Likvideringer under andre verdenskrig
- For informasjon om okkupasjonsmaktens likvidasjoner av motstandsfolk, se utenomrettslige henrettelser under andre verdenskrig.
Likvideringer under andre verdenskrig refererer til sanksjonerte drap[1] på sivile utført av motstandsbevegelsen. Hovedårsaken til at slike likvideringer ble utført, var behovet for å sikre motstandsnettverk mot opprulling. Angivere og folk knytta til politiet var derfor ofte mål for likvideringer. Sanksjoneringen kunne enten komme gjennom en direkte ordre fra høyere hold, eller avgjørelsen kunne tas lokalt i henhold til fastsatte regler dersom likvideringen måtte foretas raskt for å sikre nettverket eller hindre at en planlagt aksjon ble forpurret.
Definisjon
Arnfinn Moland har i boka Over grensen? laget en nokså klar definisjon.[2] Han er ikke den eneste som har gjort dette, men det kan være hensiktsmessig å forhold seg til den, ettersom hans bok så langt er den mest omfattende om fenomenet, og det tall han kommer fram til etter denne definisjonen (se neste avsnitt) er i dag det nærmeste vi har et autoritativt tall.
Moland setter opp fire punkter i to grupper, som vi parafraserer her:
- a) drapet må være planlagt, eller
- b) drapet må ha oppstått gjennom en tvangssituasjon der man hadde en viss tid til å foreta et bevisst valg.
Videre gjelder det at:
- c) den drepte må utgjøre en stor og umiddelbar trussel mot motstandsbevegelsen, eller
- d) den drepte må selvforskyldt ha satt seg i en situasjon der han eller hun åpenbart og i nærmeste framtid vil komme til å utgjøre en stor trussel mot motstandsbevegelsen.
Som oftest finner man at punktene a) og c) går sammen, det vil si planlagt drap på en personer som utgjør en umiddelbar fare. Punktene b) og d) går også gjerne sammen, det vil si at man oppdager en trussel som vil utvikle seg i nær framtid, og har anledning til å nøytralisere denne. Skillet mellom a) og b) vil ikke alltid være like klart, da det med begge menes at det er en overlagt handling. Sammenlikner man med rettspraksis ved dommer for overlagt drap, omfatter begrepet overlegg der både handlinger som er planlagt over tid og handlinger som oppstår spontant, men der drapsmannen har hatt en viss tid (ned i noen minutter) til å tenke seg om. Punktene c) og d) er likeledes ikke alltid enkle å skille mellom; det kan være en umiddelbar trussel som kanskje er stor nok til å rettferdiggjøre likvidering, og samtidig en antagelse om at trusselen vil vokse i løpet av kort tid. Hensikten er altså ikke å lage en entydig klassifisering av likvideringer, men å fange opp ytterpunktene av hva som kan defineres som en likvidering, og avgrense det fra rent kriminelle drapshandlinger.
Regelverket rundt likvideringer
Det fantes ikke noe klart nedfelt regelverk, men kriteriene skal ha vært kjent for de som var involvert i å ta avgjørelser. En kjenner ikke til noen nedskrevne regler fra krigens dager, men Jens Chr. Hauge skrev i mai 1947 et brev til riksadvokat Andreas Aulie hvor han redegjorde for retningslinjene man fulgte når det ble gitt tillatelse til likvidering.[3]
Hauge oppgir fire krav som alle må være oppfylt, som vi her parafraserer:
- 1) Bevis som regnes som sikre for agentvirksomhet eller angiveri.
- 2) Åpenbar fare for gjentakelse.
- 3) Betydelig og overhengende fare for motstandsorganisasjonene.
- 4) Likvidering var eneste mulige virkemiddel.
Drapet må også ha skjedd mellom 9. april 1940 og 7. mai 1945.
Går vi tilbake til Molands definisjon i avsnittet over vil ethvert tilfelle falle inn under punktene a) og c); planlagte drap på personer som utgjør stor og umiddelbar fare for motstandsbevegelsen. Punkt b) faller utenfor fordi det omhandler situasjoner der man ikke har tid til å innhente tillatelse; det å følge kravene og få tillatelse fra London oppfyller kravet i a) om en planlagt handling. Punkt d) faller utenfor, og det ble i utgangspunktet ikke gitt tillatelser til likvideringer der faren ikke var overhengende. Tillatelser kan allikevel ha blitt gitt der man tolka situasjonen dithen at det var en umiddelbar fare, selv om det etterpå viste seg å ikke være reelt. Likvideringer etter punkt d) kunne også bli godkjent i ettertid, etter en form for nødrettsbestemmelse; den som utførte handlingen hadde svært kort tid på seg til å finne ut om man skulle benytte muligheten eller ikke.
