Peder Christophersen (1845–1930)
.png)
Peder Christophersen, eller Peter, etter hvert kalt «Don Pedro» (født 28. mai 1845 i Tønsberg, død 18. august 1930 i Buenos Aires, Argentina) var forretningsmann, godseier, norsk generalkonsul og mesén. Han er kanskje den nordmann som har gjort seg mest gjeldende i Argentina, støttet norske aktiviter i Sørishavet og etableringen av stasjonen i Grytviken, og ga avgjørende assistanse til Roald Amundsens ekspedisjon til Sydpolen og sikret deres hjemkomst.
Bakgrunn
Han født i enkle kår som sønn av tollbetjent Ole Christophersen (1796–1878) og Tobine Christine Elligers Petersen (1806–1883). Han var i en søskenflokk på 11 barn, hvorav åtte vokste opp, hvorav mange av brørdrene slo seg opp i utlandet. Han var bror til skipsmegler i New York Anton Severin Christophersen diplomat og utenriksminister i årene 1908 til 1910 Wilhelm Christophersen, dansk generalkonsul i Montevideo Otto Thorvald Alexander Christophersen, grosserer og fabrikkeier i Kristiania Christian Eilert Rasch Christophersen (hvis konkurs innledet Kristianiakrakket i 1899) og diplomat Søren Andreas Christophersen som også bodde i Buenos Aires.
Han vokste opp i Nordbyen i Tønsberg og da han hadde fullført borgerskolen i byen hadde flere av brødrene allerede reist ut, og han flyttet 20 år gammel etter og arbeidet i broren Søren Andreas daværende skipsmeglerfirma i Cadiz i Spania.
Familie
I 1871 flyttet han 26 år gammel videre til Buenos Aires hvor han skulle bli boende resten av livet. Her etablerte han seg, som flere av brødrene, inne shipping og fikk raskt gode skussmål og hevdet seg i flere miljøer. Allerede året etter giftet han seg med barnebarn av Argentinas første president, Zulema Saavedra. De fikk et barn, men både barn og mor døde allerede i 1875. 17.1 desember 1885 giftet han seg igjen, denne gangen med Carmen Delia de Alvear (1858–1933), datter av senator Diego de Alvear og Teodolina Fernandez, og slik sønnedatter av også en president. De fikk sønnen Pedro og datteren Carmen, oppkalt etter foreldrene.
Virke
I Buenos Aires etablerte han seg, som flere av brødrene, innen shipping og fikk raskt gode skussmål og hevdet seg i flere miljøer. Han ble snart kalt «Don Pedro», og fikk de aller beste skussmål i sin samtid og ble en meget vellykket forretningsmann på egen hånd. Å være gift med to kvinner fra landets fornemste familier skadet på ingen måte karrieren.
Han sto for en videreutvikling skipsfartsforbindelsene med Europa, medvirket til at det ble mulig med båttrafikk på elvene og stod i spissen for utbygging av havnen i Buenos Aires. Han var president i handelskammeret og på børsen, og satt som formann i flere nasjonale komiteer som arbeidet med havne-, toll- og jernbanespørsmål, og han en framtredende rådgiver for vekslende regjeringer i maritime saker. I rundt 20 år var han generalkonsul for både Russland (1881–1902) og Danmark (1884–1902).
Gjennom sitt siste ekteskap ble han en betydelig landeier med et gods som utgjorde til sammen flere hundre dekar som han bestyrte. Også innen landbruk var han en foregangsmann som introduserte nye produkter og moderne vanningsanlegg.
Etter å ha fått opprettet den første dampskipsruten mellom Skandinavia og Argentina, trakk han seg ut av shipping. Mange nyankomne nordmenn til Argentina fikk i årenes løp hjelp av «Don Pedro» med arbeid og penger. 29. februar 1904 dannet han sammen med en svensk bankmann og en amerikansk forretningsmann det argentinske selskapet Compañía Argentina de Pesca som sørget for at hvalfangstpioneren Carl Anton Larsen (1860–1924) fikk opprettet den norske landstasjonen i Grytviken for hvalfangst i Sørishavet.
Særlig huskes Christophersen for sin bistand til Amundsen og hans sydpolferd som i praksis var konkurs da ekspedsjonen skulle hentes ut fra Hvalbukta på Sydpolen. Det hadde ikke vært mulig for «Fram» å hente Amundsen etter sledeturen til Sydpolen hvis ikke «Don Pedro» hadde fullfinansiert polarskutas ferd tilbake til Hvalbukta. I 1910 sørget han for både penger, proviant og brensel til ekspedisjonen. Amundsen hedret «Don Pedro» ved å oppkalle et fjell i Antarktis etter sin hjelper og redningsmann.
Da Amundsen gikk konkurs i 1924 kjøpte «Don Pedro», sammen med den norske sendemannen i Rio de Janeiro Fredrik Herman Gade Amundsens hjem Uranienborg i Svartskog av konkursboet. Dette var for å sikre eiendommen for Amundsen og de ga ham bruksretten til denne. Eiendommen ble av eierne gitt til staten etter Amundsens død og er i dag et museum.
Ettermæle
Christophersen ble utnevnt til en rekke norske og utenlandske ordener. I 1901 ble han utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden, forfremmet til kommandør av 1. klasse i 1909 og tildelt storkors i 1911 «for statsborgerlig fortjeneste og almennyttig virksomhet.» Dette kom i etterkant av at han hadde kommet Amundsen til unnsetning på Sydpolen.
- Utenlandske ordener
- storkors av den svenske Nordstjerneordenen
- kommandør av Dannebrogordenen
- offiser av den nederlandske Oranje-Nassau-ordenen
- kommandør av den italienske kroneorden
- kommandør av den spanske Isabella den katolskes orden
- ridder av den østerrikske Jernkroneordenen
- 2. klasse med stjerne av den russiske Sankt Stanislaus-ordenen
- 2. klasse med briljanter av den russiske Sankta Annas orden
- den brasilianske Roseordenen.
Ordensinsignen som be tildelt ham er utstilt i Frammuseet i Oslo.
Mount Don Pedro Christophersen i Dronning Maud Land er oppkalt etter Christophersen.
Christophersen var med på å finansiere utsmykningen av Universitetets aula i Kristiania i forbindelse med universitetets 100-års jubileum og utført av Edvard Munch.
Han sto bak en rekke anonyme gaver, sto bak byggingen av sjømannskirke i Buenos Aires i 1914 og et aldershjem i hjembyen Tønsberg.
Kilder
- Peder Christophersen i Norsk biografisk leksikon
- Peter don Pedro Christophersen, hos Follo museums sider om Uranienborg
- Christophersen, Peter i Hvem er hvem 1930, prosjekt Runeberg
- Larsen, Joar Hoel (2001). Don Pedro : Norges mest vellykkede emigrant. Oslo: Kagge. Digital versjon på Nettbiblioteket