Forside:Tønsberg kommune

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge FYLKE: Akershus • Buskerud • Innlandet • Oslo • Telemark • Vestfold • Østfold KOMMUNE: Færder • Larvik • Holmestrand • Horten • Sandefjord • Tønsberg TIDLIGERE KOMMUNE: Re Om Tønsberg kommune Tønsberg er en kommune i Vestfold fylke. Kommunen besto fram til 1988 kun av selve Tønsberg by, men ble da utvidet med omlandskommunen Sem. Før sammenslåingen hadde Tønsberg 8 896 innbyggere, mens Sem hadde 21 948. I forbindelse med Solberg-regjeringas kommunereform ble Re kommune og grenda Vear i Stokke kommune overført til Tønsberg, med virkning fra 1. januar 2020.   Les mer ...   Smakebiter fra artikler Faksimile fra Moss Dagblad 23. november 1976; utsnitt av omtale av forfatterkveld på Rygge bibliotek med Ragnhild Magerøy, ledsaget av ektemannen. Ragnhild Magerøy (født 9. juli 1920 i Fræna, død 16. november 2010 i Tønsberg) var forfatter. Ragnhild Magerøy var datter av lærer og kirkesanger, senere gårdbruker Arnt Martin Magerøy (1879-1953) og Ragna Olea Kvaløy (1883-1960). Magerøy skrev hovedsaklig historiske romaner med stoff fra den nordiske mellomalderen og myter fra denne tida. Ofte tok hun for seg mindre kjente historiske skikkelser, som Gunnhild Gormsdotter (gift med Eirik Blodøks), Ingerid Ragnvaldsdotter (gift med Harald Gille) og sønnen hennes, biskopen Nikolas Arneson. Magerøy bidro til økt interesse for den historiske romanen på 1960- og 1970-tallet. Ragnhild Magerøy brukte historisk kildemateriale som verkene til P. A. Munch og dro på flere reiser for å samle bakgrunn til verkene sine, blant annet til Israel, Isle of Man, Skottland og Irland.   Les mer … Frederik Ingier (1805-1882) var sokneprest i Skedsmo fra 1849 til 1882. Frederik Ingier (født på gården Måstad i Ullensaker 11. februar 1805, død 28. juni 1882) var sokneprest i Skedsmo fra 1849 til 1882. Han var sønn av major Christopher Ingier (1756–1825) og Karen Schjeldrup Hals (død 1843), og var bror av Gjerdrum-prest Theodor Christian Krohg Ingier (1796-1874) og oberstløytnant Knud Martin Hals Ingier (1794–1871). Ingier ble gift i 1826 med Sara Charlotte Ording (født 28. september 1804) fra Skien. Paret fikk seks barn. Ingier ble uteksaminert fra Christiania Katedralskole i 1822, og ble teologisk kandidat i 1825. I 1826 ble han kateket i Skien og førstelærer ved borgerskolen der. Han ble i 1831 sokneprest i Vinje, i 1839 i Ramnes og i Skedsmo i 1849. I 1859 ble han prost på Nedre Romerike. Ved siden av preste- og prosteembetet utførte Ingier omfattende studier i patristikk (studium av kirkefedrene). Han ble karakterisert som en av tidens mest lærde prester.   Les mer … Cecilia Christina Schøllers store prestisjeprosjekt var Stiftsgården i Trondheim, som hun lot oppføre som enke. Foto: Alf Schrøder Cecilia Christina Schøller (født Sidsel Kristine Frølich 16. mars 1720 i Tønsberg, død 17. april 1786 i København) var en av Trondheims rikeste personer. Hun kjøpte av kongen i 1776 tittelen geheimerådinne, ikke som hustru av en geheimeråd, men i eget navn, og ble dermed den høyest titulerte kvinne i Norge på slutten av 1700-tallet. Hun lot oppføre Stiftsgården i Trondheim, et av Nordens største trepaléer. Hun var datter av offiser Johan Frederik Frølich (1681–1757) og Hilleborg Frølich f. Wittberg (d. 1771). Faren tilhørte slekta Frølich, mens mora var fra en dansk høyadelsslekt. Cecilia Christina, eller Sidsel Kristine som hun ble døpt, var det tredje av sju barn. Den 18. september 1742 gifta hun seg med Stie Tønsberg Schøller (1700–1769). Hun var 22 år gammel, mens han var 42 år og enkemann. Hans første ekteskap var med Elisabeth Angell, som døde i 1742. Ekteskapet var typisk for det øvre sjikt i Trondheim; slekta Schøller var først forent med slekta Angell gjennom ekteskap, og så ble den forent med slekta Frølich.   