Antallet
Antall likvideringer som ble utført er et omstridt tema. Dette skyldes ikke minst det sterke hemmeligholdet rundt likvideringene. Fra enkelte hold har tallet blitt satt svært høyt, og det er da grunn til å tro at formålet er å inkludere kriminelle drap for å diskreditere motstandsbevegelsen, og/eller å gi inntrykk av at det ikke fantes noen kontroll. Det er også påvist tilfeller av at oversikter over likvideringer har hatt med personer som ikke har blitt drept og duplikatoppføringer. Fra annet hold ble det lenge satt tall som var for lave. Det autoritative tallet var lenge 65 likvideringer[4]. Dette har senere blitt oppjustert av Arnfinn Moland i boka Over grensen? fra 1999 til 82 likvideringer. Denne boka er basert på en gjennomgang av tilgjengelige kilder, og inneholder også referanser til undersøkelser som har kommet til høyere tall og tilbakevisninger av disse. Pr. 1999 var derfor 82 det man med størst tyngde kan kalle et autoritativt tall.
I 2022 ga Eirik Veum ut boka De kalte dem rottejegere, en ny og betydelig mer omfattende gjennomgang av temaet likvideringer. I all hovedsak kommer han til de samme konklusjoner som Moland når det gjelder antall, men etter en ny gjennomgang i samarbeid med Jødisk Museum har han valgt å ta med drapene på Rakel Sonja Feldmann og Jacob Feldmann i oktober 1942. Feldmann-saken var og er svært omstridt, da det dreier seg om et jødisk ektepar som ble drept av grenseloser. Det springende punkt er om dette var et rovmord for å stjele verdisakene deres, eller om det var en likvidering av hensyn til operasjonssikkerhet. Det er en omfattende for å regne drapene som likvideringer i Veums bok; her nevnes bare hovedpoenget, som er at en person med lederrolle i Milorg under rettssaken mot grenselosene gikk god for at det var en likvidering. Veum skrev selv at han regnet med at hans «konklusjon [...] ikke vil få støtte i fagmiljøene». Pr. 2022 gjenstår det å se hvordan hans konklusjon blir mottatt, men det er rimelig å tenke seg at det vil være en motstand mot å regne Feldmann-saken som en likvidering - den vil i så fall bli stående som en skamplett på Milorgs renommé, ettersom det på ingen måte kan ha vært en nødvendig likvidering.
Samtidig var Veum kritisk til at Werrmann-saken ble regna som en likvidering, og han tok med noen få tilfeller som kan ha vært likvideringer, men der det ikke finnes nok kildemateriale til å fastslå noe sikkert. Usikkerheten omkring disse sakene er så stor at han ikke lot dem påvirke antallet likvideringer, men tok dem med i et avsluttende tillegg.
Status per 2022 er dermed at det sannsynligvis ble utført 82 til 84 likvideringer - avhengig av om man aksepterer Feldmann-saken som en likvidering eller ikke.
Omstridt virkemiddel
Likvidering var også omstridt under okkupasjon, primært fordi dette virkemidlet kunne føre til harde represalier. Likvideringen av Karl Marthinsen i februar 1945 er et eksempel på dette; etter likvideringen ble det felt 34 dødsdommer over gisler[5].
Det var også en moralsk diskusjon rundt likvideringer, selv om den var av mindre betydning enn debatten om mulige represalier - i krigstid endres rammene for moralske avveininger. Et hovedspørsmål her var rettssikkerheten: Selv om man er tilhenger av dødsstraff, er det en vesensforskjell mellom en rettsprosess der den tiltalte er kjent med anklagen og har en forsvarer, og en dødsdom som felles i det skjulte. For å veie opp for dette hadde man et regelverk (gjengitt over) som i teorien skulle følges, selv om det er flere tilfeller hvor man åpenbart har tatt avgjørelsene på andre måter.
Operasjon «Buzzard»
Det var ført i 1944 at likvidideringene fikk et slikt omfang at det ugjorde en reell trussel mot angiverne. Før dette var det mange mislykkede forsøk på likvideringer, og utover i 1944 kom det et øknede press fra distriktene i Norge for å gjøre noe med de farligste angiverne.
Fra Storbritannia kom operasjon «Buzzard» (haukefuglen musvåk)i april 1944 og ble i Norge resten av krigen. Denne gruppen, utgått fra Oslogjengen sto bak mange av de kjente likvideringene, ofte i samarbeid med andre medlemmer av milorg og var Sentralledelsens sabotasjegruppe.
Likvideringene
Lista over de likviderte er i hovedsak henta fra Arnfinn Molands Over grensen?. Det er også publisert enkelte andre oversikter, men det var hensiktsmessig å ta utgangspunkt i Molands oversikt fordi den forholder seg til de andre blant annet ved å fjerne duplikater og å utelate drap som åpenbart var kriminelle handlinger og ikke krigshandlinger. I 2022 ble det gjort en ny gjennomgang ved hjelp av Eirik Veums De kalte dem rottejegere. Der det er uenighet mellom Moland og Veum er dette markert i tabellen.
