Roald Astrup Nielsen (1915–1990)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Roald Astrup Nielsen ombord på «Solbris» i Argentina på 1980-tallet.
Foto: Vi Menn, 17. november 2016

Roald Astrup Nielsen (født 23. desember 1915 i Bergen, død 1990 i Buenos Aires) var medlem av Nasjonal Samling og jurist som under andre verdenskrig arbeidet blant annet med rasjoneringen, og var ekspedisjonssjef i Næringsdepartementet.

Etter krigen ble han fengslet på Espeland tvangsarbeidsleir og rømte derfra under «Solbris»-flukten til Argentina, som han skrev om in to bøker. Han levde i Argentina resten av livet, men besøkte Norge flere ganger etter at saken mot ham var foreldet.

Bakgrunn

Roald Astrup Nielsen kom fra enn familie med sjømannstradisjoner, og både faren og morfaren var sjøkapteiner. Foreldrene var Leif Ivar Nielsen (1884–1969) og Marie Thorstensen (1886–1973). Han hadde broren Trygve (1918–1993) som var frontkjemper, og som også rømte fra soning og flyktet til Argentina.

I oppveksten bodde han med familien i Sverres gate 3, Fredrik Meltzers gate 16 og Olaf Ryes vei 45.

Han tok examen artium i 1933 på latinlinjen på Sydneshaugen skole i Bergen sentrum, og juridisk embetseksamen i 1936, bare 20 år gammel.

Virke

Etter å han blitt cand. jur, arbeidet han i 1937 som dommerfullmektig i Nordhordland sorenskriverembete, og var hos byfogden i Bergen i åra 1937 til 1939, og sekretær i Bergen Sparebank i 1939-1940 og byrettsdommer i Bergen 1940 til 1941.

I 1939 fikk han Løvenskiolds legat for 1940 for videre studier i rettsvitenskap i Frankrike, men fikk ikke benyttet dette på grunn av krigsutbruddet 3. september 1939.

Etter å ha gått inn i Nasjonal Samling i 1940, ble han fylkeskontorsjef i Bergen og Hordaland 1941 til 1942.

Han var deretter politiinspektør og sjef for Pris- og rasjoneringspolitiet på Vestlandet i 1942-1944, før han fra 1945 var ekspedisjonssjef i det daværende Næringsdepartementet, ledet av Alf Larsen Whist.

I flere år fungerte han som kretsfører for Nasjonal Samling i Bergen, og samlet gjorde dette ham til en av de meste kjente nazister i Bergen under krigen.

Flukt

«Solbris» ved havnen i Buenos Aires i 1948 etter flukten.
Foto: Eventyret om Solbris, s. 48

Han ble fengslet i juni 1945, men flyktet sammen med Sophus Buck Kahrs, Arne Nikolai Hafstad og Olav Haavardsholm fra Espeland tvangsarbeidsleir, i den såkalte «Solbris»-flukten og reiste samme kveld sammen med sju andre landssvikdømte eller -tiltalte med båten «Solbris», ført av NS-mannen Johan Theodor Landmark (1901–1985) til Argentina.

Han ble imidlertid allerede på overfarten over Nordsjøen skadet og forslått i et uvær, og skadet den ene nyren. Han måtte forlate «Solbris» og de andre rømlingene i Vigo i den nordvestlige hjørnet av Spania, snaut 30 kilometer nord for grensen til Portugal og ble her lagt inn på sykehus.

«Solbris» måtte reise videre 24. juli, men Nielsen fikk hjelp av spanske fascister og veteraner fra Den blå divisjon med hensyn til papirer og penger, og kunne etter tre måneder på sykehus, fly til Buenos Aires høsten 1947. «Solbris» kom først i juli 1948.

Argentina

Han gikk her inn i mottaksnettverket i Buenos Aires, ledet av Elling Ljosaa, og besto for øvrig av Ottar Ubøe og Nico Solberg, og disse sikret mottaket, jobb og bolig for nordmenn som flyktet fra Norge til Argentina for å unndra seg rettsoppgjøret etter krigen.

I Argentina var han knyttet til forretningslivet, først en periode som bokholder, og speialiserte seg senere på import/eksport til/fra Norge. han fikk etter hvert en god stilling i et stort argentinsk importfirma. I 1950 var han på studiereise til Europa med argentinske forretningsfolk og besøkte England, Frankrike, Tyskland, Sveits, Nederland, Belgia og Italia.

Han ble et samlingspunkt for NS-flyktningene, både i Buenos Aires, og ellers i landet. LHan sto for distribusjonenen avFolk og Land, hvor han også skrev artikler om situasjonen i Argentina for NS-kolonien, og holdt kontakt med dette miljøet i Norge. Han skrev to bøker om «Solbris»-flukten som er gjennomsyret av rettferdiggjørelser for dee valg under krigen, og ironiseringer om rettoppgjøret og norske myndigheter.

Han giftet seg i Argentina og fikk en datter. Etter at landssviksaken hans ble foreldet i 1970, besøkte han Norge tre gang. Han deltok i Haagen Ringnes' programserie I solkorset tegn i 1981, hvor han ble kjent for et større publikum i Norge, og skapte forargelse da han hevdet at Nasjonal Samling styrte landet godt, nådde Sibelius mål og han viste ingen anger.

Kilder og litteratur