Les mer … Klåstadskipet er ein norrøn knarr som blei funni ganske nært den historiske kaupangen Skiringssal. Skipet hadde forlist, trulig ute i Vikskilen, og drivi innover Klåstadkilen der det gikk ned med lasta si — brynestein-emne frå brynesteinsbrotet i Eidsborg. Sidan skipet forliste ein gong mot slutten av vikingtida har landet stigi to meter i området, så skipet blei funni på eit jorde i 1893. Skipet blei utgravi først i 1970 under leiing av Arne Emil Christensen. Dei bevarte delane inkluderer kjølen på 16,25 meters lengde så vel som store delar av babord side. Stamnane er ikkje bevart, men det blir berekna at totallengda var dryge 20 meter mellom stamnane, og breidda er berekna til 4,5 meter. Fartøyet er klinkbygd, og det er keipar til roing. Treverket er mest eik, men dei øvste bordgangane er av furu og toppbanda av bøk. Klåstadskipet er dendrokronologisk datert til ca. 998. Det er utstilt på Slottsfjellsmuseet i Tønsberg.   Les mer … Hans Jacobsson Lo, nevnt mellom 1554 og 1580, var lagmann i Skien fra 1567 og deretter i Tønsberg fra senest 1573. Hans Jacobsson Lo var fra Lo i Øvre Eiker og medlem av den slekta som slektshistorikerne har kalt Lo-slekta. Eldre litteratur har hevdet at Hans Jacobsson Lo var gift med Ambjørg Olufsdatter, men ettersom «hustru Ambjørg» opptrådte på egne vegne i 1572 - og følgelig var enke på det tidspunktet - kan hun ikke ha vært gift med Hans Jacobsson Lo. Etter Hans Jacobsson Lo er det bevart ei notatbok, der han blant annet har navngitt barna sine, Mads (f. 1564), Åste (f. 1566), Margrete (f. 1568) og Jacob (f. 1571). Blant disse ble Mads Hansen Lo sogneprest i Tjølling og ei av døtrene ble trolig gift med lensmannen Morten Hovland samme sted. Det har vært antatt at denne dattera var Åste, og at Margrete var gift med Nils Mattisson på Skjerven, men dette er ikke bevist.   Les mer … Oseberghaugen. Foto: Stig Rune Pedersen (2012) Oseberghaugen er betegnelsen på en gravhaug fra vikingtiden i Slagendalen i Tønsberg kommune i Vestfold, langs fylkesvei 460 (Romsveien). Haugen har i dag navn etter gården den ligger ved (Oseberg), men ble før utgravningene i 1904 kalt Revehaugen. Etter forberedende undersøkelser i 1902-03 ble det foretatt arkeologiske utgravninger i 1904. Man fant to kvinner gravlagt i et vikingskip, en såkalt dronninggrav, sammen med en rekke kunst- og kulturgjenstander. Funnet kalles gjerne det rikeste fra vikingtiden i Norge. Undersøkelser viser at haugen ble anlagt ca. 834, men gjenstandene er sannsynligvis noe eldre.   Les mer …		Se også Bibliografi: Tønsberg kommune Arbeidsoppgaver   Kategorier for Tønsberg kommune Tønsberg kommune Ramnes ingen underkategorier Re Våle Sem (Tønsberg) Vallø Tønsberg gamle kirkegård ingen underkategorier Tønsberg nye kirkegård ingen underkategorier Avisklipp fra Tønsbergs Blad ingen underkategorier Vallø ingen underkategorier Våle ingen underkategorier   Andre artikler Elias Olsen Kleven Våle kommune Sem kirke Vallø saltverk Sem stasjon Marianne Bremnes Saborg/Vestfold Loggen kystlag Claudia Olsen Oscar Hytten Tønsberg kystkultursenter Astrid Julsrud Theodor Julius Børresen Olav Trygvasons gate (Tønsberg) Einar H. Schiørn Borregaten (Tønsberg) Arthur David Hjelm Larsen Iver Hansen Hvid Jørn A. Løvland Lillian Krona Arnold Gerhard Dybsjord Trygve Lavik (f. 1898) Jørgen Herman Meinich (1868–1948) Rikke Apenes Cecilia Christina Schøller (1720–1786) Bjerkely kirke Inga Eckdahl Ila Auto (band) Gustav Conrad Hansen Blanca av Namur