Det var i utgangspunktet ikke oppgitt navn på alle i lista. Årsaken til dette er at ikke alle navn er publisert; selv om det kan være mulig å finne dem ved leting i tilgjengelige kilder er det lite hensiktsmessig å gjøre dette her. Navnene som ble oppgitt var i stor grad sammenfallende med hva som er oppgitt i Molands liste, der han kun navnga personer som allerede var kjent som ofre for likvideringer. Det antas derfor at det ikke fører til noen ekstra belastning for pårørende og andre berørte at disse navnene gjentas her, ettersom de allerede er tilgjengelig i bokform og på nettsteder; Molands bok ligger i søkbar form på Nasjonalbibliotekets bokhylla.no. Åpning av kildemateriale og utgivelse av flere bøker om andre verdenskrig fører til at nye navn kan legges inn ut fra denne tankegangen. Da Eirik Veums bok De kalte den rottejegere kom i 2022 var det derfor naturlig at lista ble oppdatert. Det kan nevnes at det også er noen få tilfeller hvor man ikke kjenner navnene, fordi liket ikke ble identifisert.
I kolonna for hvem som utførte handlingen er det oppgitt hvilken organisasjon det var som sto bak likvideringa, ikke enkeltpersoner. I noen svært få tilfeller er det kjent hvem som utførte handlingen, men dette vil i så fall kunne beskrives i artikler om personene det gjelder; her er det viktigere å gi et overblikk over hvilke organisasjoner det var som utførte likvideringene. I noen tilfeller står det «uspesifisert» i denne kolonna, der man ikke kan vite helt sikkert hvem som sto bak. Dette gjelder blant annet drap utført av Johannes «Gulosten» Andersen, som kan ha vært knytta til Hjemmefronten gjennom den såkalte fangefronten, men som også kan ha utført drap på eget initiativ. I tilfeller der man vet enda mindre står det «ukjent».
Under årsak er hovedårsaken til likvideringa oppgitt; det kan være mer komplisert enn som så, men her oppgis kun hovedårsaken for å kunne gi et grunnlag for sammenlikning. Tilsvarende kunne personen ha tilhørighet til flere steder, for eksempel både Gestapo og Statspolitiet. Kun den tilhørigheten som er mest relevant for likvideringa blir oppgitt.
Navn | Kjønn | Yrke | Født | Likvidert | Bosted | Åsted for likvidering | Årsak | Tilhørighet | Utført av | Merknader |
---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Adding, Karl Ludvig «Kalle» | Mann | Lagerforvalter | 1913 | 1943-12-30 | Sør-Trøndelag, Trondheim | Agent | Sipo | Ukjent | Drept av en lege, på en måte som fikk det til å se ut som et naturlig dødsfall. | |
Almklov, Olav Michaelson | Mann | Tolloppsynsmann | 1891 | 1942-12-24 | Oslo | Angiver | Uspesifisert | Saken ble ikke oppklart, og ingen påtok seg ansvaret i ettertid. | ||
Andersen, Finn Roald | Mann | Papirarbeider | 1923 | 1943-03-31 | Oslo | Oslo, Løvenskiolds gate 17 | Angiver | Sipo | Osvald-gruppa | Drept sammen med Charles Anderson. |
Andersen, Solveig | Kvinne | Husmor | 1898 | 1945-03-14 | Vestfold, Larvik | Vestfold, Larvik | Angiveri | Ukjent | Milorg | Likvidert etter flere tilfeller av angiveri. |
Anderson, Charles | Mann | Kunststudent | 1923 | 1943-03-31 | Oslo | Oslo, Løvenskiolds gate 17 | Vitne | Osvald-gruppa | Drept sammen med Finn Roald Andersen. Tidligere frontkjemper, trolig likvidert fordi han var vitne til drapet på Andersen. | |
Arndt, Herman | Mann | Matros | 1943-12-24 | Akershus, Fet | Agent | Ukjent | Uspesifisert | Matros i Kriegsmarine. Drept sammen med Bernhard Wissmann. | ||
Balterud, Hans C. | Mann | Dyrlege | 1901 | 1945-05-01 | Oppland, Bagn | Oppland, Bagn | Angiveri | Ukjent | Uspesifisert | Svært usikkert om han egentlig hadde trua med angiveri, eller om det lå andre motiver bak. |
