lokalhistoriewiki.no

Rino Edgar Hansen Østreng (1921–1945)

Rino Edgar Hansen Østreng (født 23. september 1921 på Torpa, død 14. april 1945 i Våler i Østfold) var lagfører i Hirden og en tid medlem av Førergarden. Han var en av de siste som ble likvidert av hjemmefronten under andre verdenskrig.

Slekt og familie

Han var sønn av cellulosearbeider Rino Eugen Hansen og Elen Slangsvoll. Foreldrene var ikke gift, og ser ikke ut til å ha bodd sammen etter at han ble født.

Han ble adoptert av gårdbruker og postbud Alfred Østreng og Martha Østreng, og bodde på Kalverød i Våler i Østfold. Faren var fra Moss, så det er mulig at det er det som er årsaken til at han havna i Østfold.

Liv og virke

Lite er kjent, i hvert fall ut fra tilgjengelige kilder, om livet hans før krigen. Han hadde hatt en del problemer i oppveksten. Rino Østreng skal ha vært sky og holdt seg i bakgrunnen, men kunne også bli aggressiv. I november 1938 ble han pågrepet av politiet i Moss for tyveri, og løslatt dagen etter. I den forbindelse får vi en beskrivelse av ham: 169 cm høy, blondt hår og blå øyne, middels legemsbygning, et lite arr på venstre håndledd og en fortykkelse midt på venstre pekefinger.[1] I 1939 var han gårdsgutt i Skiptvet; i aviser dukker han opp som vitne i en trusselsak.[2]

Etter krigsutbruddet ble han medlem av Nasjonal Samling og Hirden, der han raskt ble lagfører. Han gikk ofte i hirduniform i hjembygda, og ble derfor utestengt av andre. Også de andre i NS i bygda var skeptiske, for de mente han ikke nådde opp til deres standard. Det som sies om ham i yngre år antyder at han sto utafor også da, og kanskje var et mobbeoffer. De mentale utfordringene det fører med seg ble vel ikke mindre når han også som voksen ble utestengt fra lokalmiljøet. Men han fikk innpass i Førergarden. Dette var formelt en del av Hirden, men den fungerte som Vidkun Quislings personlige garde, og var en elitestyrke. Østreng verva seg også til Den norske legion. Det kan se ut til at han aldri kom i krigstjeneste, og det er usikkert om han i det hele tatt ble tatt opp i legionen.

Han ble, som mange medlemmer av Hirden og frontkjempere, ført opp på listene over reservekonstabler i Oslo. I perioder bodde han på Knudsens pensjonat i Oscars gate. Heller ikke her virker det som om han passa inn. Den 15. desember 1944 ble han arrestert for å ha forlatt sin tjeneste. Ettersom han var en del av et paramilitært apparat, ble dette regna som ulovlig fravær og fluktforsøk. Han ble satt på Bredtveit fengsel til over jul. Den 4. januar 1945 ble han overført til fengselssykehuset. Det er uklart når han ble løslatt.

Etter fengselsoppholdet reiste han hjem til Våler. Der begynte han å drive etterretningsvirksomhet på egen hånd. Dette skal han ha holdt på med siden høsten 1944, men i den siste perioden ble arbeidet mer systematisk. Det gikk rykter om at han hadde et apparat han kunne bruke til å avlytte telefoner med. Milorg oppfatta virksomheten hans som en alvorlig trussel. Selv om mye tyda på at krigen nærma seg slutten, var Gestapo fortsatt like brutale i sine forsøk på å rulle opp motstandsbevegelsen. Det var derfor viktig at materialet Østreng hadde samla inn ikke havna på Victoria terrasse. Det kom derfor klarsignal fra Milorgs ledelse om likvidering. De som skulle utføre jobben måtte også sikre etterretningsmaterialet hans.

To Milorg-medlemmer – Per Arnesen og en ukjent person – fikk oppdraget. Den 14. april var de på plass i nabolaget hans tidlig på morgenen. De visste at han tenkte seg til Oslo for å levere materialet til Gestapo, inkludert navnelister over mange i bygda som var tyskfiendtlige. De to fra Milorg kjente ikke Østreng, så de hadde også med seg en lokal medhjelper som skulle identifisere ham. Han sleit med å være sikker på avstand, og fikk beskjed om å følge etter Østreng, og å ta av seg lua når han ble sikker. Dette skjedde, og Milorg-jegerne gikk til aksjon. Like ved Våler Telefoncentral tok de ham igjen. Arnesen skjøt Østreng i hodet på kloss hold. Han falt sammen, og begge skjøt flere skudd i ham. Totalt ti eller elleve skudd traff. Deretter tømte de alle lommene hans for å være sikre på at de fikk med seg all informasjon. Noen kilometer unna ble de plukka opp med bil.

Øsrengs lik ble oppdaga litt senere, og klokka 06.35 hadde legen ankommet og formelt erklærte ham død. En tilfeldig forbipasserende bil fra Statens vegvesen ble stoppa og beordra til å frakte liket til Moss politikammer. Laboratoriet fant ikke tilsvarende hylser eller prosjektiler fra tidligere saker, så det hadde nok blitt brukt et «rent» våpen.

Bisettelsen foregikk i stillhet fra Våler kirke allerede den 16. april 1945. Saken ble lite omtalt i pressen, noe som er ganske vanlig ved likvidasjoner der man ikke hadde noen mistenkte som kunne etterlyses.

Referanser

  1. ↑ Polititidende. Oslo. 1938. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  2. ↑ Moss Dagblad 1939.08.29. 19390829. Digital versjon på Nettbiblioteket.

Kilder og litteratur

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Rino_Edgar_Hansen_Østreng_(1921–1945)&oldid=2691150»