Frederik Hartvig Herman Wedel Jarlsberg (1855–1942)

Fra lokalhistoriewiki.no
(Omdirigert fra «Fritz Wedel Jarlsberg»)
Hopp til navigering Hopp til søk
Foto: Nasjonalbiblioteket (1917).

Fredrik «Fritz» Hartvig Herman Wedel Jarlsberg (født 7. juli 1855 i Kristiania, død 27. juli 1942 i Lisboa) var jurist og diplomat. Han gjorde karrière i det norsk-svenske diplomatiet og spilte en sentral rolle under unionsoppløsningen i 1905. Wedel Jarlsberg regnes gjerne som Norges mest betydningsfulle diplomat i første tredel av 1900-tallet, og ble tilbudt stillingen som utenriksminister tre ganger, og var også tiltenkt stillingen ytterligere to ganger.

Familie

Frederik Hartvig Herman Wedel Jarlsberg var sønn av kommandørkaptein, øverste kammerjunker, hoffmarskalk, kabinettskammerherre Frederik (Fritz) Joachim baron Wedel Jarlsberg (1819-1880) og overhoffmesterinne Juliane baronesse Wedel Jarlsberg (1818–1872).

Han giftet seg første gang i 1883 med Alice Thekla Louise von Wagner (1861–1913), deretter, som enkemann, i 1916 med Mary Alice Palmer (enkebaronesse André) (1859–1941), datter av industrimannen Henry Palmer.

Wedel Jarlsberg var døpt Frederik, men ble kalt Fritz (som sin far), og brukte dessuten slektens barontittel, til tross for at adelstitler ble avskaffet i Norge før han ble født (tittelen var ikke avskaffet i Danmark).

Unge år

Wedel Jarlsberg vokste delvis opp ved hoffet, der faren var øverste kammerjunker (hoffsjef) og moren overhoffmesterinne, samt på familiens herregård Brunla i Vestfold. Han tok examen artium i 1873 og studerte deretter han jus i Christiania, hvor han ble cand.jur. i 1879. Etter eksamen startet han i diplomatiet.

Diplomatisk karriere fram til unionsoppløsningen

Wedel Jarlsberg ble andresekretær i Utenriksdepartementet i Stockholm i 1882. Etter tre pliktår der kom han til Wien i 1885 og London i 1888 som legasjonssekretær og senere chargé d'affaires. I 1891 ble han befullmektiget svensk-norsk minister ved det spanske hoff, hvor han bidro til en handelsavtale mellom Spania og Norge.

Wedel Jarlsberg tok avskjed fra utenrikstjenesten i 1898 avskjed og bosatte seg på godset Palsgård i Jylland, kjøpt samme år. Hans pause fra diplomatiet varte til 1902 da han igjen ble envoyé (sendemann) til Spania, i tillegg til Portugal. I 1904 ble han tilbudt embetet som envoyé i St. Petersburg, men takket nei.

Unionsoppløsningen

Etter 7. juni-vedtaket i 1905 stilte Wedel Jarlsberg seg til regjeringen Michelsens disposisjon og fungerte som regjeringens utsending i København.

Under Karlstadforhandlingene arbeidet han for at stormaktene skulle være klare til å gripe inn hvis det skulle komme til brudd i forhandlingene. Senere var han Norges forhandlingsleder i København i forbindelse med valget av prins Carl til Norges konge.

For innsatsen var Wedel Jarlsberg lovet posten som utenriksminister, men Løvland fortsatte i stillingen i sin regjering.

Karrieren etter unionsoppløsningen

Under den første verdenskrig arbeidet Wedel Jarlsberg aktivt for å ivareta Norges nøytralitet. Etter krigen deltok han i forhandlingene som førte til gjennomslag for kravet om norsk suverenitet over Svalbard.

1921 takket han nei til å bli utenriksminister i Otto Blehrs regjering. Han gikk samme år av som sendemann i Lisboa og Madrid og falt for aldersgrensen i 1925. Han fortsatte likevel som sendemann i Paris frem til 1930. 1932–1933 deltok han i forhandlingene med Danmark om Grønlandssaken.

Wedel Jarlsberg forlot sin bolig i Paris i 1940 da tyskerne invaderte Frankrike. Han bosatte seg deretter i Lisboa. Mellom 1909 og 1929 eide han Skaugum i Asker, som han overlot til kronprins Olav som bolig for kronprinsfamilien.

I 1932 ga han ut sine memoarer, «Reisen gjennem Livet», og dette inspirerte sangen «Reservebaronen», skrevet av Finn Bø og først framført av Victor BernauChat Noir våren 1933. I 1946, etter hans død, utkom «1905 og Kongevalget».

Wedel Jarlsberg ble ridder av St. Olavs Orden i 1892 og fikk storkors i 1904. I 1925 mottok han storkorset av St. Olavs Orden med kjede. Han var også mottaker av en rekke utenlandske ordener.

Litteratur og kilder