Skaugum

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Skaugum
611 Skaugum, Asker Kronprinsparets bolig - no-nb digifoto 20150629 00012 bldsa PK21988.jpg
Skaugum på postkort, ukjent år og fotograf.
Alt. navn: Skogheimr
Sokn: Asker
Kommune: Asker
Fylke: Akershus
Gnr.: 21
Gateadresse: Semsveien 198

Skaugum er gårdsnr. 21 i Asker kommune, med adresse Semsveien 198. Gården er mest kjent som kronprinsresidens, noe den har vært siden daværende kronprins Olav fikk overdratt den fra Fritz Wedel Jarlsberg i 1929.

Opprinnelig navn er Skogheimr, 'skoggården'. Dialektuttalen var /skauåmm/. Over gården førte oldtidsveier både fra fjorden og nordover gjennom Vestmarka til Holsfjorden og under åsene mellom Bærum og Lier. Gården lå derfor strategisk til for å bli et sentrum. Skogheim herad var navnet på den verdslige organisering av bygda i middelalderen og antakelig tidligere. Tre bygdeborger rundt SemsvannetSkaugumsåsen, Djupedalsåsen og Vindkovan – kan ha sammenheng med denne strategiske posisjonen.

Det er flere gravhauger på gården og løsfunn fra både stein- og jernalder. På gården var det registrert fem gravhauger før 2004. Da ble det foretatt mer omfattende undersøkelser som ga til resultat ytterligere ti gravminner og forlatte bosettinger med rydningsrøyser. I Askerelva hadde Skaugum både kvern (registrert 1690) og sag (registrert 1618). Kverna var i bruk til midten av 1800-tallet, mens saga ble revet i 1688. Likevel lever minnet i navnet Sagvollen. Det er rester etter kalkovn på gården.

I middelalderen hadde Skaugum tre bruk, men ble samlet til ett etter svartedauden. Den var blant de 15 beste gårdene i bygda i 1647. Sorenskriveren Morten Lauritsøn Ugla, senere stifter av Bogstadgodset, bodde på gården og eide 81 %, mens Mariakirkens prosti hadde 19 %. Deretter var de fleste eiere prester og offiserer inntil bonden Erland Perssøn av Blakstadætt kjøpte gården i 1792.

I 1929 overdro eieren Fritz Wedel Jarlsberg gården til kronprinsparet for en lav sum, og siden har landets kronprinspar eid og bodd på gården i tre generasjoner. Under krigen 1940–45 tok Reichskommissar Josef Terboven Skaugum som sin residens. Det ble bygd en bunker bak hovedbygningen. Der tok han sitt liv 8. mai 1945.

Enkelte av gårdens bygninger er fra 1800-tallet. Den gamle hovedbygningen i fransk villastil, (ark. Herman Major Backer, 1891) brant ned 1930, og ble erstattet av en ny bygning, tegnet av arkitekt Arnstein Arneberg, ferdig 1932.

I 1826 hadde gården 330 dekar innmark, 4 hester, 14 storfe, 14 småfe. 1939: 507 dekar dyrket jord, 5 hester, 42 storfe. Det var melkeku på Skaugum til 2010, da kronprinsparet bestemte seg for å slutte med husdyrproduksjon.

Husmannsplasser

Sagvollen (første gang registrert 1664), Diket (1762), Skaugumsbråten (1825, Hvalstadåsen 101), Holtet, også kalt Vestre Skaugumsbråten (1835, Semsvn. 172c).

Bygningshistorie

Hovedbygningen fra 1870 fotografert i 1915. Fra boka Asker, utgitt 1917.
Hovedbygningen fra 1932, tegna av Arnstein Arneberg.
Foto: Ukjent

Dagens hovedbygning er den siste av flere bygninger. Da gården i 1870-årene fikk ny eier (Gulbrand Larsen), ble det oppført en hovedbygning i sveitserstil. Da gården ble solgt igjen 1891, oppførte den nye eieren (Kristofer Nicolaysen) en ny stor trebygning, også den i sveitserstil og med tårn (ark. Herman Major Backer). I 1909 overtok minister Fritz Wedel Jarlsberg gården; han var bosatt i Paris, og brukte den en periode som feriested. Hovedbygningen ble ombygd og modernisert i klassiserende fransk villastil. Folketellingen for 1910 viser at det på denne tiden var hektisk byggevirksomhet på Skaugum. Blant de innlosjerte håndverkerne var det anleggsgartnere, snekkere, tømrere, murere, flisleggere, gipsmakere, lysmontører og varmemontører.

I 1929 overdro Wedel Jarlsberg gården med innbo og besetning til kronprinsparet for kr. 120 000 (rundt 3,5 millioner pr 2009). Det var lenge antatt at Skaugum var en bryllupsgave til kronprinsparet, men i 2009 ble det avdekket at kong Haakon måtte betale for overdragelsen. Taksten var på kr. 550 000.[1] Det vil si at kongen fikk kjøpt eiendommen for ca. en 1/4 av hva den var verdt, og at 3/4 av verdien var en gave.

20. mai året etter ble den staselige trebygningen totalskadet av brann, man klarte å få reddet ut en god del av innboet og verdisakene. Redningsarbeidet ble ledet av kronprinsen selv. Oppgaven med å tegne en ny kronprinsbolig ble gitt til arkitekt Arnstein Arneberg. Den nye bygningen ble oppført i mur, lagt i vinkel med en lang hovedfløy mot hagen, begge fløyene har slake valmtak. Stiluttrykket er karakteristisk for mange av Arnebergs store villaer – moderne, men ikke radikalt og funksjonalistisk. I 1932 kunne Kronprins Olav og Kronprinsesse Märtha ta det nye huset i bruk.

