Forside:Tønsberg kommune

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge FYLKE: Akershus • Buskerud • Innlandet • Oslo • Telemark • Vestfold • Østfold KOMMUNE: Færder • Larvik • Holmestrand • Horten • Sandefjord • Tønsberg TIDLIGERE KOMMUNE: Re Om Tønsberg kommune Tønsberg er en kommune i Vestfold fylke. Kommunen besto fram til 1988 kun av selve Tønsberg by, men ble da utvidet med omlandskommunen Sem. Før sammenslåingen hadde Tønsberg 8 896 innbyggere, mens Sem hadde 21 948. I forbindelse med Solberg-regjeringas kommunereform ble Re kommune og grenda Vear i Stokke kommune overført til Tønsberg, med virkning fra 1. januar 2020.   Les mer ...   Smakebiter fra artikler Olsen Nauen klokkestøperi ble etablert 1844 ved Nauen gård i Sem i dagens Tønsberg kommune, og eksisterer fortsatt på samme sted. Dagens støperibygning er fra 1925. Foto: Stig Rune Pedersen (2012) Olsen Nauen klokkestøperi, Åshaugveien 168, 3157 Barkåker er en metallbedrift ved Nauen gård i Sem i Tønsberg kommune, mest kjent for sin produksjon av kirkeklokker og klokkespill. Fra rundt 1915 har bedriften vært landets eneste klokkestøperi. Den har i dag (2026) seks ansatte, inklusive eier og daglig leder. Pr. 2018 var det støpt rundt 3350 kirkeklokker og klokkespillklokker ved bedriften. Historikk Verkstedet omkring 1900. Foto: fra Ole Christian Olsen Nauen Starten En ferdig støpt klokke er tatt ut av støpeformen (engangsform). «Kåpa» av stål henger bak. Klokka støpes opp/ned og den røde pilen markerer en av «materne», dvs åpningene som ettermater støpen med smeltet metall da den flytende klokkebronsen krymper rundt 1,5% under avkjølingen. Slik unngår en små porer i slagringen (den tykkeste delen nederst på klokken hvor kolven slår) og gir en maksimal tetthet av klokkegodset, som fører til maksimal klangfylde og tid med etterklang. Restmetallet i materne kappes av og klokken pusses etter at det har herdet. Foto: Olsen Nauen klokkestøperi gjennom seks generasjoner 175 år, s. 146 Bedriften ble etablert i 1844 av smeden Ole Olsen, født 1802 i Hole på Ringerike, død 1889. I 1827 tok Olsen borgerskap i Tønsberg som smedmester og kobberslager, og i 1840 kjøpte han gården Nauen hvor han videreførte gårdsdriften som ved overtakelsen hadde en hest, fire kuer, fem sauer, en gris. Han etablerte bedriften i 1844 og fra starten leverte han blant annet kubjeller og dirkefrie låser. I siste halvdel av 1800-tallet ble også dombjeller, hestevekkere, gårdsklokker, skipsklokker, småklokker og mortere også vanlige varer som bedriften leverte. Kirkeklokker Utdypende artikkel: Kirkeklokker I 1846 fikk han sine første bestillinger på kirkeklokker, til Mo kirke i Telemark og Borre kirke i Vestfold. Han leverte også tidlig klokker til Svend Foyns hvalfangerskuter.   Les mer … Faksimile fra Moss Dagblad 23. november 1976; utsnitt av omtale av forfatterkveld på Rygge bibliotek med Ragnhild Magerøy, ledsaget av ektemannen. Ragnhild Magerøy (født 9. juli 1920 i Fræna, død 16. november 2010 i Tønsberg) var forfatter. Ragnhild Magerøy var datter av lærer og kirkesanger, senere gårdbruker Arnt Martin Magerøy (1879-1953) og Ragna Olea Kvaløy (1883-1960). Magerøy skrev hovedsaklig historiske romaner med stoff fra den nordiske mellomalderen og myter fra denne tida. Ofte tok hun for seg mindre kjente historiske skikkelser, som Gunnhild Gormsdotter (gift med Eirik Blodøks), Ingerid Ragnvaldsdotter (gift med Harald Gille) og sønnen hennes, biskopen Nikolas Arneson. Magerøy bidro til økt interesse for den historiske romanen på 1960- og 1970-tallet. Ragnhild Magerøy brukte historisk kildemateriale som verkene til P. A. Munch og dro på flere reiser for å samle bakgrunn til verkene sine, blant annet til Israel, Isle of Man, Skottland og Irland.   