Frammuseet

Frammuseet i 2008.

Foto: Marcin Szala

Frammuseet er et museum på Bygdøy i Oslo. Det er bygget opp rundt polarskipet «Fram», som er utstilt med sitt originale interiør. Museet skildrer også historiske polferder og polfarerne, spesielt Fridtjof Nansen, Otto Sverdrup og Roald Amundsen.

«Fram» ble bygget i 1892, med et skrog som var laget spesielt for å tåle presset fra ismassene i polarstrøk. Skipet ble brukt først under Nansens ekspedisjon til Nordpolen 1893–1896, deretter av Otto Sverdrup 1898-1902, og til sist under Amundsens ekspedisjon til Antarktis 1910-12.

Frammuseet ligger ved siden av Norsk Maritimt Museum og Kon-Tiki Museet.

Bakgrunn

Under første verdenskrig ble skipet liggende og forfalle, men mot slutten av 1920-åra begynte et arbeid for å bevare skipet. Det ble etter hvert bestemt at et museum skulle reises på Bygdøy, og i 1935 ble skipet trukket på land der. Museet ble så fullført rundt skipet, og det ble offisielt åpnet 20. mai 1936 med Kongen og Kronprinsen til stede. Arkitekt for bygget var Bjarne Tøien.

Et eget vernebygg for polarskipet Gjøa, ved siden av Frammuseet, ble offisielt åpnet 12. juni 2013 av kong Harald V og statsminister Jens Stoltenberg. Det er underjordisk adgang til Gjøabygget via Frammuseet. Gjøa var det første skipet som seilte gjennom hele Nordvestpassasjen, under ledelse av Roald Amundsen 1903-06.

Om åpningen av Frammuseet 20. mai 1936

Faksimile fra Aftenpostens aftennummer 20. mai 1936: Utsnitt av omtale av Frammuseets åpning tidligere samme dag.

Frammuseet (eller Fram-huset, som det da ble kalt) ble offisielt åpnet 20. mai 1936, med kong Haakon VII og kronprins Olav til stede.

Aftenposten omtalte begivenheten i sin aftenutgave samme dag (utdrag):

Det så ut til å bli regn like før den høitidelige åpning av Fram-huset, men i siste øieblikk brøt solen så vidt gjennem, og det blev den rette åpningsstemning, da Kongen og kronprinsen kom bilende klokken 12.30.

I et antall av et par hundre hadde de spesielt innbudte innfunnet sig, alt hvad vi har av polarfarere og polarforskere, folk som kaptein Wisting, major Isachsen, kommadørkaptein Scott-Hansen, general Diecthrichson, dosent Hoel, alle tiders polarkokk Lindstrøm, Fram-maskinisten H. B. Olsen, foruten en hel rekke autoriteter fra Oslo og Aker. Dessuten Fridtjof Nansens bror, advokat Alex. Nansen, fru Sigrun Nansen og kaptein Traung, Gøteborg.

Arkitekt Tøiens monumentale Fram-hus gav hele høitideligheten en verdig ramme og på den gamle stolte polarskutes dekk foregikk så selve høitideligheten med at de først blev slått på Frams skipsklokke og Fram-komiteens energiske formann gjennem flere år, direktør Knud Ringnes, holdt så åpningstalen. … Direktøren bad til slutt alle å minnes de menn, som hadde fulgt skuten både lengst syd og lengst nord, og han bad Wisting trede frem og slå tre slag på skipsklokken.

Dermed var den enkle, men verdige høitidelighet forbi, og Kongen og Krinprinsen blev fulgt rundt ned i skuten av komiteens formann og den øvrige Framkomité med kaptein Wisting som den særlige sakkyndige på området

Om åpningen av Gjøabygget 12. juni 2013

Gjøabygget, ved siden av Frammuseet, ble offisielt åpnet 12. juni 2013. Dette bildet er tatt noen få dager etter åpningen.

Foto: Stig Rune Pedersen (2013)

Gjøabygget, oppført for polarskura «Gjøa» ved siden av Frammuseet, og som en del av dette museet, ble offisielt åpnet 12. juni 2013 med kong Harald V og statsminister Jens Stoltenberg til stede. Statsminister Stoltenberg holdt åpningstalen (utdrag, med kilde regjeringen.no):

Gratulerer med dagen! Endelig har polarskuta Gjøa fått et verdig hjem! Det er en stor begivenhet. Gjøa er et stolt eksempel og uttrykk for heltedådene som er en del av Norges identitet. ...

Roald Amundsen – og hans mannskap på seks – ble de første til å seile gjennom hele Nordvestpassasjen i én ekspedisjon. ... Roald Amundsen hadde ikke et imperium bak seg, men han hadde vilje og evne til å lære, og til å tilpasse seg skiftende klima og leveforhold. … Erfaringene fra Amundsens første store bragd – med Gjøa gjennom Nordvestpassasjen – var svært viktig for ekspedisjonen til Sydpolen. ….

Roald Amundsens ferd med Gjøa var ikke bare en spektakulær sjøreise gjennom ukjente og islagte farvann. Det var også en vitenskapelig ekspedisjon som fastslo den magnetiske Nordpolens beliggenhet. Ekspedisjonen var med på å virkeliggjøre polarfarernes og samtidens visjoner om å vinne ny kunnskap. … Roald Amundsens bedrifter gjorde oss stolte som nasjon.

Men – dessverre – har vår behandling av Gjøa gitt langt mindre grunn til stolthet. Det retter vi på nå. Det er gledelig at Norsk Sjøfartsmuseum og Framkomitéen i 2009 vedtok å bygge et vernebygg for Gjøa. Av samme type som huser polarskuta Fram. I dag kan vi innvie det flotte resultatet. Et stort prosjekt, av nasjonal betydning, er fullført. Takk til alle gode krefter som har bidratt.

Galleri

Aftenposten 12. mai 1905: Omtale av Gjøa-ekspedisjonen.
«Fram» på land. Framhuset blir bygget.
Foto: Anders Beer Wilse/Nasjonalbiblioteket (1936).
«Fram» i det nye Framhuset.
Foto: Anders Beer Wilse/Nasjonalbiblioteket (1936).
Skilt ved Nansens lugar på Fram.
Foto: Stig Rune Pedersen
Skilt ved Amundsens lugar på Fram.
Foto: Stig Rune Pedersen
Sydpolmonumentet på Bygdøy fra 2011 ligger ved Frammuseet.
Foto: Stig Rune Pedersen
Polarskipet «Gjøa» fotografert utendørs ved Frammuseet i 2008.
Foto: Stig Rune Pedersen
Nytt vernebygg for Gjøa under bygging i 2012. Bygget ble åpnet 12. juni 2013.
Foto: Stig Rune Pedersen
Nytt vernebygg for Gjøa nær ferdigstillelse våren 2013.
Foto: Stig Rune Pedersen
Roald Amundsens kahytt. Frammuseet. Foto: Nasjonalmuseet.
Roald Amundsens kahytt. Frammuseet. Foto:Nasjonalbiblioteket