Egil Hoel (1898–1971)
Egil Reidar Haakon Hoel (født 19. mars 1898 i Borge, død 4. november 1971 i Oslo) var offiser og frontkjemper under andre verdenskrig.
Bakgrunn
Hoel var sønn av folkeskolelæreren Sigvardt Olavesen Hoel (1861–1926) og Hanna Marie (1868–)
Hoel gikk på Krigsskolen i perioden 1916 til 1919 på infanteri- og ingeniørlinjen. Han gikk også før krigen på Hærens stabsskole.
Andre verdenskrig
Hoel var kaptein i ingeniørvåpenet da tyskerne angrep Norge 9. april 1940 og deltok i kampene i Gudbrandsdalen. Han gikk som så mange andre tidligere offiserer inn i politiet i det okkuperte Norge, og i 1941 var han politimajor i Ordenspolitiet. Han meldte seg inn i Nasjonal Samling i mai 1941, og samtidig også til fronttjeneste.
Med grad som SS-Hauptsturmführer fra 22. februar 1943 ledet han en kort tid 2. SS-Politikompani mens kompaniet ved under utdannelse i Tyskland. Da kompaniet skulle reiste til fronten i Finland, valgte han i stedet å lede 16. kompani i 11. SS Pansergrenaderdivisjon «Nordland». Han ble i 2. SS-Politikompani erstattet av SS-Hauptsturmführer Othar Eyvind Lislegaard.
Hoel tilhørte 3. Germanske Panserkorps fra 22. februar 1943 fram til 28. januar 1945 og deltok gjennom tilbaketoget fra Leningradsfronten, og kjempet i de harde kampene ved Oranienbaum vest for Leningrad (desember 1943/januar 1944) og ved Narva (februar–juni 1944) og senere Kurland. Han ble tildelt Allgemeine Sturmabzeichen, Krigsfortjenestekorset av andre klasse med sverd, og 19. februar 1944 Jernkorset av andre klasse.
Hoel ble 20. april 1944 forfremmet til SS-Sturmbannführer, og ble 1. august 1944 tildelt Jernkorset av første klasse.
Han ble kalt hjem fra Kurland og fra 28. januar 1945, mot sin vilje, satt til å lede SS und Polizei-Skijäger-Btl 506, og erstattet her Frode Halle.
Etter krigen
Hoel ble ved rettsoppgjøret etter krigen dømt til 12 års fengsel. Høyesterett vektla i straffeutmålingen at han som yrkesoffiser hadde stilt seg til disposisjon for fienden med de kunnskaper og militære dyktighet han hadde ervervet. At Hoel hadde en jødisk hustru og sørget for at hun og hennes barn fra første ekteskap fikk beskyttelse, la retten lite vekt på, i forhold til den skade hans virksomhet kunne føre til.
På Ilebu var han fangenes tillitsmann.
Kilder og litteratur
- Brenden, Geir; Thomassen, Arne Håkon: Hitlers norske skijegere : norske SS-frivillige i Karelen 1941-44, ss. 302–303, Utg. Historie & kultur Oslo 2013. ISBN 9788292870846.
- Oppføring på grav.no
- Egil Reidar Haakon Hoel i Historisk befolkningsregister