August Beckmann Amundsen (1906–1949)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
August Beckmann Amundsen som SS-Oberscharführer mot slutten av krigen.
Foto: Arkiv Geir Brenden/Arne Håkon Thomassen

August Beckmann Amundsen (født 6. mars 1906 i Våle i Vestfold[1], død 1949 i Oslo) var sjømann som også tjenestegjorde i Fremmedlegionen, og senere som frontkjemper i Waffen-SS fra 1941 og resten av krigen.

Bakgrunn

Han var sønn av arbeider og hvalfanger Anton Amundsen (f. 1877), opprinnelig fra Ringsaker, og Anna Martine, født Beckmann (1874–1962), opprinnelig fra Haug i Øvre Eiker. Han hadde en eldre bror, og to yngre.

Ved folketellingen i 1910 er familien registrert beboende i Langgate 106 i Holmestrand, og ved folketellingen i 1920 er moren og de fire sønnene registrert boende ved Buskerud landbruksskole som var på Buskerud hovedgård i Modum. Faren var da tydeligvis død, og moren arbeidet som småferøkter ved skolen, og den eldste sønnen var melkekjører og praktikant. August var elev ved fortsettelsesskolen i Modum.

Til sjøs

Ingsigner for infanteriregimentet 3e REI (3e Régiment Étranger d'Infanterie), hvor flere nordmenn tjenestegjorde, blant dem Amundsen i åra 1931 til 1936. Mottoet kan oversettes med «Legionen er vårt fedreland».
Bilde: fra privat samling

Alderen betraktet tok nok August Amundsen bare den ettårige framhaldskolen, for allerede samme år reiste han til sjøs og ble innført i matrosrullen med nr 2930 ved Horten innrullingskontor dette året.[2] ombord arbeidet han som dekksmann.

Fremmedlegionærer

Utdypende artikkel: Fremmedlegionen

Han vervet seg til Fremmedlegionen i 1931, og tjenestegjorde der fra 3. april dette året, og fram til 31. mars 1936, det meste av tiden i infanteriregimentet 3e REI (3e Régiment Étranger d'Infanterie) i Marokko.

Regimentets oppgave i Marokko på denne tiden var å holde kontroll over landet og slå ned uro etter Rifkrigen som hadde rast i åra 1920 til 1926.

Han var sersjant da han ble dimittert.

Ekteskap

Han ble gift 12. oktober 1939 i Bergen med Jenny Unger (f. 1900) fra Bergen.[3]

Han bosatte seg i Bergen og fikk jobb i Telegrafverket.

Han fikk sønnen Johnny Fredheim (f. 1940).

Frontkjemper

Den norske legion

Utdypende artikkel: Den norske legion

Det er ikke kjent hva han gjorde fram til 1941, men bodde sannsynligvis i Bergen. Han meldte seg til Den norske legion i 1941, og fikk der graden SS-Oberscharführer basert på hans sersjantgrad fra Fremmedlegionen. Han kom sammen med Den norske legion til sørlige delen av fronten ved Leningrad 18. februar 1942. Her ble han etter hvert tildelt Jernkorset av 2. klasse for tapperhet og infanteriangrepsmerket i sølv. Han ble også tildelt Frontkjempermerket. Den norske legion kom hjem til Norge i slutten av februar 1943.

Finland

Utdypende artikkel: SS-Politikompani

Amundsen ble deretter våpenansvarlig i 2. SS-Politikompani som dro til fronten i Finland høsten 1943, og da dette kompaniet ble trukket tilbake til Norge i mai 1944, ble han overført til 3. SS-Politikompani under ledelse av SS-Hauptsturmführer Aage Henry Berg. Dette skulle egentlig avløse 2. SS-Politikompani ved fronten i Finland, men da Finland 4.september 1944 trakk seg ut av krigen, ble kompaniet trukket ut av landet sammen med SS-Skijegerbataljon Norge og den tyske Lapplandsarmeen, og kom til Narvik.

I Norge

I Narvik ble 3. SS-Politikompani underlagt XIX. Gebirgs-Armeekorps (19.), fra da av med navnet Armee-Abteilung Narvik og fordelt på 12 støtttepunkter melom Tysfjord og Porsangerfjorden og skulle primært sikre den tyske tilbaketrekningen og bevokte grensen med hensyn til flyktninger til Sverige. Amundsen ble sjef for det sørligste støttepunktet som ble kal Unterabschnittskommandantur Drag og var i Tysfjord med 21 mann. Amundsen var på plass med sine menn fra før jul 1944 og ledet støttepunktet fra ungdomshuset i Kjøpsvik med sin stab, for øvrig var det mindre lag utstasjonert i Sørfjorden, Mannfjord, Grunnfjord og Hellemofjorden.

Styrken underlagt Amundsen var hovedsakelig fra Østlandet og Vestlandet, to hadde vært medlem av Nasjonal Samling (NS) siden før krigen, og ytterligere åtte hadde meldt seg inn senere, under krigen. SEks var tilknyttet Rikshirden og seks var ansatt i politiet etter 9. april 1940. Åtte hadde tidligere hatt fronttjeneste, hvorav seks i Den norske legion og en i 1. SS-Politikompani som var samme sted som Den norske legion, og en hadde tjenestegordt i 5. SS-Panzer-Division «Wiking». 14 av de 21 underordnet Amundsen hadde søkt om videre fronttjeneste i 4. SS-Politikompani.

Allerede etter en måneds tid var flykningetrafikken over til Sverige stoppet opp, ved arrestasjon av sjefen for flyktningeruten, sognepresten i Tysfjord og senere statsråd, Kolbjørn Varmann (1904–1980) som ble arrestert 25. januar 1945. Varmann selv mente etter krigen at fram til da hadde rundt 3000 personer i løpet av krigen flyktet til Sverige over Tysfjordruta.

I følge intervjuer med tidligere underordnede av Amundsen, var han kjent blant soldatene i 3. SS-Politikompani som en hard, men rettferdig soldat, og hans kunnskaper, ikke minst fra Rremmedlegionen, bidro til å styrke kompaniets militære ferdigheter. Amundsen var opprinnelig kompaniets våpenansvarlige underoffiser, men fikk altså i oppdrag å lede det sørligste støttepunktet.

Avslutning

I slutten av mars ble hele kompaniet samlet i Narvik. Kompaniet ble fraktet med skip og tog sørover, og etter ankomsten Oslo 21. april 1945 ble kompaniet permittert og 23. april 1945 og sendt på tre ukers permisjon med beskjed om å vende tilbake til tjeneste 14. mai 1945.

Han ble ved rettsoppgjøret etter krigen dømt til seks års fengsel for landssvik.

Han døde kort tid etter løslatelsen fra Espeland fangeleir av hjernehinnebetennelse i januar 1949.

Noter

Kilder og litteratur