Ola Olsen Furuseth (1908–1983)
Ola Olsen Furuseth (31. mai 1908 i Stor-Elvdal, død 3. oktober 1983 samme sted) var en poitisk aktivist på ytre høyre fløy i mellomkrigstiden, og som også var frontkjemper og offiser i Waffen-SS under krigen.
Bakgrunn
Fuuruseth var sønn av gårdbruker på Løveng (Svarværstuen), gnr. 4/22, Ola Furuseth (1879–1940) og Ragna (1873–1961).
Foreldrene hadde før de fikk barn, utvandret til USA. Faren som «Almindelig Arbeider» og var der i tiden 1902–1906, og hans siste oppholdssted hadde vært Duluth i Minnesota før han kom hjem igjen. Moren hadde vært «Tjenestepike» i tiden 1904–1907, og hennes siste oppholdssted hadde vært i Minneapolis, også i Minnesota.
Ola Olsen Furuseth giftet seg 30. desember 1940 med Åse Skoug (f. 1916) fra Nordre Land. De fikk to barn.
Virke
Furuseth gikk befalskole, og fikk også utdannelse som flyver.
Politisk aktivisme før krigen
Utdypende artikkel: Nasjonalsosialistisk venstreopposisjon
Furuseth ble medlem av Nasjonal Samling fra 1933, men meldte seg ut i 1937 i forbindelse med partisplittelsen. Før krigen arbeidet han hos Sverre Lilleeide på Dokka, som også var NS' fylkesfører i Oppland 1936–1937, og sto for å trykke og gi ut den noe obskure tyskvennlige politiske avisen Baunevakt («Signalbålsvakt»).
Furuseth fulgte i kretsen rundt tidskriftet Ragnarok som var i sterk opposisjon til Quisling og Nasjonal Samling som de så som en ryggløs, vassen utgave av nasjonal tekning som var altfor influert av kristen tankegang. Bare det at de for eksempel brukte presten og frimureren Kjeld Stub som en av sine mest brukte talere var diskvalifiserende i seg selv. Slik sett var minipartiet Nasjonal Samling mer eller mindre som de andre partiene og representerte ikke noe reelt alternativ.
Som så mange andre på høyresiden var også Furuseth oppbrakt over at regjeringen Nygaardsvold hadde gitt politisk asyl til Leo Trotskij. Trotskij bodde en periode hos Konrad Gustav Knudsen på Veksal i Heradsbygda i det daværende Norderhov kommune (idag Ringerike kommune). En tid etter at Trotskij kom til hit, brøt en gruppe unge nasjonalsosialister, blant andre Furuseth, Per Imerslund og Harald Franklin Knudsen seg inn hos ham natten mellom 5.- 6. august 1936 for å finne bevis på politisk aktivitet som var i strid med oppholdstillatelsen.
Johan B. Hjort leverte på grunnlag av det de fant en anmeldelse, og Trotskij ble deretter utvist fra Norge. Imerslund og de andre ble tiltalt for innbruddet, deres forsvarer var Albert Wiesener og aktor i saken var statsadvokat Sverre Riisnæs i Drammens lagmannsrett og dom ble avsagt 15. desember 1936. Det ble ganske milde dommer, noe de tok som en seier.
Under krigen
Da Tyskland angrep Norge 9. april 1940, meldte Furuseth seg på lensmannskontoret i Dokka for å bli mobilisert, men ble bedt om å vente. 16. april ble han arrestert av norske militære styrker fordi han var nazist og ble satt i Aurdal hjelpefengsel og satt der til han ble frigitt av de tyske styrkene som rykket nordover gjennom Valdres. Han dro da tilbake til arbeidet hos Lilleeide, men Baunevakt ble lagt ned etter 19 utgaver og Furuseth vendte snart tilbake til Stor-Elvdal, giftet seg og drev familiegården der etter at faren døde samme år.
I oktober 1940 meldte han seg igjen inn i Nasjonal Samling, og i desember forlot han gårdsdriften og gikk inn i Arbeidstjenesten (AT) og gikk på stabs- og lederskolen på Gausdal høyfjellshotell.
Han var deretter sveitfører (kompanisjef) i AT fra april til august 1941 da han ble permittert etter å ha kommet i konflikt med sine overordnede. Han kom da tilbake til gården hjemme i Stor-Elvdal. I januar 1942 tar han til orde for at Hirden burde få en mer aktiv og utadvendt rolle hvor de kan avlaste tyske soldater som kan brukes til andre oppgaver.
I august 1942 ble lærer for Germanske SS Norge på Kongsvinger festning. Han er her lærer i ideologi, raselære og historie. Undervisningen bygger på det som kalles «biologiske fakta» om at den germanske rasens overlegenhet, som Furuseth framhever. Han underviser også nye rektrutter til Statspolitiet.
Han skrev hele tiden i tidsskriftet Ragnarok, og var på Kongsvinger fram til han gikk på et tre ukers ved den politiske førerskolen i Babelsberg utenfor Berlin og gikk deretter på offiserskurs 2. Lehrgang für germanische Offiziere på SS-Junkerschule Tölz i Bayern i perioden 15. juni til 1. oktober 1943. Han ble forfremmet til SS-Obersturmführer 25. september 1943 og var fra samme dato sambandsoffiser ved SS-Hauptamt i Berlin hvor han blant annet oversatte tyske SS-publikasjoner til norsk.
Han var i Berlin fram til han 1. mars 1945 ble overført til SS und Polizei-Skijäger-Btl 506 hvor han var resten av krigen som en ideologisk offiser, og han reiste rundt til de stedene hvor de forskjelige kompaniene var forlagt. Da freden kom 8. mai befant han seg i Grefsrudleiren i Holmestrand og reiste da til Eggedal hvor han ble arrestert 11. mai 1945.
Etter krigen
Furuseth ble ved rettsoppgjøret etter krigen 3. februar 1949 dømt i Sør-Østerdal herredsrett til fire år og seks måneders tvangsarbeid.
Hans bror, Birger Furuseth, var også frontkjemper og to andre brødre var med i Førergarden.
Han ble gravlagt i Strand i Stor-Elvdal kommunne.
Kilder og litteratur
- Brenden, Geir; Natedal, Tommy; Flovik Thoresen, Knut: Norske offiserer i Waffen-SS, ss. 364–365, Historie & Kultur 2012, ISBN 978-82-92870-64-8
- Veum, Eirik: Nådeløse nordmenn – Hirden : 1933-1945, ss. 152-153, 836-837. Utg. Kagge. 2014. ISBN 978-82-489-1451-8. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Ola Olsen Furuseth i Historisk befolkningsregister