SS-Skijegerbataljon Norge

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
SS-Obersturmführer Arnfinn Vik (1920–1995) på streifpatrulje i Karelen. Kompass festet rundt venstre arm.
Foto: fra Hitlers norske skijegere, s. 95

SS-Skijegerbataljon Norge var en norsk enhet i det tyske Waffen-SS. Den ble først opprettet et frivillig, norsk skikompani i 6. SS-Gebirgs-Division «Nord» i februar 1942 med navnet Det norske skikompani. Det var ingen klare frontlinjer i Karelen, slik at store områder var i praksis et ingenmannsland, og den tyske tilstedeværelsen var konsentert omkring en rekke støttepunkter. Oppgaven til skikompaniet var å sikre kontakten mellom de tyske støttepunktene i Karelen, overvåke de sovjetiske patruljene og sørge for at fremskutte støttepunkt ble holdt.

Erfaringen med et skikompaniet med veltrente skiløpere var så gode at divisjonsledelsen ønsket å utvide dette den neste vinteren til et bataljon som krever 800 mann. Etter intense vervekampanjer i Norge, både i og utenfor NS-miljøene og rekruttering av norske frontkjemperveteraner fra både 5. SS-Panzer-Division «Wiking» og Den norske legion som befal, ble det vinteren etter satt opp som en bataljon med tre kompanier og stab, fortsatt underlagt 6. SS-Gebirgs-Division Nord. Rekruttene møtte 11. oktober 1943 til legeundersøkelser i Oslo og utlevering av utstyr og midlertidig innkvartering på Akershus festning til de 18. oktober ble sendt med båt til Tyskland. Etter treningsopphold i Sennheim i det vestlige Tyskland og ved Uleåborg i Finland høsten 1943 ble enheten satt inn på østfronten fra januar 1944.

Under den sovjetiske offensiven i april 1944 kom bataljonen i kamp ved Kaprolat. Rundt 100 mann falt og mellom førti og femti ble tatt til fange, 26 av dem døde i fangenskap og 15 kom hjem fra fangenskap etter krigen, mellom 1945 og 1953. Bataljonssjefen Frode Halle var på permisjon da dette skjedd, og Sophus Buck Kahrs som var fungerende bataljonssef var en av de som kom seg unna. Den 25. og 26. juni 1944 var 3. kompani med i kampene ved Kaprolat, mens 1. og 2. kompani lå ved Hasselmannhøyden noen kilometer unna.

Etter at Finland inngikk separatfred med Sovjetunionen 4. september 1944, måtte alle de tyske styrkene trekke seg ut av landet. 6. SS-Gebirgs-Division «Nord» dannet da en bakre forsvarslinje for de tyske styrkene som trakk seg ut av Finland under Operation Birke (operasjon Bjørk), og i løpet av september og november 1944 marsjerte de 1600 kilometer til Gratangen hvor divisjonen, uten de norske enhetene ble fraktet med båter til Fauske, hvor den ble fraktet med tog til Oslo.

Fra Oslo ble divisjonen skipet 19. desember 1944 til Danmark, hvor den ble utstyrt med nye og mer moderne våpen, før den ble sendt videre til det sørøstlige Frankrike og satt i på vestfronten. Den deltok resten av krigen i forsvaret av Tyskland.

Skijegerbataljonen trakk seg tilbake sammen med den tyske Lapplandsarmeen på rundt 200 000 mann gjennom Nord-Finland over Kuusamo og Rovaniemi til Norge og videre til Skibotn og Narvik, totalt rundt 700 kilometer.

Skijegerbataljonen ble transportert videre til Oslo, der den ble underlagt de sentrale SS-myndighetene. Den ble reorganisert på Mysen og fikk doblet styrke ved at et tilsvarende antall tyske politisoldater ble tilført enheten, og den fikk da betegnelsen SS und Polizei-Skijäger-Btl 506 (mot.). Halle motsatte seg denne tilførselen av tyske soldater og ble erstattet av SS-Obersturmbannführer Egil Hoel. Denne enheten var blant annet involvert i Haglebuslaget.

Eirik Veum identifiserte i boka De som falt 174 nordmenn som falt eller ble meldt savna under tjeneste i SS-Skijegerbataljon Norge.

Litteratur