 Helland ca. 1950 Foto: Norske gardsbruk (fødd 17. november 1830 i Skafså, daud 17. oktober 1918) var hagebrukar. På nedre Haugane fekk ho planta ein større frukthage med i alt 99 epletre, dei fleste hadde ho sådd i potter som frø. For frukthagen på Haugane fekk ho sylvmedalje av Telemark Landbruksselskap. Ho fekk og fleire påskjøningar for mellom anna veving. I 1861 var Lindeman i Fyresdal og skreiv ned 5 melodiar etter Marjit Jermundsdatter Haugene. Les mer …
 Abraham Berge, her med tildelt storkors av St. Olavs Orden i forbindelse med at han gikk av som statsråd i 1912. (født i Lyngdal 20. august 1851, død i Tønsberg 10. juli 1936) var lærer, gårdbruker, embetsmann og politiker ( V, FV). Han var statsråd i flere regjeringer, og statsminister 1923-1925. Han var lokalhistorisk interessert, og sto sentralt i oppbyggingen av det organiserte lokalhistoriske arbeidet på begynnelsen av 1900-tallet. Berge var født og oppvokst i Lyngdal kommune i Vest-Agder. Han var sønn av arbeider Johan Tobias Johnsen Bergemoen (1813-1883) og Helene Andreasdatter Kvalsvig (1810-1897), og ble gift i 1875 med Anne Elisabeth, født Kylleberg (1847-1917). Hun var datter av gårdbruker og los Tønnes Elias Pedersen Kylleberg og Elise Severine Olsdatter. Les mer …
 Avholdsfolkets pressefond trykket dette postkortet med Johan Hvidstens portrett. Dette kortet gikk til en mor på morsdagen 28. februar 1928. (født 27. januar 1877 på Hvitstein i Ramnes, død 28 juli 1953 i Oslo) ble en særs engasjert avholdsmann som fikk posisjoner som redaktør, venstrepolitiker og «arbeidsledighetsinspektør». Avholdssaken så å si «tok ham» allerede som ung mann, da han møtte sin tilkommende på et avholdsmøte i Skien der han da arbeidet som lærling i boktrykkerfaget. Ved tilfeldigheter kom han til å få en karriere som journalist og redaktør før han både gjennom sitt engasjement som avholdsmann og organisasjonsmann med et vinnende vesen, kom over i det offentlige hvor han som landets første arbeidsdirektør skapte seg stor respekt innenfor det politiske Norge. Selv forble han en ekte liberaler - og holdt seg til partiet Venstre. Les mer …
 Øvre Langgate i Tønsberg (2012). Nr. 69 til venstre i bildet. Hakekorsbrannen i Tønsberg betegner en hendelse i Tønsberg 17. mai 1933. Et hakekorsflagg som var heist utenfor det tyske konsulatet i Øvre Langgate 69, ble satt i flammer, og det hele endte med at tre ungdommer måtte sone 24 dager hver i fengsel.
17. mai morgen hadde den tyske konsulen i Tønsberg, Jac. O. Lyngaas, fått ordre, visstnok undertegnet av Adolf Hitler selv, om å heise hakekorsflagget utenfor konsulatet. Lyngaas utførte sin ordre. I Tønsberg hadde man alt fått med seg at nazistene holdt venstreradikale krefter nede ved arrestasjoner og andre virkemidler, og det var spesielt folk som sympatiserte med sosialdemokratene og kommunistene som ble provosert av flaggheisingen. Les mer … | 
