Waffen-SS

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til: navigasjon, søk
Soldater fra Den norske legion på Østfronten, september 1941.
Foto: Bang

Waffen-SS var den militære delen av Schutzstaffel (SS). Den hadde sitt utspring i militariseringen av enkelte avdelinger i SS fra 1935 av, og ble formelt en egen organisasjon innenfor SS i 1939. De norske frontkjemperne var innrullert i Waffen-SS.

Det ble vervet medlemmer til Waffen-SS i landene som ble okkupert av Tyskland under andre verdenskrig, så også i Norge. I løpet av krigen meldte omkring 15 000 seg frivillig. Opptakskravene var strenge. I tillegg til fysiske krav måtte man vise at man støttet den nasjonalsosialistiske livsanskuelsen og målsetninger, og man måtte vise at man var av «ren rase». Særlig de første divisjonene var de «germanske» kravene gjeldende, et krav de norske frivilllige som oftes tilfredsstilte slik dette var definert.

Etter hvert som Tyskland manglet soldater utover i krigen, ble disse rasemessige kravene tonet noe ned, og det ble vervet en rekke soldater blant særlig muslimene på Balkan, etter store vervingskampanjer hvor stormuftien av Jerusalem, Haj Amin al-Husseini, spilte en sentral rolle. Disse enhetene var særlig 13. Waffen-Gebirgs-Division der SS «Handschar» (1. kroatiske) fra våren 1943, 21. Waffen-bergdivisjon av SS Skanderbeg (1. albanske) fra mars 1944 og 23. Waffen-Gebirgs-Division der SS «Kama» (2. kroatiske) fra juni 1944.

Et politisk, ikke militært fenomen

Drammensveien 99 i Oslo (Aschehougvillaen). 1941-43 var bygningen hovedkvarter for Germanische Leitstelle in Norwegen.
Foto: Stig Rune Pedersen (2013)
Frontkjemperkontoret lå i Skovsgaarden i Stortingsgata 12 i Oslo og disponerte hele bygningen sammen med andre NS-relaterte virksomheter.
Foto: Chris Nyborg (2013)

Som resten av SS var derfor også Waffen-SS hovedsakelig et politisk fenomen og et ledd i Hitler og Himmlers langsiktige politiske planlegging og slik et politisk-ideologisk fenomen. I denne forestillingsverdenen var det de oppfattet som rasemessige egenskaper som lå til grunn for alle mellemmenneskelige relasjoner, ikke nasjonalstatene som hovedsakelig oppsto på midten av 1800-tallet.

Slik skulle Waffen-SS være et multinasjonalt våpenbrorskap mellom de som var rasemessig tilknyttet, på tvers av datidens nasjonale landegrenser. Målsettingen var både en pangermansk etablering av et storgermansk rike, og å sikre livsrom for dette i Øst-Europa på bekostning av den slaviske befolkningen som bodde der. Dette siste gjennom folkemord, erobringskrig og kolonisering.

SS og Waffen-SS sto i en samtidig tradisjon med europeiske og også norske fascistiske bevegelser og som et resultat av polariseringen mellom kommunistene og fascistene i mellomkrigstiden.

Mellom 6000 og 7000 av nordmennene som meldte seg ble tatt opp i Waffen-SS. De fleste ble frontkjempere i øst. Minst 700 av dem falt i kamp.

De første frivillige som ble tatt opp i Waffen-SS avla sin ed til Hitler overfor Heinrich Himmler under hans første besøk i Norge, i januar 1941. De ble sammen med andre nordiske frivillige innlemmet i Regiment Nordland. På dette tidspunkt var det få som var villige til å la seg verve, men tilstrømningen tiltok betydelig etter det tyske angrepet på Sovjetunionen i juni 1941.

Etter andre verdenskrig ble Waffen-SS, som resten av SS, klassifisert som en kriminell organisasjon. Nordmenn som hadde latt seg verve ble straffeforfulgt under rettsoppgjøret. Ingen av frontkjemperne ble dømt for krigsforbrytelser; om noen av dem hadde gjort seg skyldige i dette er sannsynliggjort, men ikke dokumentert.

Waffen-SS' tyske rekrutteringskontor, Germanische Leitstelle in Norwegen, lå i Drammensveien i Oslo. Som en konkurrent til dette tyske kontoret, opprettet de norske NS-myndighetene med Vidkun Quisling og Rolf Jørgen Fuglesang i spissen, Frontkjemperkontoret i mai 1942 i Stortingsgata 12. Dette drev blant annet med verving av frivillige, men også sosiale støttetiltak overfor kommende og tidligere frontkjempere, samt deres pårørende, som overgangsstøtte, arbeidsformidling, drifting av soldathjemmene.

Norsk deltakelse i Waffen-SS

De norske frontkjempere som ble vervet til Waffen-SS, tjenestegjorde i følgende enheter:

I tillegg kan det nevnes at frontsøstrene som gjorde tjeneste i Tyske Røde Kors formelt var vervet gjennom Waffen-SS og tjenestegjorde hovedsakelig i tilknytning til enheter i Waffen-SS.

Litteratur