Verdslig orden
Verdslig orden er et system for tildeling av anerkjennelser som belønning for sivile eller militære fortjenester. Ordet orden (la.: «klasse», «stand») brukes også som betegnelse på de ytre ordenstegn som følger med utnevnelse til en verdslig orden.
Opprinnelse
Opprinnelsen til dagens verdslige ordensvesen er middelalderens geistelige ridderordener. Verdslig ordener er et samfunn eller selskap av spesielt utvalgte medlemmer, og ledes av en stormester som er landets statsoverhode eller annen person utnevnt av statsoverhodet. Verdslige ordener blir også kalt fortjenstorden eller ridderorden. Ordensmedlemmene blir opptatt som belønning for særlige fortjenester.
Mange ordener er delt inn i klasser, utfra en hovedinndeling med storkors, kommandør og ridder. De to siste kan hver bli delt i to, som henholdsvis storoffiser/kommandør med stjerne på nivået over kommandør, og offiser/ridder av første klasse over ridder.
Bruk av ordenstegn
Ordensmedlemmene bærer sine ordenstegn vanligvis kun til gallaantrekk, og da helst ved formelle anledninger som statsbesøk. Ordensstegnene er i ordensbånd, hvor storkors bæres ved hoften i bredt bånd over skulderen, kommandørkors om halsen, ridderkors på brystet. De høyere klasser bærer dessuten en ordensstjerne (krasjan) på brystet. Høyeste klasse kan også ofte bære ordenstegnet i en ordenskjede. Noen ordener har egne ordensdrakter som brukes ved høytidelige anledninger. På uniform bæres ofte ikke selve ordenstegnet, bare et ordensbånd på spenne, og til sivilt antrekk er ordensminiatyrer blitt vanlige.
Diskusjon rundt ordensvesenet
I nyere tid er ordensvesenet helt eller delvis avskaffet, blant annet gjennom at det ikke deles ut til landets borgere. For eksempel bestemte Sveriges rikdag gjennom den svenske ordensreformen fra 1975, hvor viktige deler av det svenske ordensvesenet ble avskaffet, blant annet kongelige ordenene som statlig belønningssystem, ikke has tildelinger til svenske statsborgere og bare i sjeldne tikfeller til utlendinger, uten at dette kan sies å ha fått negative virkninger for Sveriges forhold til andre land.
I Norge har det også vært en visst politisk element rundt ordensvesenet, spesielt i unionstiden hvor ordenstildelinger hvor ordenstildelinger ble sett i en større politisk sammenheng. I nyere tid har ikke-sosialistiske regjeringer hatt tradisjon for å utnevne alle avgåtte statsråder som kommandører av St. Olavs Orden, noe sosialistiske regjeringer ikke har gjort.
I motstanden mot ordensvesenet kan det ligge flere elementer, blant annet et likhetsprinsipp hvor ingen skal på slik måte framheves på bekostning av andre. Tildelingssystemet er også slik at det kan hevdes at en ordenstildeling til en person avhenger av venner og kontakter vedkommende har hatt i sitt virke, mer enn at verdien av dette virket er så mye større enn for andre uten et slikt kontaktnett. Slik vil tildelingene kunne få en sosial slagside, fremme snobberi og klasseskille. Ordenstildelinger kan sees på som et utslag av forfengelighet og ønske om å bli framhevet. Mange har ikke slike behov og foreslåtte kandidater spørres derfor før en offisiell tildeling foretas, slik at en slipper offentlige avslag på en tildeling.
Norske dekorasjoner
De norske dekorasjonene og deres innbyrdes rangering, fastsatt ved kongelig resolusjon 11. juni 1943 med senere tillegg, senest 17. januar 2016. Flere av disse deles ikke ut lenger.
- Krigskorset med sverd
- Medaljen for borgerdåd (deles ikke ut lenger)
- Den Kongelige Norske St. Olavs Orden
- Den Kongelige Norske Fortjenstorden
- Haakon VIIs Frihetskors (deles ikke ut lenger)
- St. Olavsmedaljen med ekegren
- Medalje for edel dåd i gull
- Kongens fortjenstmedalje i gull
- St. Olavsmedaljen
- Krigsmedaljen
- Kongens fortjenstmedalje
- Forsvarets Medalje for Edel Dåd
- Haakon VIIs Frihetsmedalje (deles ikke ut lenger)
- Medalje for edel dåd i sølv
- Medaljen for Redningsdåd til Sjøs
- Nansenmedaljen for Fremragende Forskning
- Politiets Hederskors*
- Sivilforsvarets Hederskors*
- Forsvarets Hederskors *
- Forsvarsmedaljen med laurbærgren
- Politimedaljen med laurbærgren
- Sivilforsvarsmedaljen med laurbærgren
- Deltagermedaljen 9. april 1940 – 8. mai 1945
- Fortjenstmedaljen for Heimevernet/ Hæren/ Sjøforsvaret/ Luftforsvaret/ Etteretningstjenesten
- Den Norske Koreamedaljen (deles ikke ut lenger)
- Maudheimmedaljen (deles ikke ut lenger)
- Antarktismedaljen (deles ikke ut lenger)
- H.M. Kongens Erindringsmedalje i gull
- Kongehusets 100-årsmedalje (deles ikke ut lenger)
- Haakon VIIs Minnemedalje 1. oktober 1957 (deles ikke ut lenger)
- Haakon VIIs Jubileumsmedalje 1905-1930 (deles ikke ut lenger)
- Haakon VIIs Jubileumsmedalje 1905-1955 (deles ikke ut lenger)
- Haakon VIIs 70 årsmedalje (deles ikke ut lenger)
- Haakon VIIs 100-årsmedalje (deles ikke ut lenger)
- Olav Vs Minnemedalje 30. januar 1991 (deles ikke ut lenger)
- Olav Vs Jubileumsmedalje 1957 – 1982 (deles ikke ut lenger)
- Olav Vs 100-årsmedalje (deles ikke ut lenger)
- Kong Harald Vs jubileumsmedalje 1991-2016 (deles ikke ut lenger)
- H.M. Kongens Erindringsmedalje i sølv
- Forsvarsmedaljen
- Politimedaljen
- Sivilforsvarsmedaljen
- Forsvarets Medalje for Sårede i Strid
- Forsvarets Medalje for Internasjonale Operasjoner
- Politiets Medalje for Internasjonal Tjeneste
- Sivilforsvarets Medalje for Internasjonal Tjeneste
- Forsvarets Innsatsmedalje
- Forsvarets Operasjonsmedalje
- Forsvarets Vernedyktighetsmedalje
*) Dekorasjon nummer 17, 18, og 19 rangerer likt, men er ført opp i denne rekkefølgen etter ansiennitetsprinsippet.
Kilder
- Verdslig orden i Store norske leksikon
- Norske dekorasjoner, Kongehuset.no, besøkt 29. august 2019.
- Torgersen, Rolf Normann. Ordener. Utg. Nye Atheneum. 1987. Digital versjon på Nettbiblioteket.