Arnstein Arneberg

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til: navigasjon, søk
Byste av Arnstein Arneberg i Oslo rådhus, laget av Emma Mathiassen, 1945.
Foto: Stig Rune Pedersen (2012)

Arnstein Rynning Arneberg var arkitekt, født 6. juli 1882 i Fredrikshald (Halden) og oppvokst på Lysaker i Bærum, død 9. juni 1961Biri. Arneberg var blant landets ledende arkitekter i første halvdel av 1900-tallet, hans kanskje mest kjente arbeid er Oslo rådhus (sammen med Magnus Poulsson).

Familie

Arnestein Arneberg var sønn av fabrikkbestyrer Mauritz Otto Edvard Arneberg (1845–1913) og Hermine Nicoline Mathilde Rynning (1858–1944), og var bror av arkitekt Eilief Arneberg (1891-1951). Han ble gift i 1910 med Aagot Kielland Skavlan (1888-1960), ekteskapet oppløst, deretter, i 1923, med Eva Elisabeth Reimers (1901-1987).

Utdanning i Kristiania og Stockholm

Grunnutdanning i arkitektfaget tok Arneberg ved Den Kgl. Tegneskole i Kristiania, med Herman Major Schirmer som lærer. Arneberg studerte deretter (1904-06) ved Kgl. Tekniska Högskolan i Stockholm. I den svenske hovedstaden var det på denne tida, akkurat da unionen ble oppløst, flere norske studenter som seinere skulle sette sitt preg på norsk arkitektur. I tillegg til Arneberg var det blant annet Magnus Poulsson, Andreas Hesselberg Bjercke og Georg Eliassen.

Arneberg studerte under professorene Isak Gustaf Clason og Erik Lallerstedt, og var assistent for Lallerstedt 1906/07. I perioden 1899-1910 var det i alt 16 nordmenn som hospiterte på den tekniske høgskolen i Stockholm, og gjennom studier og assistentjobber tok de opp tendenser i svensk samtidsarkitektur. Samtidig var de opptatt av å fornye den norske byggeskikken. Målet var å skape en sjølstendig nasjonal arkitektur, med den tradisjonelle byggekunsten (i tre) som utgangspunkt.

Arkitektkarriere

Arneberg vokste som nevnt opp på Lysaker, og ble en del av Lysakerkretsen der man også fant blant andre kunstnerne Erik Werenskiold og Gerhard Munthe. I hans tidlige arbeider ser man tydelig innflytelsen fra denne kretsen. Han etablerte egen praksis i 1908. En av Arnebergs assistenter var Maurits Sundt-Hansen.

Det første selvstendige arbeidet var Eidsvold folkehøiskole, som ble bygd 1908 og revet i 1980. Her virkeliggjorde han sine idealer om å basere en ny norsk arkitekturstil på eldre tradisjoner. Interiøret var tydelig inspirert av Werenskiolds fargevalg. Det ble flere store oppdrag etter dette. Blant de viktigste konkurransene han vant i Norge var de om Oslo rådhus og Telegrafbygningen, der han samarbeida med Magnus Poulsson.

I 1950 fikk Arneberg i oppdrag å tegne Sikkerhetsrådets sal i FN-bygningen i New York. Fire år senere fikk han kunstnergasje fra staten.

Ved siden av arkitektkarrieren drev Arnstein Arneberg også en periode småbruket Vang i Bærum sammen med broren Eilif.

Verk i utvalg

Karistua, Halfdan Kohts hjem i Bærum fra 1910, var blant Arnebergs første arbeider.
Foto: Stig Rune Pedersen (2012)

Ettermæle

Arnestein Arneberg er gravlagt i familiegrav på Haslum kirkegård i Bærum.
Foto: Stig Rune Pedersen (2016)

I en fyldig nekrolog i Aftenpostens aftennummer 9. juni 1961, samme dag som han døde, ble Arneberg beskrevet slik av Helge Heiberg (utdrag):

Vi har vanskelig for å fatte og akseptere at vi aldri skal treffe ham mer, aldri se den ranke skikkelsen og det karakteristiske og karakterfulle ansikt hvor neseryggen fortsatte loddrett ned fra pannen og var bredest oventil slik vi i vår fantasi tenker oss at de greske helter som Leonidas og Perikles kan ha sett ut, aldri mer møte det milde og vennlige og samtidig strenge og respektinngytende blikk hvor en lun humor alltid lå på lur, aldri høre ham snakke på den spesielle langsomme måte, nesten som om han smakte på hvert ord. For vi har vært så vant til å ha ham der som en førende blant de fremst i norsk arkitektur.

Det er vår trøst at Arneberg vil leve videre i alt det vakre han efterlot seg i sitt lange virke for norsk bygningskunst. Vi vil møte ham i studietegningenes og perspektivskissenes fine følsomme strek og i de utallige bygninger, restaureringer og interiører, fra det mektige rådhus og Akershus slott, til småhus og hytter. ...

Foreningsliv og offentlige verv hadde Arneberg ikke sans for, det var ikke ofte man så ham i arkitektforeningen. ... Derimot yndet han selskapelighet og samvær med mennesker, kanskje fortrinnsvis kunstnere. I det vakre hjem ved Madserud som han selv hadde tegnet, var han en lun og elskverdig vert.

I Oslo ligger Arnstein Arnebergs vei, nær hans hjem ved Frognerparken, og i Bærum, nær der han vokste opp, finner vi også en Arnstein Arnebergs vei.

Arnstein Arneberg er gravlagt i familiegrav på Haslum kirkegård i Bærum. Tittelen Arkitekt er benyttet på gravminnet.

Galleri

Kilder og referanser

Eksterne lenker