Fredrik Herman Gade (1871–1943)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Portrett av Gade i Roald Amundsens hjem Uranienborg, merket «Et fotografi av minister Gade.»
Foto: Follo museum

Fredrik Herman Gade, også omtalt som Herman Gade (født 12. august 1871 i Christiania, død 20. februar 1943 utenfor Paris) var opprinnelig en advokat i Chicago, men ble senere diplomat for den norske utenrikstjenesten og sendemann i Brasil. Han er for ettertiden også kjent som en av Roald Amundsens velgjørere.

Bakgrunn

Han vokste opp på Frogner hovedgård som sønn av Gerhard Gade (1834–1909) og amerikanskfødte Helen Rebecca Allyn fra Maine. Faren var jurist, USAs konsul i Christiania og siste private eier av Frogner hovedgård.

Amerikansk statsborger

I 1888 utvandret han med familien til morens hjemland USA hvor han tok bachelorgrad i Arts i 1892 og Law (juss) fra Harvard University i 1895. Han arbeidet deretter som privatpraktiserende advokat i Chicago i Illinois. På denne tiden fikk han amerikansk statsborgerskap.

Han giftet seg i 1897 med Alice Garfield King (1871–1938) fra Chicago og de fikk barna Gerhard (f.1898) og Alice King (f. 1899) og etablerte seg i det lille stedet Lake Forest ved Michigansjøen, nord for Chigaco og rett sør for grensen til Wisconsin.

I Lake Forest var han ordfører i årene 1903 til 1906 og 1909 til 1910, men han hadde sin advokatvirksomhet inne i Chicago. Etter unionsoppløsningen i 1905 ble han fra nyttår 1906 norsk konsul i Chicago, et verv som knyttet ham mer til Norge og som han hadde fram til han vendte tilbake til Norge i 1910.

Gadesaken

Familien bodde i tredje etasje i Bygdøy allé 1 ved Solli plass mens de ventet på nok botid i Norge.
Foto: Amanda Pedersen (2013).

Unionsoppløsningen gjorde at han ønsket å gjøre en innsats for den nye, selvstendige staten og være med på å bygge opp et diplomatisk korps. Han arbeidet for å kunne få noen aktuelle stillinger for Norge, og våren 1910 ble det stilt i utsikt for ham å bli legasjonssekretær i Washington, og at som norskfødt ikke skulle medføre problemer å få tilbake statsborgerskapet.

Han avviklet derfor sin virksomhet i Chicago og vendte tilbake til Norge 23. oktober samme år for å gå inn i diplomatisk tjeneste for Norge. Dette var imidlertid ikke uten videre så enkelt, da departermentet hadde lagt seg på en feil fortolkning av bestemmelsene og det var krav om to års boplikt før han kunne få tilbake statsborgerskapet.

Saken fikk meget stor offentlig interesse i sin samtid og stortingsmann Axel Thallaug tok saken opp som en interpellasjon i Stortinget i 1911, men dette ble besvart som et partipolitisk oppgjør. Saken ble imidlertid et skjær av departementalt pedanteri og byråkraftisk firkantethet.

Norsk diplomat

Gade fotografert i Rio de Janeiro i embetsuniform som sendemann og med insignene som blant annet kommandør av St. Olavs Orden.
Foto: Huberti & Cia./Oslo Museum (1920–1925).

I påvente av å få nok botid bodde Gade med sin familie i Bygdøy allé 1, og er ved folketellingen 1. desember 1910 regisstrert som «ledig» på denne adressen, før han endelig i 1912 kunne gå inn i norsk diplomatisk tjeneste.

Han fikk da det som ble oppfattet som en oppreisning av utenrikstjenesten, da han ble oppnevnt som medlem av Utenrikskommisjonen (om organiseringen av utenrikstjenesten) i tiden 1912 til 1914, og i emigrantkommisjonen i 1913 til 1914. Han var deretter norsk kommissær til Verdensutstillingen i San Francisco i 1915 og deretter lønnet norsk generalkonsul i Chicago fram til 1918.

I 1918 ble han chargé d'affaires og fra 1919 generalkonsul og minister (sendemann) i Rio de Janeiro fram til han gikk av med pensjon i 1929.

Han er i ettertid gjennom sine evner, kunnskaper og kontaktnett framstilt som en av Norges fremste diplomater på denne tiden.

Roald Amundsen

Han var en nær venn av Roald Amundsen, og da han gikk konkurs i 1924 kjøpte Gade, sammen med generalkonsul i Buenos Aires og godseier «Don Pedro» Christophersen Amundsens hjem Uranienborg i Svartskog av konkursboet.

Dette var for å sikre eiendommen for Amundsen og de ga ham bruksretten til denne. Eiendommen ble av eierne gitt til staten etter Amundsens død og er i dag et museum.

Senere liv

Etter å ha gitt seg i utenrikstjenesten i 1929, bosatte Fredrik og hustruen Alice seg rundt 30 kilometer sørvest for Paris, i slottet Château du Mesnil-Saint-Denis. Der huset Gade i 1940 eksilkongen Zog av Albania og hans ungarskfødte kone, dronning Geraldine, som begge hadde rømt fra Albania i 1939.

Etter Gades død i 1943 ble det solgt til pennegründer Milton Reynolds fra Chicago som ville sette opp sitt Europa-kontor her.

Kilder

Eksterne lenker

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Fredrik_Herman_Gade_(1871–1943)&oldid=1697658»