Brynildsen, Oddvar Gunnar | Mann | Polititjenestemann | 1923 | 1945-01-06 | Buskerud, Lierstranda | Buskerud, Lierstranda | Agent | Sipo | Milorg | Tidligere frontkjemper, skal ha skrytt av at det var han som likviderte motstandsmannen Finn Arheim. |
Braaten, Kolbjørn | Mann | Sjåfør | 1913 | 1942-03-26 | Akershus, Årnes | Akershus, Årnes | Angiver | Milorg | Trussel mot operasjonell sikkerhet; utførte jobber både for Milorg og for lensmannsetaten, og utgjorde dermed en risiko. | |
Colberg, Raymond | Mann | Inkassosjef | 1907 | 1942-03-31 ca | Oslo | Oslo | Agent | Abwehr | Uspesifisert | Funnet i Akerselva 15. juni 1942, hadde vært savna siden 1. april samme år og trolig drept kvelden før. Angivelig likvidert av Johannes «Gulosten» Andersen og Ruth Johanne Andersen. |
Dammen, Walter | Mann | Soldat | 1921 | 1945-04-18 | Akershus, Bærum | Akershus, Bærum | Angiveri | Germanske SS Norge | Milorg | Frontkjemper, under permisjon i hjembygda jakta han på Milorg-folk på Krokskogen. |
Dokken, Olaf K. | Mann | Vekter | 1887 | 1944-11-10 | Buskerud, Kongsberg | Buskerud, Kongsberg | Angiver | Ukjent | Uspesifisert | Ikke godkjent av Sentralledelsen, men kan ha blitt utført av lokale Milorg-folk. |
Falkenberg, Harald Emil Rise | Mann | Gårdsbestyrer | 1882 | 1944-03-23 | Oslo | Oslo | Angiver | Statspolitiet | Milorg | Likvidert etter ordre fra Sentralledelsen. Likvideringsgruppas egentlig mål var Finn Knutinge Kaas; da de ikke fant ham tok den en annen på samme liste. Personen ble drept i sitt hjem i Oscars gate 14. |
Feldmann, Jacob | Mann | Næringsdrivende | 1891 | 1942-10-27 | Oslo | Østfold, Trøgstad | Flyktning | Ingen | Grenselos | Jacob og Rachel Sonja Feldmann ble drept av en grenselos under fluktforsøk. Det er usikkert om det var et rovmord eller om de ble likvidert av hensyn til operasjonssikkerhet.[6] |
Feldmann, Rachel Sonja | Kvinne | Husmor | 1890 | 1942-10-27 | Oslo | Østfold, Trøgstad | Flyktning | Ingen | Grenselos | Jacob og Rachel Sonja Feldmann ble drept av en grenselos under fluktforsøk. Det er usikkert om det var et rovmord eller om de ble likvidert av hensyn til operasjonssikkerhet. Se drøfting lenger opp i artikkelen.[6] |
Fiane, Knut Knutson | Mann | Trafikksjef i Televerket | 1895 | 1944-09-21 | Oslo | Oslo, Majorstuveien 18 | Angiveri | Uspesifisert | Milorg | Angiveri ikke påvist, men kan ha blitt likvidert da han som medlem av Granskningskommisjonen av 1943 kan ha sittet på kompromitterende opplysninger om kongefamilien. |
Flesland, Alf | Mann | Bedriftsleder | 1915 | 1945-02-12 | Oslo | Oslo, Stortingsplass | Agent | Gestapo | Oslogjengen («Buzzard») | Angiver og provokatør. Likvidert midt på formiddagen på åpen gate i Oslo sentrum. |
Fredriksen, Sverre Roberth | Mann | Jernarbeider | 1904 | 1944-07 | Oslo | Akershus, Lørenskog | Operasjonssikkerhet | Milorg | Milorg | Leder for gruppa som likviderte en legionær samme måned (NN, likvidert 1944-07). Det oppsto splid i gruppa etter den første likvideringa, og de andre i gruppa skjøt lederen. Det er uklart om han utgjorde en faktisk trussel for gruppas sikkerhet, eller om det var en intern krangel som gikk over styr. |
Geicke, Herbert Ernst Wilhelm | Mann | Tolk | 1888 | 1944-12-04 | Hordaland, Bergen | Rogaland | Angiveri | Gestapo | Saborg/Bergen | Trolig ikke en spesielt farlig angiver, men snuste rundt skjulestedene til sabotørene. |
Gjertsen, Petter Ottar | Mann | 1913 | 1944-05-30 | Natzweiler | Angiveri | Ukjent | Uspesifisert | Drept av medfanger i konsentrasjonsleiren for angiveri. Var NS-medlem og jobba som provokatør for tyskerne, og var sendt til Natzweiler etter å ha begått underslag. | ||
Gran, Alf Eugen | Mann | Tømmermann | 1917 | 1943-06 | Oslo | Oslo | Angiver? | Ukjent | Ukjent | Muligens drept av kommunistgruppe; i hvert fall sannsynligvis ikke av Milorg. Var trolig angiver, med ukjent tilhørighet. |