Skaugum og kongefamilien

Kronprinsparet Olav og Märtha ankommer Skaugum, trolig i forbindelse med innflytting i 1929.
Foto: Narve Skarpmoen

Allerede i 1890 og 1891 hadde Skaugum kongelig besøk av dronning Sophie og sønnen prins Carl. Prins Carl var far til Märtha, og da hun giftet seg med sin fetter kronprins Olav i 1929, fikk de som nevnt over deler av Skaugum i gave av eieren, Fritz Wedel Jarlsberg, en gammel venn av kongefamilien.

Etter at gården i 1930 var blitt ødelagt i brannen, flyttet kronprinsparet midlertidig til Oslo. Da paret kunne flytte tilbake i 1932, hadde de fått to barn; prinsessene Ragnhild og Astrid. Og på Skaugum ble prins Harald født 21. februar 1937.

Kronprins Olav var tidlig en interessert og kyndig tilskuer ved de årlige landsrenn i Furubakken ved Hvalstad; Furubakken var kanskje den eneste skibakke utenom Holmenkollen som hadde egen kongetribune. Kronprins Olav likte også å ta skiturer i Vestmarka. Han gikk som regel i en spesiell løype fra Semsvannet og opp mot Furuholmen – kalt «Dameløypa» – og hilste vennlig på alle han møtte. Og ned den fryktede Hajenskleiva sto han uten å skrubbe.

Andre verdenskrig

Under den tyske okkupasjonen flyttet den øverste sivile embetsmann i den tyske okkupasjonsmakten, reichskommissar Josef Terboven i juni 1940 inn på Skaugum og gjorde denne til sin residens. Som følge av den militære utviklingen av krigen, ble det etter hvert utført en rekke ombyggings- og sikringstiltak på Skaugum. Blant annet ble det på jordene foran gården anlagt en flystripe, det ble bygget vakttårn, en tennishall og en bunker. Arbeidet ble gjort i regi av Organisation Todt ved hjelp av inntil 72 jugoslaviske tvangsarbeidere og 58 frivillige tyske arbeidere innkvartert fra høsten 1943 på Jansløkka skole, og ni russiske krigsfanger internert i en brakke inne på gårdsanlegget.

Det underjordiske anlegget, et par hundre meter fra hovedhuset på Skaugum, inneholdt flere titalls rom og tunneler, herunder operasjonssal, kjøkken, oppholdsrom, soverom og proviant. Nær midnatt 8. mai 1945, en halvtime før kapitulasjonen trådte i kraft, begikk Terboven selvmord ved å sprenge seg selv i sin bunker på Skaugum. Politi- og SS-generalen Wilhelm Rediess hadde rett før skutt seg i samme rom, og hans levninger ble også ødelagt av eksplosjonen.

Etter krigen

Etter eksiltilværelsen under krigen flyttet kronprinsparet tilbake til Skaugum i 1945. Som eier av en av bygdas største og mest veldrevne gårder ble kronprins Olav æresmedlem av Asker Landbruksforening i desember 1945. Og da skiklubbene i Asker og Bærum skulle arrangere NM på ski i 1950, ble kronprinsen formann i hovedkomiteen.

Kronprinsesse Märtha bodde på Skaugum til sin død 1954. I 1957 ble Olav konge, men han fortsatte å bo på Skaugum deler av året selv om han nå hadde offisiell residens på Slottet i Oslo. Først i 1968 flyttet kong Olav fra Skaugum.

Eiendommen ble 1969 overdratt til daværende kronprins Harald som bolig for det nygifte kronprinspar. Både som kronprins- og kongepar har kong Harald og dronning Sonja følt en nær tilknytning til Skaugum. Ja – det ble faktisk registrert en motvilje hos kongeparet til å forlate Skaugum og flytte inn på Slottet. Skaugum var kongeparets bolig helt frem til sommeren 2001; i ti år bodde følgelig kongeparet på Skaugum. I en del av perioden var også Slottet i Oslo under oppussing.

Barna Märtha Louise og Haakon Magnus vokste opp på Skaugum, og fikk i likhet med sine foreldre og besteforeldre et nært forhold til gården. De gikk begge i Føyka barnehage, men gikk på skoler i Oslo. Skaugum ble fra 1. jan. 2002 ble overdratt til kronprins Haakon og kronprinsesse Mette-Marit. I det 21. århundre er det en ny generasjon kongelige som vokser opp på Skaugum.

Kongefamiliens forhold til Skaugum og Asker kan kanskje best illustreres med kronprins Olavs egne ord. Da han i 1937 deltok i 100-årsjubileet for formannskapsloven i Venskaben, sa han følgende i sin tale: «Vi oppe på Skaugum er jo også askerbøringer, og vi kan beklage at vi ikke har fått anledning til å dyrke vår hjemstedsbygd som vi ville. Når vi står der oppe på Skaugum og ser utover Asker-bygden, tenker vi ofte med stor glede på det vakre landskap, og ved å reise gjennom herredet får vi et levende bilde av det daglige arbeidet som drives. Det gir en sterk følelse av at her hører vi hjemme, her er det godt å være.»

Eksterne lenker

  1. «Måtte betale for Skaugum» Budstikka.no, 29. april 2009

Videre lesing


Asker og Bærums Budstikke avishode 1899.jpg Skaugum er basert på en artikkel publisert i Budstikkas AB-leksikon.no og lagt ut under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen.
Flere artikler finnes i denne alfabetiske oversikten.

Koordinater: 59.85425925620998° N 10.442924025903334° Ø