (født 11. februar 1855 på Nøtterøy, død 18. mars 1928 på Slagen ved Tønsberg) var lege. Han virket en rekke steder i landet, lengst og sist var han distriktslege i Nord-Aurdal. Han var en periode også ordfører i Svelvik. Ved folketellingen for Nord-Aurdal for 1910 er Anton Olsen, kona og tre barn registrert på adressen Lundene.   Les mer …

Alfhild Hovdan fotografert i siste halvdel av 1940-tallet.
Foto: Ukjent/Oslo Museum.

Alfhild Hovdan (født i Kristiania 13. september 1904, død 20. februar 1982) var journalist og reiselivskvinne. Gjennom over 40 år var hun en fargerik og markert turistsjef i Oslo, hvor hun blant annet tok initiativet til sending av årlige juletre fra Oslo til London. Under andre verdenskrig var hun motstandskvinne, og satt på Grini før hun kom seg over til Stockholm, hvor hun ble tilknyttet den norske legasjonen.

Under krigen kom hun tidlig med i det sivile motstandsarbeidet i det såkalte 2A-nettverket, som blant annet organiserte kurer- og fluktruter. Etter arrestasjon og et kort opphold på Grini, flyktet hun i april 1942 til Sverige, der hun ble ansatt ved den norske legasjonen. Her var hun til 1944, da hun måtte gå etter at hun hadde skrevet en rapport om Milorg og Nygaardsvolds-regjeringen i London, der hun kritiserte dem for en passiv motstandspolitikk. Rapporten kom på avveie, og tyskerne fikk trykket den som propagandastoff i norsk presse. I 1944 var hun med og startet flyktningteateret Fri norsk scene i Sverige.   Les mer …

Kristoffer Aarholt
Foto: Norske skolefolk (1952)
Kristoffer Aarholt (født 3. april 1883 i Stokke, død 28. august 1954) var lærer, kirkesanger og lokalpolitiker på Tjøme.

Han var sønn av lærer og gårdbruker Hans Christoffer Aarholt (1857-1924) og Alvilde f. Iversen, Årholt i Stokke. Kristoffer Aarholt tok realartium i 1904 og forberedende prøve samt lærerprøva året etter (ved Kristiania lærerskole). Også søstrene Halldis og Line Aarholt ble lærere.

Aarholt ble ansatt som lærer ved Fredheim skole på Tjøme i 1912, etter å ha arbeidd kortere tid ved forskjellige skoler. Fra 1916 var han førstelærer ved Fredheim.

Kristoffer Aarholt hadde ei lang rekke tillitsverv. Han satt rundt 20 år i herredsstyret og formannskapet på Tjøme, han var kommunerevisor og formann i Tjøme Sparebanks forstanderskap og dessuten medlem av menighetsrådet.   Les mer …

Vrengen bru og Vrengensundet sett fra Tjøme. Dagens bru er fra 1981.
Foto: Stig Rune Pedersen (2012)

Vrengen bru (offisielt navn, men gjerne kalt Vrengenbrua) i Færder kommune i Vestfold går over Vrengensundet mellom øyene Nøtterøy og Tjøme. Fram til 2018 var sundet også grense mellom kommunene Nøtterøy og Tjøme. Brua er 465 meter lang, største spenn er 171 meter, seilingshøyden er 27 meter. Veien som går over brua er fylkesvei 308 (Gulli - Verdens Ende).

Dagens Vrengen bru er fra 1981. Den erstattet en eldre bro fra 1932 over sundet, som igjen hadde erstattet en enkel ferge, og gitt Tjøme fastlandsforbindelse til Tønsberg via Nøtterøy. Den gamle brua, som ble åpnet av kong Haakon VII, ble revet i 1983.   Les mer …

Færder fyr i 2008
Foto: Ole Gaasø

Lille Færder fyrstasjon, oftest bare kalt Færder fyr (også skrevet Ferder), er et fyr på Lille Færder, den midterste av tre øyer kalt Tristeinene i Færder kommune i Vestfold. Det ligger ytterst i Oslofjorden, og markerer grensa mellom fjord og hav. Det første fyret på stedet ble reist i 1697. Området er svært værhardt med farlige farvann, og fyret har derfor vært av stor betydning for sjøfarendes sikkerhet.

Det første fyret sto på Store Færder, nord for dagens fyr. Det ble reist av Jacob Christian Wølner (1660–1708) fra Drammen, og var først i hans eie og deretter forpaktet bort som et privat fyr. For retten til å drive fyret måtte han betale en avgift på 50 riksdaler for kongebrevet. Dette ga ham også rett til å kreve inn kull fra skipsfarten. Fyret var rett og slett en åpen, smidd fyrgryte hvor det ble brent kull. I løpet av et år gikk det med rundt 540 tønner kull. I 1799 tok myndighetene over, og i 1802 sto et tårn med lykt klart. I 1852 ble dette erstattet av et linseapparat og petroleumsdrevne fyrlamper i et nytt tårn.   Les mer …
 
Se også


 
Eksterne ressurser
Forside:Færder kommune/Eksterne ressurser
 
Kategorier for Færder kommune
ingen underkategorier
ingen underkategorier
Tjøme
ingen underkategorier
 
Andre artikler