Grande, Ivar | Mann | Polititjenestemann | 1911 | 1944-12-11 | Møre og Romsdal, Ålesund | Agent | Sicherheitsdienst | Milorg | Nestkommanderende i Rinnanbanden. Likvidering var forhåndsgodkjent fra London. | |
Hals, Sverre | Mann | Gårdbruker | 1922 | 1945-04-18 | Buskerud, Nedre Eiker | Buskerud, Nedre Eiker | Angiveri | Uspesifisert | Milorg | Skal ha pekt ut Milorgs skjulesteder i Eiker for tyskere. |
Haneborg, Einar Olai Soot | Mann | Brukseier | 1876 | 1945-02-13 | Akershus, Aurskog-Høland | Akershus, Aurskog | Angiveri | Ukjent | Milorg | Likvideringa var forhåndsgodkjent, etter angiveri av flyktninger og fare for videre opprulling. |
Hansen, Herman | Mann | Soldat | 1922 | 1945-04 | Telemark, Skiensområdet | Operasjonssikkerhet | SS-Skijegerbataljon | Milorg | Drept sammen med Ragnvald Jørgen Johnsen under patrulje på leting etter Milorg. | |
Hansen, Odd Helge | Mann | Soldat | 1944-07 | Akershus, Lørenskog | Agent | Den norske legion eller SS-Vaktbataljon | Milorg | Usikkert om han var agent, men han ble trolig oppfatta som det av ei Milorg-gruppe som kom over ham i Losbyskogen. Kan også være et tilfeldig drap på en frontkjemper, som i ettertid ble kamuflert som likvidering. | ||
Horgen, Arthur Johan Wilhelm | Mann | Lensmann | 1904 | 1944-06-19 | Buskerud, Nedre Eiker | Buskerud, Nedre Eiker | Etterforsker | Politiet | Milorg | Leda an i arrestasjoner av motstandsfolk som førte til henrettelser. Også kona Therese Marie Horgen ble likvidert. |
Horgen, Therese Marie | Kvinne | Husmor | 1904 | 1944-06-19 | Buskerud, Nedre Eiker | Buskerud, Nedre Eiker | Ukjent | Ukjent | Milorg | Likvidert sammen med mannen Arthur Horgen. Skal ha vært en godkjent likvidering, men grunnlaget for dette er ikke kjent, og hun kan ha blitt drept fordi hun sov sammen med mannen sin. |
Jensen, Alfred Richard | Mann | Polititjenestemann | 1906 | 1944-02-25 | Telemark, Skien | Telemark, Skien | Angiver | Ukjent | Milorg | Likvidert etter ordre fra Milorg D17. |
Johnsen, Normann | Mann | Polititjenestemann | 1944 | Telemark, Skiensområdet | Telemark, Skiensområdet | Angiver | Ukjent | Milorg | Likvidert etter orde fra Milorg D17. | |
Johnsen, Ragnvald Jørgen | Mann | Soldat | 1923 | 1945-04-24 | Telemark, Skiensområdet | Operasjonssikkerhet | SS-Skijegerbataljon | Milorg | Drept sammen med ikke navngitt frontkjemper under patrulje på leting etter Milorg. | |
Jonassen, Fritz Wagner | Mann | Polititjenestemann | 1918 | 1944-10-18 | Vestfold, Horten | Vestfold, Horten | Ukjent | Politiet | Ukjent | Tvilsomt grunnlag for likvidering, Milorg D15 mente han ikke var spesielt farlig for motstandsbevegelsen, selv om han var nazist. Ikke godkjent av Sentralledelsen eller andre organer. Drept med samme våpen som Karsten Tank Lorange, men det er ikke fastslått sikkert om Osvald-gruppa, eventuelt Saborg/Vestfold, var involvert. |
Jørgensen, Ellen Mørch | Kvinne | 1925 | 1944-08 | Vestfold, Larvik | Vestfold, Larvik? | Angiver | Ukjent | Ukjent | Svært usikker sak, er tatt med av Veum, men ikke av Moland. Liket ble aldri funnet, men faren satte inn dødsannonse i 1947.[7] | |
Karlsen, Bjarne | Mann | Sjømann | 1907 | 1944-11-30 | Oslo | Oslo | Angiveri | Ukjent | Uspesifisert | Kjent spesielt for å ha angitt ungdom som stakk av for å unnslippe Arbeidstjenesten. |
Knutsen, Sigvart Casper | Mann | Kontorsjef | 1888 | 1944-09-08 | Oslo | Oslo | Ukjent | Likvidasjonsstyret | SOE | Kan ha blitt drept som advarsel mot å ta stillinger i organer som Likvidasjonsstyret, som forvalta beslaglagt jødisk eiendom. Ser ut til å ha blitt godkjent i London på forhånd. |
Kristoffersen, Elsa | Kvinne | 1916 | 1943-12-08 | Oslo | Akershus, Asker | Angiver | Gestapo | SOE | ||
Lindvig, Gunnar | Mann | Politiinspektør | 1905 | 1944-05-24 | Oslo | Oslo | Etterforsker | Statspolitiet | SOE | |
