Norges Lotteforbund

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

Norges Lotteforbund (NLF) er en frivillig organisasjon som inngår i totalforsvaret. Den ble grunnlagt av Jacobine Rye (1861–1939) den 19. mars 1928, og het opprinnelig Norske Kvinners Frivillige Verneplikt (NKVF). Navnet ble endra da forbundet ble bygd opp på nytt etter andre verdenskrig. Siden 1951 har Lotteforbundet fått støtte over statsbudsjettet. De samarbeider tett med Heimevernet og andre deler av Forsvaret. Helt fram til 2019 var det en ren kvinneforening, men siden da kan også menn melde seg inn. Foreningas motto er «For hjem og fedreland».

Om lottebevegelsen

Navnet 'lotte' kommer fra hovedpersonen i et dikt i Fänrik Stål sägner, et finsk epos fra 1860 av Johan Ludvig Runeberg. Lotta Svärd er soldatkone, og følger sin mann i finskekrigen 1808–1809. Etter at han falt i strid, ble hun ved fronten som sykepleier. I 1920 ble det oppretta en paramilitær hjelpeorganisasjon i Finland, og denne fikk navnet Lotta Svärd. Jacobine Rye var inspirert av denne bevegelsen, og var på studietur både der og i Sverige.

Fra 1932 var NKFV landsdekkende, med lokale lotteforeninger en rekke steder. Per 2020 er det det bare tretten lokallag, men det er også mulig å være medlem sentralt dersom man ikke har et lokallag i sitt område.

Lottene har vært forkjempere for utvidelse av verneplikten, og fra 1. januar 2015 er menn og kvinner likestilt når det gjelder allmenn verneplikt. Samtidig har lottebevegelsen gitt en mulighet til å bidra uten å gjennomføre førstegangstjeneste, da man kan komme i tjeneste gjennom kurs i regi i NLF og Heimevernet. Deretter kan man skrive mobiliseringsvavtale i sitt heimevernsdistrikt, gjeldende for ett år av gangen. I tillegg til å delta på øvelser, arrangerer lottene ofte sosiale tiltak for vernepliktige og veteraner.

Etter at NLF i juni 2019 åpna for at menn kan melde seg inn, fikk de straks fem mannlige søkere. Dette er særlig aktuelt for menn som har utsatt førstegangstjenesten pga. utdanning eller familieansvar, og menn som er avvist på sesjon av medisinske årsaker, men som er i stand til å utføre lottetjeneste.

Lottene under andre verdenskrig

Mot slutten av 1930-åra var krigsfaren til å ta og føle på i Europa. Norge var nøytralt, og ville være det som under første verdenskrig, men den muligheten ble brått revet vekk natt til 9. april 1940. Lottene hadde da mobilisert kraftig en tid. Flere steder hadde det kommet nye lotteforeninger, ofte i forbindelse med større militærforlegninger. Et typisk eksempel er Elverum Lotteforening, som ble grunnlagt av Gulla Lunke høsten 1939, og som knytta seg opp mot Terningmoen. Før krigen lagde de forbindingsutstyr, og de strikka varme votter og sokker til soldatene. Etablering av nye foreninger fortsatte ut i 1940, og særlig ble det mange «januarforeninger», som Biri Lotteforening og Gjøvik Lotteforening.

Da krigen brøt ut meldte lottene seg til tjeneste. De bidro blant annet med evakuering, registrering av mobiliserte soldater, sørga for forpleining til soldatene som brått samla seg rundt om i landet og mange andre oppgaver. Selv foreninger stifta i 1940 hadde i flere tilfeller klart å stille store ressurser til rådighet. Gjøvik Lotteforening var som nevnt en av «januarforeningene», grunnlagt 4. januar 1940, og der hadde man et feltlasarett med 27 senger på plass før 9. april. Under mobilisering og evakuering sørga de også for mat til rundt 8000 soldater. Flere lotter ble med de norske styrkene oppover Gudbrandsdalen, og bidro med matlaging og klesvask. Noen lotter meldte seg også som speidere foran troppene, da det var mindre fare for at de ville tiltrekke seg fiendtlig ild om man brått skulle støte på tyskere.

NKFV ble forbudt i Norge etter kapitulasjonen. Men mange av lottene opprettholdt nettverket, blant annet gjennom uskyldige aktiviteter som syklubber. Etter hvert gikk noen inn i hjemmefronten, og flere måtte flykte til Sverige. Da Astrid Sande gjorde det i 1943 møtte hun blant annet Synnøve Baumann og Elsa Solberg, og de starta opp en lotteorganisasjon i Sverige. Ordet verneplikt kunne ikke brukes i navnet, så de endra det til Norske Kvinners Frivillige Innsats, NKFI. Norske myndigheter i London hadde ikke kapasitet til å støtte opp om dette i første omgang. Løsninga ble at de norske lottene sammen med danske lotter som også var på flukt henvendte seg til den svenske lotteorganisasjonens leder Maja Schmidt. Da dette skjedde vinteren 1943/1944 hadde vinden begynt å snu. Tyskland seiret ikke lenger på alle fronter. Når vinden snur vendes også kappene, og det ble større rom for svensk hjelp til nordmenn og dansker i eksil. Det ble satt i gang kurs i regi av Stockholms Lottakår, slik at man kunne trene opp flere norske og danske lotter. I juli 1944 - etter at allierte styrker hadde gått i land i Frankrike - ble arbeidet utvida, og lottene fikk en utdanningsleir på Berga. De fikk også drive aktiv rekruttering på mottaket på Kjesäter, slik at de som ville bli lotter kunne reise direkte videre til Berga. Etter hvert ble lottene formelt tilknytta Reservepolitiet, og deltok på manøvre. Våren 1945 fikk de også utdelt politisoldatuniformer. En del ble med til Finnmark - se Lottene på Sørøya.

Etter frigjøringa ble Lotteforbundet gjenoppretta, og NKFI ble nedlagt. En del fortsatte som lotter i samarbeid med Forsvaret til 31. januar 1947, da de ble dimittert. I denne perioden var det blant annet en del som var i tjeneste i Finnmark, der de gjorde viktige bidrag til gjenoppbygginga.

Tre lotter falt under krigen:

Litteratur og kilder

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Norges_Lotteforbund&oldid=2136070»