Wilhelm Rediess
Friedrich Wilhelm Otto Rediess, etternavnet også skrevet Redieß (født 10. oktober 1900 i Heinsberg, Tyskland, død 8. mai 1945 på Skaugum i Asker) var en tysk politioffiser, medlem av det nasjonalsosialistiske partiet NSDAP fra 1924, av Sturmabteilung (SA) fra 1925 og av SS fra 1929. I 1932 deltok han i mordet på en kommunistpolitiker, og året etter ble han medlem av Riksdagen for NSDAP. Han ble SS-Brigadeführer fra 1935.
Fra 19. juni 1940 var Rediess øverste sjef for alt tysk politi i Norge, med tittelen Der höhere SS- und Polizeiführer Nord und General der Polizei, etter å ha hatt tilsvarende stilling i Øst-Preussen siden 1938. Han overtok stillingen etter Fritz Weitzel, som var blitt drept under et bombeangrep på Düsseldorf. Under store aksjoner og razziaer var det Rediess som hadde kommandoen over alle tyske og norske politistyrker. Han fikk også overordnet kommando over de Waffen-SS-styrker som ble flyttet til fronten i Finland etter angrepet på Sovjetunionen juni 1941.
I Norge sorterte han i denne egenskap også under Reichskommissar Josef Terboven, og var hovedansvarlig for Terbovens bruk av politiet til politisk undertrykkelse, men rapporterte formelt direkte til Heinrich Himmler. Han arbeidet i et tett samarbeid med Terboven og støttet Terbovens strenge linje overfor norsk motstand. I praksis var imidlertid hans nestkommanderende, SS-Oberführer Heinrich Fehlis den reelle sjefen for den felles tjenesten Sicherheitsdienst (SD) og Sicherheitspolizei (Sipo), som også Gestapo av en del av.
Da det i mars 1941 kom inn rapporter om at et stort antall norske kvinner var blitt gravide med tyske soldater, førte dette til at Rediess innførte Lebensborn-programmet i Norge.
Rediess bodde på Skaugum og tok sitt eget liv på sitt rom på Skaugum natten til 8. mai 1945, mens Terboven den følgende natten sprengte både seg selv og liket av Rediess i stykker med dynamitt i bunkeren bak huset.