Lorange, Karsten Tank | Mann | Polititjenestemann | 1909 | 1944-05-05 | Oppland, Gjøvik | Oppland, Gjøvik | Agent | Gestapo | Osvald-gruppa | |
Løvdok, Yngvar | Mann | Lensmann | 1897 | 1944-01-18 | Buskerud, Drammen | Buskerud, Drammen | Agent | Gestapo | Milorg | Lensmann i Haug. Likvidert etter beslutning tatt av Milorgs «likvidasjonsstyre» i Oslo. |
Mandt, Reidar Resen | Mann | Postbud | 1920 | 1944-10-31 | Oslo | Telemark | Agent | Gestapo | SOE | Var i Førergarden. Anga flere i Milorg i Øvre Telemark. |
Marthinsen, Karl Alfred Nikolay | Mann | Polititjenestemann | 1896 | 1945-02-08 | Oslo | Oslo | Etterforsker | Statspolitiet | Oslogjengen («Buzzard») | Forhåndsgodkjent av Sentralledelsen. Var sjef for Statspolitiet. Likvideringa førte til omfattende represalier, der flere gisler ble henretta. |
Mathisen, Thoralf | Mann | Polititjenestemann | 1914 | 1944-09-25 | Oslo | Oslo | Etterforsker | Statspolitiet | Milorg | Spesielt aktiv med å jakte på ungdommer som hadde stukket av for å unngå Arbeidstjenesten. |
Mikkelsen, Ingvald Andreas | Mann | Fangstmann | 1908 | 1943-03 | Nordland, Arnøy | Operasjonssikkerhet | Milorg | Milorg | Medlem av motstandsgruppe som ble sinnsforvirra under operasjon, og utgjorde betydelig fare for resten av gruppa. | |
Moe, Olav Faste Svendsen | Mann | Kasserer | 1892 | 1944-12-13 | Oslo | Oslo | Angiver | Ukjent | Milorg | Ukjent hvorfor han var farlig, men ser ut til å ha vært en forhåndsgodkjent likvidering. |
Myklebostad, Knut | Mann | Polititjenstemann | 1919 | 1944-08-30 | Buskerud, Ringerike | Etterforsker | Statspolitiet | Milorg | Drept under sabotasjeaksjon for å ødelegge etterforskningsmateriale, men drapet var en planlagt del av aksjonen. Av Moland datert til 3. september 1944. | |
NN | Mann | 1942-08 | Buskerud, Fiskum | Agent | Sipo | Uspesifisert | Liket ble ikke identifisert, men Sipo nevner personen anonymt i rapport. Muligens en tysk statsborger som arbeids for britisk etterretning, men som hadde blitt dobbeltagent for Abwehr.[8] | |||
NN | Mann | 1943 | Oslo | Ukjent | Ukjent | Ukjent | Ingen årsak, tilhørighet eller ansvarlig gruppe er kjent, men tyskerne behandla det som en likvidering. | |||
NN | Mann | 1943 | Nordland, Balsfjord | Agent | Rinnanbanden | Uspesifisert | ||||
NN | Mann | 1945 | Vestfold, Larvik | Vestfold | Angiveri | Ukjent | Milorg | Trolig ikke en spesielt farlig angiver, men ble likvidert da forsøk på å sende ham til Sverige mislyktes. | ||
NN | Kvinne | 1945-04-30 | Oslo | Oslo | Angiveri | Uspesifisert | Uspesifisert | Kjæreste med tysk offiser, skal ha angitt fire motstandsfolk som var henretta. Usikkert om det var reell fare for gjentakelse, eller om hun ble drept som hevn. Muligens utført av Pelle-gruppa. | ||
NN | Mann | 1945 | Buskerud, Fiskum | Agent | Ukjent | XU | Forhåndsgodkjent fra London. Man antok at han var agent, noe som ble bevist etter krigens slutt. | |||
Nilsen, Anton | Mann | Skomaker | 1887 | 1945-04-06 | Buskerud, Hurum | Buskerud, Hurum | Angiver | Ukjent | Milorg | Skal ha vært i ferd med å angi et våpenslipp. |
Nilsen, Rødvig | Mann | Gårdbruker | 1892 | 1944-08-04 | Nordland, Grane | Nordland, Majavatn | Angiveri | Ukjent | SOE | En av angiverne som hadde ansvar for Majavatn-tragedien. |
Njøten, Olaf Mikal | Mann | Polititjenestemann | 1898 | 1944-11-03 | Hordaland, Bergen | Hordaland, Bergen | Etterforsker | Statspolitiet | Saborg/Bergen | Involvert i Tælavåg-aksjonen og angiveri. |
Nore, Thorleif | Mann | Kontorsjef | 1903 | 1944-06-07 | Østfold | Østfold, Kambo | Angiveri | Ukjent | Uspesifisert | Usikkert om han faktisk var angiver, trolig skutt under tvangssituasjon under forsøk på å ta ham til fange og føre ham ut av landet. |
