Karl A. Marthinsen (1896–1945)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Marthinsen (tredje fra venstre) sammen med andre ledende NS-medlemmer foran Slottet i 1944.
Foto: Ukjent

Karl Alfred Nicolai Marthinsen (født 25. oktober 1896, død 8. februar 1945) var sjef for Statspolitiet under den tyske okkupasjonen 1940–1945. Statspolitiet var en politisk styrke med ansvar blant annet for å bekjempe Hjemmefronten, og Marthinsen ble på grunn av sin stilling der likvidert.

Marthinsen startet sin karriere på sjøen. Han tok så befalsutdannelse, og deltok som frivillig under vinterkrigen i Finland. Etter den norske kapitulasjonen i 1940 gikk han inn i politiet. Han steg i gradene, og i 1941 var han en av de sentrale initiativtakerne til opprettelsen av Statspolitiet, som han ble sjef for. Han fikk tittelen politigeneral, og rapporterte direkte til politiminister Jonas Lie.

Hans sønn Kjell Andreas Marthinsen var SS-Untersturmführer i Waffen-SS og hadde utdanning fra SS-Junkerschule Tölz fra september 1943 til mars 1944, og ble drept i en flyulykke 16. oktober 1944.

Våren/sommeren 1944 ble han landshirdsjef, en posisjon han hadde til sin død. Han sørget for å få gjennomført omfattende organisatoriske endringer av Hirden, stabene ble kuttet ned og mer operative og skarpe enheter som Hirdens Bedriftsvern (HBV), og kort tid etter ble Hirdens Alarmenheter (HAE) ble opprettet.

Karl Marthinsen ble skutt her ved Blindernveien i Oslo den 8. februar 1945.
Foto: Stig Rune Pedersen (2012)

Marthinsen ble en sentral fiende for motstandsbevegelsen. Hans politistyrke bidro til å rulle opp motstandsnettverk, arrestere flyktninger og grenseloser og den var sentral i deportasjonen av jødene. Statspolitiet brukte også i flere tilfeller tortur. Det er uklart hvilken holdning Marthinsen hadde til dette; formelt var det ikke tillatt, og enkelte ansatte i styrken ble straffet for det. I 1943 var han en av dommerne i saken mot Gunnar Eilifsen, og han stemte da for dødsstraff.

Marthinsen død i bilen i Blindernveien.
Foto: Glomdalsmuseet (1945).

I månedsskiftet januar–februar 1945 bestemte Hjemmefrontens Ledelse at Marthinsen måtte likvideres. Den konkrete bakgrunnen for beslutningen var rapporter om at han planla å ta kontroll over Nasjonal Samlings kamporganisasjoner og bruke disse i kampen mot hjemmestyrkene. Han skal også ha planlagt å ta kontroll over Politidepartementet.

Marthinsen ble skutt og drept i bil i Blindernveien (nær Universitetet i Oslos farmasibygning) 8. februar 1945, mens han var på vei til arbeidsplassen sin i Kronprinsens gate. Likvideringen utløste kraftige represalier. Tilsammen 29 personer ble henrettet på Akershus festning. De ti første ble henrettet på kvelden den 9. februar, med justisminister Sverre Riisnæs tilstede.

Den Oslo-baserte illegale avisen Bulletinen (stensilkopiert, maskinskrevet) avsluttet sin omtale av likvideringen slik i sin utgave 16. februar 1945:

Marthinsen ville i krigens siste og voldsomste fase vært farligere enn noen sinne tidligere. Han var i ferd med å få all makt i NS, og ingen ville så kynisk som han kaste de vepnede NS-avdelinger inn i åpen krig mot sine landsmenn. I dag står tyskerne og NS uten sin borgerkrigsgeneral i Norge. Hans død har skånet land og folk for store ulykker i den alvorlige tiden som ligger foran oss nå.

Marthinsen ble gravlagt på Vestre gravlund den 14. februar 1945. Sverre Riisnæs holdt minnetale, mens Quisling og Terboven var til stede.

Filmskaperen Benedicte Maria Orvung, som er Marthinsens grandniese, lagde i 2004 dokumentarfilmen Skuddene på Karl Marthinsen, som handler om likvideringen. En film av Orvung med samme tema og tittel Strengt hemmelig hadde premiere i februar 2010.

Se også

Litteratur