Aage Henry Berg (1914–2003)
![](/thumb.php?f=Kp.sjef-Aage-Henry-Berg-3.-politikompani.jpg&width=239)
Aage Henry Berg (født 11. august 1914 i Kristiania, død 21. november 2003 i Oslo) var offiser, politimann og frontkjemper. Han hadde også ulike oppgaver for Hirden og Germanske SS Norge under krigen.
Bakgrunn
Ved folketellingen i 1920 er han registrert i Bogstadveien 49C hvor faren, svenskefødte Carl Berg (f. 1872), enkemann med tre barn, arbeidet som vaktmester. Hans avdøde mor mor het Hanna Hovind (f. 1875).
I tillegg bodde farens eldre søster der som «husbestyrerinde», samt to losjerende.
Utdanning
Berg tok examen artium på Hegdehaugen skole i 1935, og gikk deretter på befalskolen i 1935/1936. Han begynte deretter å studere jus igjen til han vendte tilbake til det militære som fenrik i Hæren i 1939, da han måtte finansiere studiene ved å arbeide som offiser.
Offiser
berg tjenestegjorde først som nøytralitetsvakt på Trandum. Vinteren 1939/1940 var han nøytralitetsvakt i Øst-Finnmark som sambandsoffiser og sjef for luftvarslingen i Øst-Finmark. Her ble han kjent med både Jonas Lie og Karl A. Marthinsen, fram til 13. mars 1940.
Han kom til Trondheim 8. april 1940 og ved det tyske angrepet på Norge dagen etter dannet han et kompani i området ved Oppdal og kjempet mot tyskerne til han ble tatt til fange.
Politiet
Etter dimittering gikk han juni 1940 inn i politiet, og arbeidet først i Politidepartementet. Han meldte seg inn i Nasjonal Samling 12. november 1940. Sommeren 1941 var han ved Ordenspolitiets skoleavdeling på Kongsvinger og etter et år ble han beordret til ordensavdelingen ved Ålesund politikammer som politiløyntant.
Berg var leder for de 14 norske instruktørene ved opplæringen av Hirdvaktbataljonen fra november 1942 i Grefsrudleiren i Botne utenfor Holmestrand. Han ble deretter forfremmet til politikaptein i Ordenspolitiet.
Germanske SS Norge
Utdypende artikkel: Germanske SS Norge
Han gikk inn i Germanske SS Norge etter opprettelsen 21. juli 1942. Han ble tildelt SS-æresdolken for sin innsats her.
Han ble under krigen gift og fikk et barn med privatsekretæren til Wilhelm Rediess som var øverste sjef for alt tysk politi i Norge.
Berg fulgte oppfordringen/presset som ble satt på norske polititjenestemenn om å melde seg til fronttjeneste, og gikk på offiserskurset 3. Lehrgang für germanische Offiziere fra 18. oktober 1943 til 11. mars 1944 for Waffen-SS ved SS-Junkerschule Tölz i Bayern. Han ble deretter 21. juni 1944 forfremmet til SS-Obersturmführer på bakgrunn av sin militære utdanning og praksis tildelt en grad i Waffen-SS som tilsvarte den han hadde i politiet.
3. SS-Politikompani
Utdypende artikkel: SS-Politikompani
Berg ble deretter SS-Hauptsturmführer og kompanisjef for 3. SS-Politikompani. Dette ble sendt til opplæring i Tyskland i april 1944. Samme sommer ble de sendt til fronten i Finland og avløste 2. SS-Politikompani som hadde reist tilbake til Norge og ble dimittert i mai samme år.
Men like etter at 3. kompani kom til Finland og underlagt 6. SS-Gebirgs-Division «Nord», trakk Finland seg 4. september 1944 ut av krigen, og kompaniet ble trukket ut av Finland sammen med SS-Skijegerbataljon Norge og den tyske Lapplandsarmeen på rundt 200 000 mann gjennom Nord-Finland over Kuusamo og Rovaniemi til Norge og videre til Skibotn og Narvik, totalt rundt 700 kilometer.
