Arthur Qvist (1896–1973)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Qvist som student.

Arthur Qvist, også stavet Quist (født 17. februar 1896 i Kristiania, død 20. september 1973 i Ullensaker) var offiser og rytter som deltok i de olympiske sommerleker i 1928 i Amsterdam og 1936 i Berlin.

Under andre verdenskrig var Qvist frontkjemper og kommandant for Den norske legion fra desember 1941 til enheten ble oppløst i mai 1943. Han fikk mot slutten av krigen graden SS-Obersturmbannführer og er den høyeste graden som ble gitt til en nordmann. Han ble dømt til ti års tvangsarbeid under rettsoppgjøret etter andre verdenskrig landssvikoppgjøret.

Bakgrunn

Han vokste opp i Munthes gate 35 i Oslo/Kristiana som sønn av egggrossist Nicolaus Qvist (1853–1919) fra Bohuslen i Sverige og Ida Marie, født Olsen (1871–1949) fra Kristiania. Han hadde en eldre søster.

Han tok examen artium på reallinjen på Vestheim skole i 1914, og deretter Krigsskolen.

Han giftet seg 21. september 1921 med Anne Nikken Furuseth (1908–1987) fra Stor-Elvdal, datter av Skogeier Helge Furuseth. Han var svoger av arkitekt og godseier Harald Diderik Løvenskiold (1901–1983). Også Løvenskiold meldte seg frivillig og trakk seg før han deltok i kamp.

Virke

Fra 1918 til 1921 var han del av nøytralitetsvaktkompaniet i Sør-Varanger med graden rittmester.

Qvist var medlem av Nasjonal Samling en periode før krigen, og lot noen år være å betale kontingent uten å formelt melde seg ut. Han meldte seg inn på nytt 21. september 1941. han begrunnelse for dette var tilsvarende for mange andre offiserer som gjorde det samme, han ønsket å arbeide for norsk selvstendighet og bidra til gjenoppbyggingen av et norsk forsvar.

Andre verdenskrig

Kampene i 1940

Ved den tyske invasjonen i 1940, var Qvist rittmester og sjef for 2. hjulryttereskadron i Opland dragonregiment, samt som nestkommanderende for Hærens rideskole. Han satte 9. april 1940 opp en styrke på Gardermoen på 140 dragoner, og rykket nordover mot Hedmark.

Ham hadde ikke regnet med å møte noen tyske soldater, så de kjørte om natten mellom 9. og 10. april nordover med uladde våpen og tyngre våpen pakket ned. Samme natt, mens Qvist sov i bilsetet mens de kjørte, ble bilene stanset og dørene revet opp av tyske soldater som kom fra kampene ved Midtskogen. Qvist overga sin styrke på tilsammen 400 mann ute at det ble løsnet et skudd.

Han ble deretter oppnevnt som kommissarisk leder for Norges Rytterforbund i november 1940, men han sa fra seg denne stillingen allerede i starten av 1941.

Den norske legion

SS-Sturmbannführer Qvist ved fronten.
Foto: Ukjent (1942).

Utdypende artikkel: Den norske legion

Den norske legion ble opprettet i jul 1941 med Finn Hannibal Kjelstrup som leder av den såkalte «Legionsstaben». Denne ble oppløst 10. desember 1941 etter Heinrich Himmlers ordre om at alle frivillige skal underordnes Waffen-SS og satte med dette sluttstrek for de norske NS-myndighetenes forsøk på å gjøre denne styrken til en selvstendig, norsk militær enhet som kun skulle operere i Finland.

Qvist ble da satt inn som ny kommandant for styrken med grad av SS-Sturmbannführer (tilsvarende major). han sluttet seg til avdelingen da den fortsatt var på opptrening i Fallingbostel i Tyskland, og fulgte med i felt da den ble satt inn ved Leningradsfronten i februar 1942. Qvist ledet Den norske legion fram til styrken ble oppløst i februar 1943.

For Qvist var det politisk/ideologiske mindre viktig, men han anså Sovjetunionen som en felles fiende Norge hadde med Tyskland. Han vektla militær disipin og når NS ble et tema, sa han gjerne «gi faen i det derre!» Men han hadde av fagmilitære grunner ikke noen høy status hverken i regimentet eller divisjonen som legionen var en del av.

For sin deltakelse på Østfronten ble Qvist tildelt Jernkorset 1. og 2. klasse, Østfrontmedaljen, det tyske ryttermerket i sølv og Frontkjempermerket.

Etter fronttjenesten

Etter at De norske legion ble oppløst, ble Qvist utnevnt til SS-Obersturmbannführer som reserveoffiser. Han fikk norsk grad oberstløytnant av Quisling til tross for at det ikke eksisterte noen norsk hær i Norge. Qvist ble sjef for Statens Hestestyre fra 1. juli 1943 som lå under Landbruksdepartementet og satt i denne stillingen hadde han fram til den tyske kapitulasjonen i mai 1945.

Rettoppgjør

Qvist var blant de sentrale NS-lederne som ble satt til å grave opp likene av de herettede i Trandumskogen i mai 1945.

Han ble ved rettsoppgjøret dømt i april 1948 til ti års tvangsarbeid av Eidsivating lagmannsrett. Han ble løslatt ved Bjørkelangen tvangsarbeidsleir 16. desember 1950.

Kilder og litteratur