Sør-Amerika
Sør-Amerika er en verdensdel som strekker seg fra Karibia i nord og nesten til Antarktis i sør. Det er den fjerde største verdensdelen i areal, og den femte største etter folketall. Brasil dekker nesten halve kontinentet, og har nesten like mange innbyggere som de andre landene til sammen. Sør-Amerika inngår i begrepet Latin-Amerika; med unntak av et område i nord er det dekka av tidligere kolonier der romanske språk dominerte. Enkelte land som ligger svært nær kontinentet, som Trinidad og Tobago, regnes noen ganger med til Sør-Amerika, men det er mer vanlig at de regnes med til Nord-Amerika.
Historie
Den tidligste vandringa av mennesker fra Nord- til Sør-Amerika skjedde for rundt 14 000 år siden. De levde lenge som jegere og sankere, men etter hvert begynte de å drive landbruk og husdyrhold.
Rundt 2500 f.Kr. begynte man å få de første faste bosetningene. Enkelte av disse utvikla seg til større sivilisasjoner, med Tihuanaco i dagens Bolivia som den første. Det riket vi oftest tenker på i Sør-Amerika før europeernes ankomst er inkaene. Deres rike oppsto nokså sent, og nådde sitt høydepunkt først på begynnelsen av 1400-tallet. Dette riket ble erobra av spanjolene i 1532, og da strakte det seg fra grensa mellom Ecuador og Colombia i nord til Río Maule i Chile. En regner med at det var omkring fire millioner innbyggere i inkariket, med størst tetthet i dagens Peru og Bolivia. Cuzco i Peru fungerte som rikets hovedstad.
Mens Columbus stort sett utforska Karibia og Mellom-Amerika, fant han også kysten av Venezuela i 1498. Kontinentet var kjent før dette, og Spania og Portugal hadde delt det mellom seg, slik at Portugal skulle ha den østligste delen. Dette er årsaken til at Brasil ble en portugisisk koloni, mens resten av kontinentet med et par unntak er spansktalende. Brasil ble tatt i besittelse i 1500, mens andre deler av kontinentet ble erobra av spanjolene i løpet av de neste tiårene. Også andre kolonimakter forsøkte å få innpass, men det ble stort sett lite ut av dette, ut over grunnleggelse av noen byer. Unntak er tre kolonier i nord, tilhørende England, Frankrike og Nederland. I dag utgjør disse landene Guyana (engelsktalende) og Surinam (nederlandsktalende), samt det oversjøiske territoriet Fransk Guyana (fransktalende, og en del av Frankrike).
Den spanskkontrollerte delen av Sør-Amerika hadde ikke samme inndeling som den vi ser i dag. Men portugisernes enorme koloni klarte å holde seg samla, ble de spanske koloniene brutt opp gjennom frigjøringsprosessen. Fra 1540-åra hadde Spania visekongedømmet Peru som viktigste koloni og Lima som hovedstad. Venezuela lå lenge under visekongedømmet Ny-Spania, sammen med mellomamerikanske land. På 1700-tallet oppsto visekongedømmet Ny-Granada med Bogotá som hovedstad. Dette omfatta Colombia, Ecuador, Venezuela og Panama. I sør oppsto visekongedømmet Río de la Plata med Buenos Aires som hovedstad. Det omfatta dagens Argentina, Uruguay og Paraguay.
Under napoleonskrigene ble båndene til Europa svekka, og folk begynte å gjøre opprør. Fire opprørsledere ble særlig sentrale: Simón Bolívar i Venezuela, Bernardo O'Higgins i Chile, José de San Martin i Argentina og José de Sucre i Colombia. Paraguay erklærte seg uavhengig i 1811, som første land på kontinentet. I 1817 ble Chile uavhengig, og i 1826 overga den siste spanske garnisonen i Peru seg. Det ble forsøkt å danne en større stat i nordvest, Gran Colombia, men denne ble brutt i stykker av blant annet strid om tilgang til naturressurser. Brasil ble uavhengig i 1822, da Pedro I ble keiser. Han var sønn av Portugals konge. Brasil ble dermed det eneste monarkiet på kontinentet, men etter en revolusjon i 1899 ble også dette landet en republikk. Videre gjennom 1800-tallet ble det ført en rekke kriger, som førte fram til de grensene man har i dag.
På slutten av 1800-tallet var det betydelig innvandring til Sør-Amerika. Dette gjaldt også en del nordmenn, selv om utvandringa herfra i langt større grad gikk til Nord-Amerika. En rekke nordmenn etablerte næringsvirksomhet på kontinentet, og ]Sør-Georgia ble sentralt for norsk hvalfangst. USA ble også en viktig aktør på denne tida, med et ønske om å kontrollere naturressurser. Gjennom 1900-tallet førte det i flere tilfeller til innblanding i politiske forhold. I mellomkrigstida, og særlig etter krakket i 1929, vokste det fram populistiske bevegelser i flere land. Innflytelsen fra italiensk fascisme og tysk nazisme var tydelig, og flere land ble diktaturer.
De første diktaturene oppsto mer eller mindre på samme måte som de europeiske i samme periode, med valgte ledere som utvida sin myndighet inntil de hadde all makt. I 1964 kom det første militærdiktaturer som følge av et kupp i Brasil. Dette førte til brutal forfølgelse av opposisjonelle, og til utbytting av regnskogsområdene i Amazonas. Flere urfolksamfunn ble utsletta, mens andre ble tvunget til å leve under marginale vilkår. Flere militærkupp fulgte, blant annet Peru i 1968, Chile i 1973 og Argentina i 1976. I andre land, som Peru, Colombia og Uruguay, oppsto det geriljabevegelser og langvarig borgerkrigstilstand. På begynnelsen av 2000-tallet var det en demokratisk dreining, men denne utviklinga er under sterk trussel.
Politisk undertrykkelse førte til at det i perioder kom mange flyktninger fra sør-amerikanske land til andre deler av verden. En av de største gruppene i Norge er chilenere som flykta etter kuppet i 1973.
Land
Territorier
- Falklandsøyene (britisk oversjøisk territorium).
- Fransk Guyana (del av Frankrike).
- Sør-Georgia og Sør-Sandwichøyene (britisk oversjøisk territorium).
Kilder og litteratur
- Sør-Amerika på Wikipedia på bokmål og riksmål.
- Sør-Amerika i Store norske leksikon.