Elling Ljosaa (1881–1956)
Elling Karl Mathias Ljosaa (født 3. september 1881 Rovde på Sunnmøre, død desember 1956 i Florida, kremert 2. januar 1957 i Buenos Aires) var en handelsmann som i 1907 emigerte til Argentina og ble boende der resten av livet, avbrudt av noen besøk i hjemlandet. Han hjalp en rekke nordmenn som flyktet til Argentina etter krigen, på grunn av deres NS og/eller Waffen-SS-bakgrunn.
Bakgrunn
Etter folkeskole og et ettårig framhaldsskole-kurs i Rovde, gikk han på første kullet vinteren 1899/1900 på Møre folkehøgskule i Ørsta kommune, stiftet av Andreas Austlid i 1899. Han endret deretter sitt navns skriveform fra Lysaa eller Lysaae til Ljosaa. Også Ljoså er brukt i litteraturen. Dette kommer fram i referatet som han tok i avholdslaget i Rovde, et referat som for øvrige også for første gang ble skrevet på nynorsk, hvor han også hadde gitt sitt eget navn nynorskform.
Han gikk deretter på middelskolen i Volda og tok deretter middelskoleeksamen som privatist ved Aalesund offentlige Almenskole og deretter examen artium ved Kristiania katedralskole i 1904 etter å ha gått som privatist i Hamar. Han hadde deretter noen månedeers militærtjeneste hvor han leste til anneneksamen og gikk en stund på Otto Treiders handelsskole før han var hos M. Peterson & Søn cellulosefabrikk i Moss.
Argentina
Tidlig i 1908 ankom Ljosaa Buenos Aires etter å ha seilt med fartøyet «Montebello» fra Kristiania 13. dember 1907 via Montevideo i Uruguay. Han drev fra 1923 en selvstendig agenturforretning innen eksport/import, etter hvert også med klippfisk, etter å ha fra 1914 arbeidet for norske selskaper. Allerede i studenterboka fra 1929 presenterer han tydelig sitt politiske manifest.
Allerede under krigen rapporterte han til NS-regjeringens utenriksavdeling om forholdene i Argentina, hvordan den norske kolonien og den norske legasjonen forholdt seg og arbeidet.
Sentralt i arbeidet i Argentina med å organisere mottak av NS- og Waffen-SS-flyktninger sto Elling Ljosaa og hans store stort kontaktnett i landet. Dette skulle bli viktig for de nordmenn som flyktet til Argentina etter andre verdenskrig for å unngå rettsoppgjøret/straffesoning.
Ljosaa var med sin lange historikk i landet egentlig en del av «den gamle kolonien» med nordmenn der, men var frosset ut på grunn av sine NS-sympatier og arbeid under krigen. Han ble dermed sentral i «den nye kolonien» med nordmenn med NS-bakgrunn. Ljosaa ledet mottaksnettverket i Buenoas Aires sammen med Ottar Ubøe, Roald Astrup Nielsen og Nico Solberg, og disse møttes nesten daglig på Ljosaas kontor for å koordineres alt som måtte gjøres, skaffet nødvendige papirer bolig og jobb til de som kom, i et land med god økonomisk vekst fram til 1950.
Rømlingene fra Norge, kunne oppgi Ljosaa eller en av andre som referanse for å få oppholdstillatelse, og slik garanterte de blant annet økonomisk for de nyankomne. Rømlingen ble møtt ved ankomst, fikk et midlertidig sted å bo, gjerne hjemme hos Nico Solberg som fungerte som en guide og veileder for de nyankomne.
Kilder og litteratur
- Rabben, Bjarne. Soga om Sande og Rovde, bind V, særlig ss. 179–180 og 238 (dødsår) om Elling Ljosaa. Utg. Sande sogenemnd. Larsnes. 1979. Digital versjon på Nettbiblioteket
- Furuseth, Anne Kristin (2013). Norske nazister på flukt: jakten på et nytt hjemland i Argentina. Oslo: Schibsted. ISBN 978-82-516-5803-4
- Studentene fra 1904, ss. 241–242. Utg. (Grøndahl). Oslo. 1929. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Emigranter over Oslo
- Elling S. Ljosaa i Historisk befolkningsregister