Moltke Moe
Ingebret Moltke Moe (født 19. juni 1859 i Krødsherad, død 15. desember 1913 i Kristiania) var landets første folkeminneprofessor.
Familie
Moltke Moe var sønn av biskop og folkeminnesamler Jørgen Moe (1813–82) og Johanne Fredrikke Sophie Sørenssen (1833–1913). Han var bror til Martha Johanne Vedastine (Moe) Aubert (1855–1933), Marie Vilhelmine Moe (1856–1940), Beate Sofie Alexandra Moe (1863–1928), Ole Falk Moe (1861-1913) og Olava Moe (1865–1866). Moltke Moe forble ugift. Etter farens død deler han leilighet med mor og to ugifte søstre.
Liv og virke
Moltke Moe vokste opp i Krødsherad, Drammen og Vestre Aker, etter som faren flyttet rundt som prest. Han tok examen artium på latinlinjen ved Aars og Voss skole i Kristiania i 1876, begynte på teologistudiet, men gikk etter hvert over til folkloristikk og religionshistorie. Moe foretok innsamlingsreiser i Telemark allerede fra 1878. Han reiste også, med stipend fra Stortinget, rundt i landet 1882–86 og 1889–91.
Moe fullførte bare andreeksamen, og skrev ingen doktoravhandling. Likevel ble han i 1886, bare 26 år gammel, utnevnt til professor i “norsk Folkesprog med Forpligtelse til ogsaa at foredrage norsk Folketradition”. I 1899, da det kom et eget professorat i landsmål, ble Moes professorat endret til “folketraditioner og middelalderlig litteratur, derunder indbefattet den oldnorsk-islandske”.
Som den første folkeminneprofessoren tok Moltke Moe opp arven etter Peter Christen Asbjørnsen og Jørgen Moe, og han grunnla folkeminnevitenskap som universitetsstudium i Norge. Selv hadde han imidlertid en relativt liten vitenskapelig produksjon.
Hans private samlinger danner kjernen i det som skulle bli det nye tradisjonsarkivet Norsk folkeminnesamling. Fotografiet øverst til høyre viser professor Moe korrekt antrukket, med sin langpipe, i sitt arbeidsværelse hjemme i Fuglehauggaten 8. Boksamlingen, papirene, kunsten på veggen og fotografiene (også av de fire i ramme til venstre i bildet - nemlig Sophus Bugge, Jørgen Moe, Peter Christen Asbjørnsen og Jacob Grimm) - inngår nå som en del av tradisjonsarkivets historiske grunnstamme. Hjemmekontorets innhold - etter sigende forvart i 17 store blikkskrin som Moe formante brannvesenet å redde før folk, ved en eventuell brann. Innholdet har nå fått Unesco-status, som Memory of the world/Norges Dokumentarv fra 2012.
Ettermæle
Moltke Moe døde 15. desember 1913. Ved oppstarten av vårsemesteret, 29. januar 1914, ble han hedret ved universitetet. I morgenutgaven dagen etter refererte Aftenposten fra professor Gerhard Grans minnetale (utdrag):
| Moltke Moe var en af vort lands betydeligste mænd. Han var en eminent videnskabelig begavelse. Skjønt det han har skrevet er lidet i forhold til, hvad man skulde have ventet, har han dog gjort en betydeligere videnskabelig indsats end mangen en videnskabsmand, som har en bindsterk produktion at se tilbage paa. Moltke Moe var nemlig en meget hjelpsom mand, som lod alle øse af det kundskabsvæld, han sat inde med. Det er ikke faa af vore videnskabsmænd, som af ham har faaet ideer og mange værdifulde vink. Herved har han havt stor indflydelse paa sin samtid. | ||
Moltke Moe er gravlagt på Vestre Aker kirkegård, på samme gravfelt som foreldrene, men ikke i samme grav. Graven har et særegent gravminne, blant annet bestående av fire søyler som bærer en skål med blomster. Også broren Ole, og de ugifte søstrene Maria og Alexandra, er gravlagt her. Gravminnet, gitt av venner, ble avduket 20. september 1917 og er utformet av arkitekt Arnstein Arneberg. Blant talerne ved avdukningshøytideligheten var historieprofessor Halvdan Koht, som la ned en krans til «den uendelig kjære ven og arbeidsfelle» på vegne av universitetet.
Moltke Moes vei på Blindern i Oslo ble navngitt i 1918 (den gang i Aker herred), og ligger ved dagens universitetsområde. Flere av universitetsbygningene på Blindern har adresse til Moltke Moes vei.
Kilder og referanser
- Aftenposten, morgenutgaven, 30. januar 1914.
- Aftenposten, aftenutgaven, 20. september 1917.
- Reimund Kvideland i Norsk biografisk leksikon om Moltke Moe.
- Moltke Moe i Historisk befolkningsregister.