Odland, Borghild | Kvinne | Husholderske | 1908 | 1944-11-30 | Sør-Trøndelag, Kvikne | Sør-Trøndelag, Kvikne | Angiveri | Sipo | Milorg | Avslørt da brev til Sipo ble snappa opp av en telegrafist som var motstandsmann. Likvidering ble forhåndsgodkjent fra London. |
Orby, Gunnar Wilhelm | Mann | Bussjåfør | 1908 | 1944-09-04 | Oslo | Buskerud, Drammensmarka | Operasjonssikkerhet | Osvald-gruppa | Osvald-gruppa | Utgjorde sikkerhetsrisiko for gruppa. Er tatt med i oversikten over falne fra gruppa. |
Pedersen, Walter | Mann | Polititjenstemann | 1911 | 1944-10-25 | Hordaland, Bergen | Hordaland, Bergen | Angiver | Ukjent | Saborg/Bergen | NS-medlem og tidligere frontkjemper, regna som en farlig angiver. |
Rueslåtten, Olav | Mann | Treskjærer | 1905 | 1945-04-17 | Buskerud, Hol | Buskerud, Hol | Agent | Gestapo | Milorg | Satte opp gissellister. |
Røring, Nils Jørgen Falster | Mann | Lensmann | 1907 | 1945-04-07 | Telemark, Eidanger | Telemark, Eidanger | Etterforsker | Politiet | Milorg | Skal ha hatt lister over Milorg-folk i Porsgrunnsområdet. |
Raaen, Levor Andresen | Mann | Anleggsarbeider | 1911 | 1945-03-12 | Buskerud, Ål | Buskerud, Ål | Agent | Abwehr | Milorg | |
Savtsjenko, Alexander Paulovitsj | Mann | Krigsfange | 1944 | Russland, Kazan | Hordaland, Granvin | Operasjonssikkerhet | Ingen | Milorg | Russisk krigsfange som rømte og kom i kontakt med Milorg. Mentalt ustabil, og trua med å angi gruppa. Ble likvidert etter at han skjøt mot Milorg-folk. | |
Schau, Gunnar | Mann | Lensmann | 1909 | 1945-03-19 | Østfold, Øymark | Østfold, Øymark | Etterforsker | Politiet | Milorg | Forhåndsgodkjent likvidering, etter at han hadde vært på iherdig jakt etter kurerer og grenseloser. |
Scheskat, Günter | Mann | Soldat | 1921 | 1944-05-01 | Oppland, Vestre Toten | Agent | Ukjent | Osvald-gruppa | Angivelig desertør, men Osvald-gruppa kom til at han var agent. Grunnlaget for dette er ikke kjent. | |
Solberg, Edvard Arnold | Mann | 1920 | 1943-09-19 | Aust-Agder, Arendal | Tyskland, Natzweiler | Angiver | Gestapo? | Uspesifisert | Angiver drept av medfanger i konsentrasjonsleir. | |
Solheim, Karl Erling Øhrn | Mann | Ekspeditør | 1917 | 1945-02-27 | Telemark, Tinn | Telemark, Rjukan | Angiveri | Uspesifisert | Milorg | Avslørt da et angiverbrev ble snappa opp av motstandsbevegelsen. |
Sprekkenhus, Bødvar | Mann | Gårdbruker | 1884 | 1945-02-23 | Oppland, Tretten | Oppland, Øyer | Angiveri | Hirden | SOE | Flere tilfeller av angiveri mot ungdom som unndro seg Arbeidstjenesten. Drept etter han forsøkte å angi et våpenslipp. |
Stange, Georg | Mann | Lensmann | 1905 | 1944-09-24 | Vestfold, Sem | Vestfold, Sem | Agent | Ukjent | Milorg | Som lensmann jakta han aktivt på motstandsfolk, og i tillegg fungerte han som tysk agent og rekrutterte andre til tysk tjeneste. |
Storelid, Aasmund | Mann | Lennsmannsbetjent | 1909 | 1945-04-14 | Telemark, Holla | Telemark, Holla | Agent | Gestapo | Milorg | Tidligere frontkjemper, hadde samla opplysninger om Milorg som han ville overlevere til Gestapo. |
Stømner, Gustav | Mann | Gårdbruker | 1882 | 1944-05-07 | Hedmark, Kongsvingerområdet | Operasjonssikkerhet | Nasjonal Samling | Milorg | Var kjent NS-medlem, kom under jakt over ei Milorg-gruppe og ble drept for å sikre operasjonen og gruppa. | |
Thorhus, Sverre | Mann | Polititjenestemann | 1908 | 1944-11-03 | Oslo | Oslo | Etterforsker | Statspolitiet | Milorg | |
Thorstensson, Anders | Mann | Skogvokter | 1873 | 1944-10-07 | Akershus, Lørenskog | Akershus, Lørenskog | Angiver | Ukjent | Milorg | Oppdaga som skogvokter ved Losby Milorg-aktivitet, og anga flere. |
Tjørn, Johan Einarsen | Mann | Polititjenestemann | 1917 | 1944-09-18 | Oslo | Tåsen, Oslo | Etterforsker | Statspolitiet | SOE | |
