Utvandring til Argentina
Utvandring til Argentina var ikke stor i antall individer, men har strukket seg over en viss tid og kommet til en viss grad i bølger. Samtidig er Argentina det landet i Sør-Amerika som av ulike grunner har tatt i mot flest norske innvardrere, og enkelte av disse har gjort seg bemerket i sitt nye hjemland og hatt stor påvirkning på utviklingen i landet i forhold til antallet. Blant nordmenn som oppholdt seg kortere eller lengre tid i Argentina er forretningsmannen Ole Johannes Storm (1858-1934), bankmannen Finn Knagenhjelm Poppe (f. 1895), skogvokteren Yngvar Martens (1868–1942) og forretningsmannen Tor Staver (1904–1935).
Helhetsbildet
Utdypende artikkel: Utvandring til Sør-Amerika
Fra midten av 1800-tallet opplevde Argentina en enorm innvandring fra mange land, hvor den norske andelen var svært liten. Landet hadde få begrensninger på innvandring, og de nyankomne fikk samme rettigheter som landets øvrige befolkning. Grunnloven fra 1853 slo fast at landet var åpent for alle som «hadde gode hensikter». De argentinske myndighetene hadde ekspansjon som politikk, og to sentrale elementer i dette var utbyggingen av jernbanenettet og immigrasjon.
Imidlertid var dette i praksis rettet mot europeere, særlig de som hadde til hensikt å kolonisere og dyrke opp øde områder og komme med kompetanse og gode arbeidsrutiner og arbeidsmoral. Dette ble tydeliggjort i en nye innvandringslov fra 1876.
Selvom den internasjonale immigrasjonen til Nord-Amerika i denne perioden var større i absolutte tall, utgjorde immigrantene i Argentina en større andel av den argentinske befolkningen.
Særlig perioden fra 1880 og fram til første verdenskrig var innvandringen så stor at perioden kalles masseinnvandringstiden hvor den årlige innvandringen var den høyeste i landets historie. I denne tiden kom det totalt litt over 4,2 millioner innvandrere til Argentina, av disse var det to millioner var italienere, 1,4 millioner spaniere, 170 000 franskmenn og 160 000 russere.
Den massive innvandringen fram til første verdenskrig omdannet det forholdsvis homogene argentinske samfunnet til et mer komplekst både sosialt, kulturelt og religiøst siden innvandrerne kom fra mange ulike steder i Europa. Den økonomiske nedgangstidene etter krigen rammet også Argentina hardt og skape sosial uro de første årene. Frykten for at dette skulle eskalere førte til visse innstramminger i innvandringen.
Sjøfolk
Buenos Aires er Arentinas viktigste havneby, som også mange norske sjøfolk har trafikkert på. Den ble imidlertid kalt den verste byen i verden i dsse miljøene på slutten av 1800-tallet, da særlige havneområdet Boca var farlig, og kunne lure den mest gravede sjømann som kunne bli utsatt for plyndring og bli sjanghaiet til fremmede skuter.
Sjømannsprest Hans Jacob Borse Geelmuyden (1855–1936) kom i 1888 til Buenos Aires for å etablere en norsk sjømannskirke i byen, med ansvaret også for å besøke sjøfolk i havnene Montevideo og Rosario. På denne tiden var det en stadig økning av norske skipsanløp til Buenos Aires, i toppåret 1887 skal det ha vært hele 472 norske skipsanløp som hovedsakelig fraktet varer til og fra Storbritannia.
I tillegg må det ha vært en rekke norske sjømenn med hyre på andre nasjoners skip.
Slutten av 1800-tallet
Utdypende artikkel: Peder Christophersen (1845–1930)
.png)
Første halvdel 1900-tallet
Etter andre verdenskrig
Etter andre verdenskrig var det en del nordmenn som flyttet/flyktet til Argentina hvor de fikk status av Perón-myndighetene som politiske flyktninger og ble derfor ikke utlevert. 33 personer av dem for å komme unna rettsoppgjøret eller soning. Men det var også folk som hadde sont straffen, men som ikke klarte å etablere seg i Norge etterpå. Det skal ha vært 180 landssvikere som reiste til Argentina, i tillegg kom deres familiemedlemmer. Totalt skal det være snakk om rundt 360 personer.
Den norske presten p. Arne Marco Kirsebom tjenestegjorde som kapellan i menigheten La Sagrada Familia i Morón i Gran Buenos Aires fra 18. september 1998, fra 22. mars 1999 var han valgt og utnevnt til superior og økonom for menigheten. Han var i Argentina ut året 2001.
Kilder og litteratur
- Larsen, Joar Hoel (2001). Don Pedro : Norges mest vellykkede emigrant. Oslo: Kagge. Digital versjon på Nettbiblioteket
- Historien til Sjømannskirken i Buenos Aires, Sjømannskirken
- Fløgstad, Kjartan (1999). Eld og vatn: nordmenn i Sør-Amerika. Oslo: Universitetsforlaget. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Furuseth, Anne Kristin (2013). Norske nazister på flukt: jakten på et nytt hjemland i Argentina. Oslo: Schibsted.
- Svardal, Yngve Garen. «Naziflukta frå Nordhordland», Nordhordaland, 9. april 2020.[[ikke koord}}