Les mer … Theodor Kielland. Fra boka Asker, utgitt 1917. Paul Gabriel Theodor Kielland (født 20. mai 1843 i Hå i Rogaland, død 27. februar 1911) var prest. Etter teologisk embetseksamen i 1868 var han en periode misjonsarbeider i Afrika, før han begynte sin prestegjerning i Norge, hvor han var prest i Ramnes, Rollag, Tinn, Flekkefjord og Asker. Theodor Kielland er gravlagt på Asker kirkegård. Tittelen Sogneprest til Asker er benyttet på gravminnet.   Les mer … Vallø i april/mai 1945 etter bombeangrepet. På kvelden den 25. april 1945 tok 107 Lancaster og 12 Mosquito bombefly fra Bomber Commands femte gruppe av fra sin base ved Lincolnshire i England. Målet for deres bomber var den dagen oljeraffineriet på Vallø. Den lille halvøya Vallø, som den gangen tilhørte Sem kommune, ligger kun noen få kilometer fra Tønsberg og har en lang industrihistorie som strekker seg helt tilbake til 1700-tallet. I 1899 ble A/S Petroleums- & Maskinoljeraffineri etablert som Norges første raffineri på Vallø og var ved invasjonen i 1940 et moderne og unikt anlegg i skandinavisk sammenheng. Den tyske okkupasjonsmakten så raskt verdien av dette anlegget og bygde ut en rekke forsvarsstillinger, bunkre og minefelt for å beskytte området mot angrep og sabotasje. Så sent i krigen som vinteren 1944/1945, så var tyskernes tilgang på råolje svært begrenset, men Vallø mottok allikevel, i aller største hemmelighet, flere mindre leveranser av olje i denne perioden. Ifølge etteretningsrapporter mottok Vallø 18000 tonn råolje mellom juni 1944 og april 1945, og at tankene var mer eller mindre tomme april 1945.   Les mer … Carl Johan Michelet. Carl Johan Michelet (født på Blaker skanse 25. juli 1826, død 30. januar 1902 på Presterød ved Tønsberg) var jurist, embetsmann og Høyre-politiker. Michelet ble tildelt flere ordener, og Amtmann Michelets vei i Larvik er oppkalt etter han. Han var sønn av generalmajor Christian Frederik Michelet (1792-1874) og Edle Michaeline f. Rasch (1804-1892). Michelet-familien var en framtredende embetsmannsslekt som kom til Norge fra Frankrike i 1644 med Hannibalfeiden.   Les mer … Hans Jacobsson Lo, nevnt mellom 1554 og 1580, var lagmann i Skien fra 1567 og deretter i Tønsberg fra senest 1573. Hans Jacobsson Lo var fra Lo i Øvre Eiker og medlem av den slekta som slektshistorikerne har kalt Lo-slekta. Eldre litteratur har hevdet at Hans Jacobsson Lo var gift med Ambjørg Olufsdatter, men ettersom «hustru Ambjørg» opptrådte på egne vegne i 1572 - og følgelig var enke på det tidspunktet - kan hun ikke ha vært gift med Hans Jacobsson Lo. Etter Hans Jacobsson Lo er det bevart ei notatbok, der han blant annet har navngitt barna sine, Mads (f. 1564), Åste (f. 1566), Margrete (f. 1568) og Jacob (f. 1571). Blant disse ble Mads Hansen Lo sogneprest i Tjølling og ei av døtrene ble trolig gift med lensmannen Morten Hovland samme sted. Det har vært antatt at denne dattera var Åste, og at Margrete var gift med Nils Mattisson på Skjerven, men dette er ikke bevist.   Les mer …		Se også Bibliografi: Tønsberg kommune Arbeidsoppgaver   Kategorier for Tønsberg kommune Tønsberg kommune Olsen Nauen klokkestøperi ingen underkategorier Ramnes ingen underkategorier Re Våle Sem (Tønsberg) Olsen Nauen klokkestøperi Vallø Tønsberg gamle kirkegård ingen underkategorier Tønsberg nye kirkegård ingen underkategorier Avisklipp fra Tønsbergs Blad ingen underkategorier Vallø ingen underkategorier Våle ingen underkategorier   Andre artikler Klokkemuseum Nauen Ole Christian Olsen Nauen (1939–2024) Slaget på Re 1177 Tønsberg gamle kirkegård Christopher Knudsen Ole Heide Aas (1863–1941) Paulus Runde Nøtterøy Stoltenbergs gate (Tønsberg) Asgeir Theodor Ditlef Larsen Hvalfangervise Olaf Asperheim-Larsen Gunnar Bye Emma Theodora Larsen Olga Kristoffersdatter Thor-Erik Rødland Øyvind Brodersen Lagmenn i Tønsberg Klemens Sørensen Wedel Frode Gran Eriksen Lorentz Hoffmann (d. 1811) Emilie Thorine Larsen Slottsfjellsmuseet Axel Marthinsen (1881–1941) Mikkel Fuglseth Sigfred Flaa Johannes Andersen Dahlstrøm Theodor Wilhelm Holmsen (1902–1993) Alf Zetlitz Alexander Bredstrøm Ansberg