Erling Loktu Waksvik (1909–1999)
Erling Loktu Waksvik (født 8. mai 1909 i Trondheim, død 20. mars 1999 i Kristiansund) var offiser før krigen, og frontkjemper og offiser i Waffen-SS under krigen.
Bakgrunn
Waksvik var fra Trondheim og sønn av sanitetssersjant Fredrik Oluf Mathias Waksvik (f. 1879) og Signe Josefine, født Loktu (1879–1953). Moren var fra Trondheim, og faren fra Ørskog. Han ble senere løytnant og handelsreisende. Waksvik hadde de to eldre brødre Bjarne Sigfred Waksvik (1903–1960) og Asbjørn Håkon Waksvik (1906–1958) og en yngre søster. En av brødrene ble også frontkjemper.
Han var onkel til billedhugger Skule Waksvik.
I folketellingen for 1910 bodde familien i Søndre Elgesetergate og i folketellingen for 1920 bodde de i Klostergata. Han er da registert som elev ved Kalvskinnet skole.
Han giftet seg 31. mai 1930 med Nora Alstad (1908–1982) fra Trondheim. De fikk en sønn.
Virke
Waksvik hadde gått på Trondheim katedralskole og tok deretter Kavaleriets underoffisersskole. Han tjenestegjorde derettr i to år som sersjant før han i 1935/1936 gikk på Hærens rideskole. Han var deeretter troppsjef i D.R.3. Han søkte om permisjon for å delta i Vinterkrigen, men denne ble avslått.
Da Tyskland angrep Norge 9. april 1940 deltok han i kampene i Nord-Trøndelag, blant annet ved Steinkjer som løytnant. Han ble tatt som krigsfange 4. mai 1940, og ble ikke løslatt før 11. juni samme år. I november 1940 bkle han medlem av Nasjonal Samling.
Han gikk inn i politiet, og ble 1. juli 1941 politisersjant, og 1. september 1941 politiløytnant, og var troppsjef, og senere kompanisjef for Ordenspolitiets skole på Kongsvinger festning.
I mars 1942 søkte han seg over til Oslo Politibataljon og ble fra 17. mars 1942 som adjutant og forfremmet til politikaptein fra 1. august 1942. Fra 25. november 1942 ble han beordret som kompanisjef for Ordenspolitiets beredskapsavdeling i Trondheim fram til 25. februar 1943. Han var også aktiv i Germanske SS Norge.
Han meldte han seg 27. februar 1943 til fronttjeneste i 2. SS-Politikompani og kom til Grefsrudleiren som nestkommanderende i kompaniet under Egil Hoel.
Han fulgte de nye rekruttene til videre utdannelse på SS-Ausbildungslager i Sennheim i Alsace, mens han selv dro videre til offiserskurset 2. Lehrgang für germanische Offiziere på SS-Junkerschule Tölz i Bad Tölz i Bayern i perioden 15. juni til 1. oktober 1943. Han fikk da graden SS-Hauptsturmführer på bakgrunn av sin norske grad. Etter kurset i Tölz ble han sendt til Politikompaniet som da var på plass i Finland. Her var han imidlertid mye syk da han ikke skulle ha klart de psykiske påkjenningene og kom til å tjenestegjøre det meste av tiden i staben i 6. SS-Gebirgs-Division «Nord».
Han reiste hjem sammen med 2, SS-Politikompani, og var tilbake i Norge 17. mai 1944, og ble dimittert fra Waffen-SS 12 juni 1944. Han fikk da Politiets hederstegn og gikk tilbake til polititjeneste og blke sjef for luftvernet i Stavanger fra 28. august 1944 og ble forfremmet til politimajor.
Etter krigen
Waksvik ble ved rettsoppgjøret etter krigen dømt til fire års tvangsarbeid.
Han døde i Kristiansund, og blke bistatt fra Kirkelandet krematorium 29. mars 1999, og ble gravlagt på et familiegravsted på Tilfredshet gravlund i Trondheim. Graven er senere slettet.
Kilder og litteratur
- Brenden, Geir; Thomassen, Arne Håkon: Hitlers norske skijegere : norske SS-frivillige i Karelen 1941-44, s. 303. Utg. Historie & kultur Oslo 2013. ISBN 9788292870846
- Brenden, Geir; Natedal, Tommy; Flovik Thoresen, Knut: Norske offiserer i Waffen-SS, ss. 377–378, Historie & Kultur 2012, ISBN 978-82-92870-64-8
- Erling Loktu Waksvik på grav.no
- Erling Waksvik i Historisk befolkningsregister