 Johan K. Thuland Foto: Ukjent. Johan Knutsen Thuland (fødd 1862 i Fjaler i Sunnfjord, død?) var lærar, klokkar og norskdomsforkjempar. I ein tjueårsperiode budde og arbeidde han i Skjåk, og er der saman med Hans B. Osnes kjend som den fyrste typiske vestlandslæraren i bygda. Dei stod for venstrepolitikk, målsak, frilynt ungdomsarbeid og fråhald.
Thuland var fødd på garden Tuland i Guddal i det som den gongen var Ytre Holmedal prestegjeld og herad, i dag Fjaler kommune. Foreldra var Knut Hansson frå Tuland og Marta Eriksdotter frå Langeland (fødd 1818). Dei hadde gifta seg i 1841, og var brukarar på Nordre Tuland. Produksjonsoppgåvene i folketelinga 1865 viser at det var eit heller lite gardsbruk, med to kyr. Les mer …
 Faksimile fra Aftenposten 21. mars 1928. Utsnitt av nekrolog over Anton Olsen. (født 11. februar 1855 på Nøtterøy, død 18. mars 1928 på Slagen ved Tønsberg) var lege. Han virket en rekke steder i landet, lengst og sist var han distriktslege i Nord-Aurdal. Han var en periode også ordfører i Svelvik. Ved folketellingen for Nord-Aurdal for 1910 er Anton Olsen, kona og tre barn registrert på adressen Lundene. Les mer …
 Faksimile fra Aftenposten 20. juni 1955: Utsnitt av omtale av Ferner Jacobsen ved hans 70-årsdag. (født 20. juni 1885 på Nøtterøy, død 7. juli 1964) var forretningsmann, kjent for sin forretning innen herreklær i Stortingsgata i Oslo fra 1926. Han var prinsesse Astrids svigerfar. Ferner Jacobsen var sønn av los Johan Martin Jacobsen (1850-1907) fra Tjøme, sønn av smed Jacob Andreas Knudsen (1819-1868). I 1912 ble han gift med Ragnhild Olsen (1889-1966). De var foreldre til blant andre Johan Martin Ferner (1927-2015), gift med prinsesse Astrid (f. 1932). Barna antok fornavnet Ferner som slektsnavn ved Justisdepartementets bevilling i 1927. Kona tok Ferner som tillegg til etternavnet. Les mer …
 Kristoffer Aarholt Foto: Norske skolefolk (1952) (født 3. april 1883 i Stokke, død 28. august 1954) var lærer, kirkesanger og lokalpolitiker på Tjøme.
Han var sønn av lærer og gårdbruker Hans Christoffer Aarholt (1857-1924) og Alvilde f. Iversen, Årholt i Stokke. Kristoffer Aarholt tok realartium i 1904 og forberedende prøve samt lærerprøva året etter (ved Kristiania lærerskole). Også søstrene Halldis og Line Aarholt ble lærere.
Aarholt ble ansatt som lærer ved Fredheim skole på Tjøme i 1912, etter å ha arbeidd kortere tid ved forskjellige skoler. Fra 1916 var han førstelærer ved Fredheim.
Kristoffer Aarholt hadde ei lang rekke tillitsverv. Han satt rundt 20 år i herredsstyret og formannskapet på Tjøme, han var kommunerevisor og formann i Tjøme Sparebanks forstanderskap og dessuten medlem av menighetsrådet. Les mer …
 Vrengen bru og Vrengensundet sett fra Tjøme. Dagens bru er fra 1981. Vrengen bru (offisielt navn, men gjerne kalt Vrengenbrua) i Færder kommune i Vestfold går over Vrengensundet mellom øyene Nøtterøy og Tjøme. Fram til 2018 var sundet også grense mellom kommunene Nøtterøy og Tjøme. Brua er 465 meter lang, største spenn er 171 meter, seilingshøyden er 27 meter. Veien som går over brua er fylkesvei 308 (Gulli - Verdens Ende).
Dagens Vrengen bru er fra 1981. Den erstattet en eldre bro fra 1932 over sundet, som igjen hadde erstattet en enkel ferge, og gitt Tjøme fastlandsforbindelse til Tønsberg via Nøtterøy. Den gamle brua, som ble åpnet av kong Haakon VII, ble revet i 1983. Les mer …
 Færder fyr i 2008 Foto: Ole Gaasø Lille Færder fyrstasjon, oftest bare kalt Færder fyr (også skrevet Ferder), er et fyr på Lille Færder, den midterste av tre øyer kalt Tristeinene i Færder kommune i Vestfold. Det ligger ytterst i Oslofjorden, og markerer grensa mellom fjord og hav. Det første fyret på stedet ble reist i 1697. Området er svært værhardt med farlige farvann, og fyret har derfor vært av stor betydning for sjøfarendes sikkerhet.
Det første fyret sto på Store Færder, nord for dagens fyr. Det ble reist av Jacob Christian Wølner (1660–1708) fra Drammen, og var først i hans eie og deretter forpaktet bort som et privat fyr. For retten til å drive fyret måtte han betale en avgift på 50 riksdaler for kongebrevet. Dette ga ham også rett til å kreve inn kull fra skipsfarten. Fyret var rett og slett en åpen, smidd fyrgryte hvor det ble brent kull. I løpet av et år gikk det med rundt 540 tønner kull. I 1799 tok myndighetene over, og i 1802 sto et tårn med lykt klart. I 1852 ble dette erstattet av et linseapparat og petroleumsdrevne fyrlamper i et nytt tårn. Les mer … | 
