Argentina
.png)
Argentina er en republikk i Sør-Amerika. Landet grenser til Chile i vest og i sør, til Paraguay og Bolivia i nord, og til Brasil og Uruguay i øst. Argentina hadde rundt 44,9 millioner innbyggere i 2019, og hovedstaden er Buenos Aires. Landet er det nest største i Sør-Amerika i utstrekning (etter Brasil), og det tredje største i folketall (etter Brasil og Colombia). Offisielt språk er spansk.
Historikk
Argentina ble kolonisert av Spania i første halvdel av 1500-tallet, men var lenge en ganske ubetydelig koloni i det spanske imperiet. Under napoleonskrigene var det uavhengighetskriger over hele det spanske Latin-Amerika, og i Argentina startet denne i 1810. Landet ble sjølstendig 9. juli 1816.
Fra andre halvdel av 1800-tallet mottok landet millioner av europeiske innvandrere, de fleste fra Spania og Italia, samtidig som store deler av den innfødte befolkningen ble trengt unna og iblant utryddet. Som følge av dette er argentinerne i dag altoverveiende europeiskættede – i sterk kontrast til befolkningen i nabolandene Brasil, Paraguay og Bolivia. Argentina har også den største jødiske befolkningen i Amerika utenom USA og Canada, både relativt og absolutt.
Norge og Argentina
Diplomatiske forbindelser
Norge har hatt diplomater i Argentina helt siden 1906, som følge av at nordmenn har vært sterkt til stede i argentinsk skipsfart. Den norske ambassaden dekker i dag også Bolivia, Uruguay og Paraguay. Argentinas ambassade i Norge ligger i Drammensveien 39.
Det norsk-argentinske handelskammer ble opprettet i 2008, og dette legger til rette handelsforbindelser og investeringer mellom de to landene. Norske selskaper som er representert o Argentina er særlig innen maritim sektor, aluminiumsindustri, fiske, gjødselproduksjon og treindustri.
Besøk av norske sjøfolk
Utdypende artikkel: Sjømannskirken i Buenos Aires
Buenos Aires er Arentinas viktigste havneby, som også mange norske sjøfolk har trafikkert på. Den ble imidlertid kalt den verste byen i verden i dsse miljøene på slutten av 1800-tallet, da særlige havneområdet Boca var farlig, og kunne lure den mest gravede sjømann som kunne bli utsatt for plyndring og bli sjanghaiet til fremmede skuter.
Sjømannsprest Hans Jacob Borse Geelmuyden (1855–1936) kom i 1888 til Buenos Aires for å etablere en norsk sjømannskirke i byen, med ansvaret også for å besøke sjøfolk i havnene Montevideo og Rosario. På denne tiden var det en stadig økning av norske skipsanløp til Buenos Aires, i toppåret 1887 skal det ha vært hele 472 norske skipsanløp som hovedsakelig fraktet varer til og fra Storbritannia.
I tillegg må det ha vært en rekke norske sjømenn med hyre på andre nasjoners skip.
Utvandring til Argentina
Utdypende artikkel: Utvandring til Argentina
Blant de millionene av europeere som utvandret til Argentina var det også en håndfull nordmenn. De var ikke mange, men har gått for å ha stor påvirkning på utviklinga i landet sett i forhold til antallet. Eksempler på nordmenn som oppholdt seg kortere eller lengre tid i Argentina er forretningsmannen Ole Johannes Storm (1858-1934), bankmannen Finn Knagenhjelm Poppe (f. 1895), skogvokteren Yngvar Martens (1868–1942) og forretningsmannen Tor Staver (1904–1935).
Det var også en del norske sjøfolk som rømte fra hyrekontraktene sine så snart de hadde ankommet Argentina. Det er derfor anslått at det i 1880-årene var en stadig skiftende gruppe på rundt 4–500 norske sjømenn i Buenos Aires. Fra 1880-åra har det bodd en liten koloni nordmenn i Buenos Aires, hovedsakelig engasjert i skipsfartsrelatert arbeid, senere også handelvirksomhet.
En av de aller viktigste nordmennene for Argentinas historie var forretningsmannen og godseieren Peder Christophersen (1845–1930) fra Tønsberg, i Argentina kjent som «Don Pedro Christophersen». Han hadde mye å si blant annet for utviklinga av sjøfart og landbruk i Argentina. Han medfinansierte også den nye Sjømannskirken i Buenos Aires som åpnet i 1920, lagt ned i 1978.
Tidlig i 1908 ankom Elling Ljosaa (1881–1956) Buenos Aires med fartøyet «Montebello». Han var opprinnelig fra Rovde på Sunnmøre, og arbeidet med eksport/import, etter hvert også med klippfisk. Han opparbeidet seg et stort nettverk i landet, noe som skulle bli viktig for de nordrmenn som flyktet til Argentina etter andre verdenskrig for å unngå rettsoppgjøret/straffesoning.
Trygve Foosnes fra Beitstad var ferdig bygningsingeniør fra Trondhjems Tekniske Læreanstalt i 1910. Han dro da til Argentina, hvor han var kanalingeniør og senere ansatt ved Standard Oils Servicio de Mensajeros de la Capital. Etter å ha gått av med pensjon i 1952 ble han boende i landet, i Belgrano til han døde i 1965.
Gjennom 1920-årene økte også den norske utvandringen til Argentina betydelig, særlig til Buenos Aires som hadde en visst norsk miljø. Denne nye utvandringen til Argentina skyldtes betraktelig arbeidsløsheten i Norge og strengere restriksjoner på innvandring til USA. I 1930 bodde det trolig rundt 1000 nordmenn i byen, og hovedgruppen av de nye innvandrerne var ressurssterke forretningsfolk og ingeniører.
Etter andre verdenskrig
Etter andre verdenskrig var det en del nordmenn som flyttet/flyktet til Argentina hvor de fikk status av Perón-myndighetene som politiske flyktninger og ble derfor ikke utlevert. 33 personer av dem for å komme unna rettsoppgjøret eller soning. Men det var også folk som hadde sont straffen, men som ikke klarte å etablere seg i Norge etterpå. Det skal ha vært 180 landssvikere som reiste til Argentina, i tillegg kom deres familiemedlemmer. Totalt skal det være snakk om rundt 360 personer.
Den norske presten p. Arne Marco Kirsebom tjenestegjorde som kapellan i menigheten La Sagrada Familia i Morón i Gran Buenos Aires fra 18. september 1998, fra 22. mars 1999 var han valgt og utnevnt til superior og økonom for menigheten. Han var i Argentina ut året 2001.
Litteratur
- Argentina i Store norske leksikon.
- Fløgstad, Kjartan (1999). Eld og vatn: nordmenn i Sør-Amerika. Oslo: Universitetsforlaget. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Furuseth, Anne Kristin (2013). Norske nazister på flukt: jakten på et nytt hjemland i Argentina. Oslo: Schibsted. ISBN 978-82-516-5803-4
- Svardal, Yngve Garen. «Naziflukta frå Nordhordland», Nordhordaland, 9. april 2020.
- Larsen, Joar Hoel (2001). Don Pedro : Norges mest vellykkede emigrant. Oslo: Kagge. Digital versjon på Nettbiblioteket