Prinsesse Astrid, fru Ferner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Prinsesse Astrid som russ i 1950.
Foto: Ernest Rude
Motiv fra Astrids vei i Oslo, som leder fram til hennes fødested Solbakken.
Foto: Roy Olsen (2014).
Faksimile fra forsiden av bladet "Aktuell" 7. januar 1961, like før bryllupet mellom prinsesse Astrid og Johan Martin Ferner.

Prinsesse Astrid, fru Ferner, døpt Astrid Maud Ingeborg (født 12. februar 1932 i Aker) er datter av kronprins og senere konge Olav og kronprinsesse Märtha. Hun ble den 12. januar 1961 gift med disponent Johan Martin Ferner (1927–2015), og fikk da offisielt tittelen prinsesse Astrid, fru Ferner.

Hun ble født på SolbakkenSkøyen, der foreldrene leide bolig etter brannen på Skaugum i 1930. Da hun var et halvt år gammel, kunne de flytte inn på Skaugum igjen, og hun tilbrakte sine første barneår der. I 1937 begynte hun på «prinsesseskolen» som kronprinsesse Märtha hadde oppretta på Skaugum for Astrids eldre søster Ragnhild (1930–2012). Det var fem elever på denne improviserte privatskolen. I 1937 kom en lillebror til verden, den senere kong Harald V.

I 1940 måtte kongefamilien flykte fra landet etter den tyske invasjonen. Kronprisen og kongen reiste videre nordover fra Hamar kvelden 9. april 1940, mens kronprinsessen og barna reiste over til Sverige. Det ble raskt klart at Stockholm var utrygt for familien, ettersom tyskerne vurderte å sette inn Harald som barnekonge under tysk kontroll. I august 1940 reiste familien derfor videre til USA, og resten av krigen bodde de utafor Washington D.C.

I 1945 kom prinsessene tilbake, og både Astrid og Ragnhild begynte på Nissens pikeskole. Det vakte oppsikt at de begynte på en vanlig skole, og enda mer overraskende var det at prinsesse Astrid fortsatte der helt til hun fullførte artium i 1950. Hun studerte så politiske historie, filosofi og økonomi i to år ved Lady Margaret Hall i Oxford. Deretter fulgte utdanning som keramiker i Oslo og læretid i et keramikkverksted. Prinsesse Astrid fikk installert en keramikkovn på Skaugum, og signerte sine arbeider med dåpsinitialene AMI.

I 1954 døde kronprinsesse Märtha. Året før hadde prinsesse Ragnhild gifta seg og flytta til Brasil med sin mann, og dermed var den 22 år gamle prinsesse Astrid blitt «førstedame». Hun utførte i de neste årene mange representasjonsoppdrag, og i 1956 mottok hun for dette storkorset med kjede av St. Olavs Orden fra sin farfar Haakon VII. Dette var en utmerkelse som normalt ikke ble gitt til prinsesser.

Haakon VII døde i 1957 og Olav V tok over. Prinsesse Astrid var med på signingsferden i 1958, og en tur til Nord-Norge i 1959. Hun var også med på Olav Vs første statsbesøk i Danmark høsten 1958. Samme år var hun kongehusets representant ved 100-årsjubileet for delstaten Minnesota og ved verdensutstillingen i Brussel. Under statsbesøk på Det kongelige slott var hun ved flere tilfeller vertinne.

Prinsesse Astrid ble i november 1959 forlova med Johan Martin Ferner, etter at de hadde kjent hverandre i flere år. Ettersom hun ikke var arveprinsesse - tronfølgeordninga var den gang at eldste sønn arva tronen - var det å gifte seg utafor kongelige kretser ikke noe større problem som sådan. Imidlertid ble det en del diskusjoner omkring det faktum at Ferner hadde vært gift tidligere. I likhet med prinsesse Ragnhild fikk hun beholde prinsessetittelen. Paret ble via av biskop Arne Fjellbu i Asker kirke, og bryllupsfesten sto på Skaugum.

Da hun gifta seg frasa prinsesse Astrid seg sin apanasje, men hun utførte fremdeles en del representasjonsoppgaver. Først i 1968 ble kronprins Harald gift, og prinsesse Astrid kunne tre tilbake til fordel for kronprinsesse Sonja. Dette betyr ikke at det ble helt slutt på representasjon, og prinsesse Astrid fortsatte også som beskytter for en rekke foreninger. Også i senere år, etter at hun ble avhengig av krykker for å gå, har hun vært aktiv som representant for kongehuset.

Blant organisasjoner hun er eller har vært den høye beskytter for er Norske Kvinners Sanitetsforening, Norges KFUK-speidere, Norges Lotteforbund, Landsforbundet Dissimilis og Norges Dysleksiforbund. Det vakte oppsikt, og utløste anerkjennelse og respekt, da hun i forbindelse med sistnevnte sto fram med at hun selv er dyslektiker.

Hun engasjerte seg sterkt for gjenoppbyggingen av Holmenkollen kapell etter at dette brant i 1992.

Prinsesse Astrid og hennes mann har to sønner og tre døtre, som har valgt en nokså anonym tilværelse. Hennes mann gikk bort i januar 2015.

Astrids vei i Oslo, som leder fram til hennes fødested Solbakken, har fått navn etter prinsesse Astrid. Det er en viss tradisjon for at man for kongelige personer kan gjøre unntak fra hovedregelen om at kun avdøde personer kan få veier oppkalt etter seg.

Litteratur