Tofteberg, Arne Halvard | Mann | Polititjenestemann | 1911-06-21 | 1942-08-21 | Oslo | Oslo | Torturist | Statspolitiet | Osvald-gruppa | Drept under sabotasjeaksjon, men som målretta handling ved plassering av sprengstoff i telefonen hans. |
Trøften, Thor Olav | Mann | Butikkeier | 1917 | 1944-05-21 | Hedmark, Nord-Odal | Hedmark, Nord-Odal | Operasjonssikkerhet | Ingen | Uspesifisert | Visste mye, blant annet om radiosender, og hadde drikkeproblemer. Ble likvidert fordi han var for uforsiktet (uaktsomt angiveri). Oppført i Våre falne som drept av tyskere da han var på vei til Sverige; dette er feil. |
Voigt, Reidar | Mann | Polititjenestemann | 1899 | 1944-12-04 | Oslo | Oslo | Etterforsker | Statspolitiet | Oslogjengen, bl.a. «Buzzard» | Likvidert utenfor boligen i Vestheimgata 6-8. |
Wabø, Olaf Ralph | Mann | Stasjonsbetjent | 1923 | 1944-10-31 | Oslo | Oslo | Agent | Sipo | Uspesifisert | Dekknavn «Ivar Johnsen», kjent som Sipo-agent («Vertrauensmann») og angiver. |
Warholm, Claes Bertil | Mann | 1920 | 1944-07-29 | Sverige, Stockholm | Sverige, Stockholm | Agent | Ukjent | SOE | Uklare omstendigheter, men skal ha fungert som agent i eksilmiljøet i Sverige. | |
Watnås, Ole Isaksen | Mann | Urmaker/småbruker | 1917-08-18 | 1945-03-17 | Sigdal | Sigdal | Angiver? | Milorg | Situasjonsbetinga likvidering av en som muligens var eller kunne bli angiver, en av de mest omstridte likvideringene. | |
Werrmann, Karl | Mann | Offiser | 1943-06-06 | Oppland, Raufoss | Oppland, Raufoss | Ukjent | Wehrmacht | Osvald-gruppa | Bakgrunnen for likvideringa er ikke kjent. Lars Borgersrud nevner det, men i den klausulerte delen av hans avhandling. Se Werrmann-saken for mer informasjon. | |
Wickstrøm, Leonhard | Mann | Polititjenestemann | 1910 | 1944-12-05 | Rogaland, Stavanger | Rogaland, Stavanger | Etterforsker | Statspolitiet | Milorg | Forhåndsgodkjent av Sentralledelsen etter forespørsel fra Sivorg. |
Winnem, Ulf | Mann | Ingeniør | 1913 | 1944-08-24 | Oslo | Oslo | Angiveri | Hirden | Milorg, bl.a. «Buzzard» | Advart flere ganger, anga 7. august 1944 ei Milorg-gruppe med fem arrestasjoner som konsekvens. |
Wissmann, Bernhard | Mann | Matros | 1943-12-24 | Akershus, Fet | Agent | Ukjent | Uspesifisert | Matros i Kriegsmarine. Drept sammen med Herman Arndt. | ||
Zachariassen, Tom Henry | Mann | Soldat | 1923 | 1945-04-26 | Buskerud, Haglebuvatna | Operasjonssikkerhet | Milorg | Likvidert etter å ha overgitt seg under Haglebuslaget. Milorg-soldatene tok ikke sjansen på å holde vakt over ham i den pressa situasjonen, og han ble skutt på stedet. | ||
Østereng, Rino Edgar Hansen | Mann | Polititjenestemann | 1921 | 1945-04-16 | Østfold, Våler | Østfold, Våler | Angiveri | Statspolitiet | Milorg | Tidligere medlem av Førergarden og frontkjemper, hadde liste over Milorg-folk. |
Referanser
- ↑ Med bruken av ordet «drap» tas det her ikke stilling til moralske eller juridiske sider ved likvideringen, jf. oppslag i Bokmåls- og nynorskordboka
- ↑ Moland, 1999 s. 18.
- ↑ Gjengitt i Moland, 1999 s. 19.
- ↑ Norsk krigsleksikon, s. 247
- ↑ Tall hentet fra Norsk krigsleksikon, s. 247. Tallet varierer noe i kildene avhengig av hvilke definisjoner som benyttes.
- ↑ 6,0 6,1 Jf. Veum 2022: 111–135.
- ↑ Veum 2022: 317.
- ↑ Veum 2022: 111.
Kilder
- Dahl, Hans Fredrik; Hjeltnes, Guri m.fl. (red.): Norsk krigsleksikon 1940–45, Oslo 1995
- Moland, Arnfinn: Over grensen? – Hjemmefrontens likvidasjoner under den tyske okkupasjonen av Norge 1940-1945. Utg. Orion. Oslo. 1999. Digital versjon på Nettbiblioteket
- Veum, Eirik: Nådeløse nordmenn. Utg. Kagge. 2014. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Veum, Eirik: De kalte dem rottejegere : likvidasjonene utført av motstandsbevegelsen under andre verdenskrig. Utg. Kagge. 2014.