Helland ca. 1950 Foto: Norske gardsbruk
Margit Gjermundotter Haugan (fødd 17. november 1830 i Skafså, daud 17. oktober 1918) var hagebrukar. På nedre Haugane fekk ho planta ein større frukthage med i alt 99 epletre, dei fleste hadde ho sådd i potter som frø. For frukthagen på Haugane fekk ho sylvmedalje av Telemark Landbruksselskap. Ho fekk og fleire påskjøningar for mellom anna veving. I 1861 var Lindeman i Fyresdal og skreiv ned 5 melodiar etter Marjit Jermundsdatter Haugene. Les mer …
Johannes Winding Harbitz Foto: Ukjent, hentet fra Johnsen 1952: Tønsbergs historie. 3:1. Tidsrummet 1814 - ca. 1880.
Johannes Winding Harbitz (født 26. desember 1831 i Askvoll, død 5. september 1917 i Aker) var skipsreder og politiker ( H). Han var skipskaptein 1859-1869 og drev deretter rederi i Tønsberg, hvor han også var ordfører i flere år. Harbitz var stortingsmann mellom 1880 og 1894, og var med i Emil Stangs andre regjering 1893-1895, først som medlem av statsrådsavdelingen i Stockholm, deretter som forsvarsminister og revisjonsminister. Johannes Winding Harbitz var født på Askvoll prestegård, der faren var prest på det tidspunktet. Les mer …
Det tidlige Tønsberg lens tolldistrikt omfattet alle ladestedene fra Sandebukta til Vrengen. I 1663 ble Holmestrand utskilt som eget tollsted, mens en ladeplass som Melsomvik fortsatte å utlaste trelast uten egne tollprivilegier. Her måtte skipperen innom tollboden i Tønsberg for å utkvittere lasten.
I den tidlige trelasteksportperioden fra 1500-tallet foregikk mye av utskipingen slik direkte fra stranda, men etter hvert som skogene langs kysten ble hugd ut måtte produksjonen skje innover i landet og trelasthandelen flyttet seg til byene i nærheten av store vassdrag. Da Tønsberg ikke har noen slike naturlige vassdrag (byen ble grunnlagt lenge før dette ble viktig)tapte den i konkurranse med de store trelastbyene rundt Oslofjorden: Drammen, Christiania og Halden. Tønsberg hadde allikevel en stor handelsflåte langt inn på 1700-tallet, men handelen ble faset over fra trelasthandel med Holland til småhandel med Danmark. Les mer …
Abraham Hesselberg fotografert ca. 1885. Foto: Carl Christian Wischmann/Oslo Museum.
Abraham Hesselberg (født 19. mars 1817 i Tønsberg, død 18. januar 1895) var opprinnelig skipsfører, men etablerte seg som forretningsmann i Kristiania på 1850-tallet. Sammen med blant andre Mads Ellef Langaard etablerte Hesselberg Frydenlunds bryggeri i 1859. Hesselberg var også med på å etablere Follum Træsliberi i 1873, også her sammen med blant andre Mads Langaard. Hesselberg var også en av de første aksjonærene i Nylands verksted.
Ved folketellingen for Christiania i 1865 er Hesselberg oppført som Kjøbmand med adresse Kirkegata 6. Ved folketellingen for Kristiania for 1885 er han oppført som grosserer på samme adresse, som er spesifisert som 6b. Les mer …
Abraham Berge, her med tildelt storkors av St. Olavs Orden i forbindelse med at han gikk av som statsråd i 1912.
Abraham Theodor Berge (født i Lyngdal 20. august 1851, død i Tønsberg 10. juli 1936) var lærer, gårdbruker, embetsmann og politiker ( V, FV). Han var statsråd i flere regjeringer, og statsminister 1923-1925. Han var lokalhistorisk interessert, og sto sentralt i oppbyggingen av det organiserte lokalhistoriske arbeidet på begynnelsen av 1900-tallet. Berge var født og oppvokst i Lyngdal kommune i Vest-Agder. Han var sønn av arbeider Johan Tobias Johnsen Bergemoen (1813-1883) og Helene Andreasdatter Kvalsvig (1810-1897), og ble gift i 1875 med Anne Elisabeth, født Kylleberg (1847-1917). Hun var datter av gårdbruker og los Tønnes Elias Pedersen Kylleberg og Elise Severine Olsdatter. Les mer …
|