I Narvik ble 3. SS-Politikompani underlagt XIX. Gebirgs-Armeekorps (19.), fra da av med navnet Armee-Abteilung Narvik. Kompaniet ble forlagt med Berg som kompanisjef og hans kompanistab plassert i Narvik, og tre tropper fordelt fra juletider 1944 på 12 støttepunkter på mellom 10 og 25 mann mellom Tysfjord og Porsangerfjorden og skulle primært sikre den tyske tilbaketrekningen og bevokte grensen med hensyn til flyktninger. De nordligste kunne bestå av både nordmenn og østerrikske bergjegere og kunne være opptil 50 mann, mens de sørlige støttepunktene kunne være mindre og besto bare av nordmenn. Støttepunktene sendte ut regelmessige patruljer, kalt Jagdkommando (jaktkommando), normalt bestående av fire soldater og ett befal, for å overvåke områdene de var satt til sikre.
Hvert støttepunkt ble normalt ledet av en offiser, med det sørligste støttepunktet, som lå i Tysfjord og hadde 21 mann, ble ledet av SS-Oberscharführer August Beckmann Amundsen. Særlig flyktningeruta over Tysfjord var mye brukt, men allerede etter en måneds tid var flykningetrafikken over til Sverige stoppet opp, ved arrestasjon av sjefen for flyktningeruten, sognepresten i Tysfjord og senere statsråd, Kolbjørn Varmann (1904–1980) som ble arrestert 25. januar 1945. Varmann selv mente etter krigen at fram til da hadde rundt 3000 personer i løpet av krigen flyktet til Sverige over Tysfjordruta.
I slutten av mars ble hele kompaniet samlet i Narvik. Kompaniet ble fraktet med skip og tog sørover, og etter ankomsten Oslo 21. april 1945 ble kompaniet permittert og 23. april 1945 og sendt på tre ukers permisjon med beskjed om å vende tilbake til tjeneste 14. mai 1945.
Han ble tildelt det tyske krigsfortjenestekorset av andre klasse med sverd 30. januar 1945, og av første klasse 9. april 1945 for sin innsats. Men han hadde en dårlig stilling blant underordnede og kolleger. En av hans troppsjefer skrev etter krigen at han ikke ville ha meldt seg om han hadde visst at Berg skulle bli kompanisjef. En årsak til dette, var nok også at Berg var mye fraværende fra sitt kompani og arbeidet tydeligvis mer «oppover» ved å blant annet bistå Jonas Lie i tvangsevakueringen av Finnmark og Nord-Troms høsten og vinteren 1944/1945, den tiden kompaniet evakuerte fra Finland og deretter lå i støttepunktene i Nord-Norge. Kompaniet ble i disse periodene ledet av nestkommanderende, SS-Obersturmführer Oscar Olsen Rustand.
I krigens siste dager fikk han tilbud om å få plass på fly til Spania for å flykte unna et rettsoppgjør, men han ville ikke forlate kone og barn i Norge.
Etter krigen
Han ble ved dom i Eidsivating lagmannsrett av 26 oktober 1946 dømt til tvangsarbeid i sju år, med fratrekk av 513 dager utholdt varetekt. Soningen startet 24. februar 1947, og han ble løslatt fra Ilebu fengsel 27. november 1948.
Han jobber som assurandør, kalt «inspektør» for et forsikringsselskap etter krigen.
Han er gravlagt på Tanum kirkegård i Bærum.
Kilder og litteratur
- Krig, okkupasjon og flyktninger : Opprullingen av flyktningsruter i Tysfjord 1945, Arne Håkon Thomassen
- SS-Politikompaniene, SNO
- Brenden, Geir; Natedal, Tommy; Flovik Thoresen, Knut: Norske offiserer i Waffen-SS, ss. 383-385 (omtales feilaktig som Aage Henrik Berg) , Historie & Kultur 2012, ISBN 978-82-92870-64-8
- Studentene fra 1935, s. 23. Utg. Bokkomiteen for studentene fra 1935. Oslo. 1960. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Veum, Eirik: Nådeløse nordmenn – Hirden : 1933-1945, ss. 387, 392 og 572. Utg. Kagge. 2014. ISBN 978-82-489-1451-8. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Oversikt over tilknyttet personell Germanske SS Norge, Stiftelsen Norsk Okkupasjonshistorie, 2014.
- Oppføring på grav.no
- Aage Henry Berg i Historisk befolkningsregister.