Felix Andersen (1896–1972)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Andersen som SS-Hauptsturmführer mens avdelingen hans var til opplæring i Graz i Steiermark i det sørlige Østerrike
Foto: fra Norske frivillige i Waffen-SS, s. 30 (1941).

Felix Frithjof Rudolf von Oefele Andersen (født 16. mars 1896 i Kristiania, død 6. desember 1972 i Oslo) var offiser i infanteriet før andre verdenskrig, da han ble frontkjemper og offiser i Waffen-SS

Bakgrunn

Felix Andersen ble født som sønn av oberstløytnant Ingmar Fridtjov Andersen (f. 1860) og Charlotte Catarina Clothilde (f. 1868). Moren var en baronesse fra Bayern. Ved folketellingen i 1900 bodde familien i Bygdøy allé 9 i Oslo, hjørnegården mot Skovveien, oppført 1893.

Virke

Før krigen

Andersen tok militær utdanning, og gikk på Krigsskolen i åra 1918 til 1921. I årene før krigen arbeidet han som tekstilagent.

Fronttjeneste

1. juli 1940 meldte han seg inn i Nasjonal Samling, og tidlig i 1941 var han blant de få krigsskoleutdannede offiserene som meldte seg til fronttjeneste i 5. SS-Panzer-Division «Wiking». Han fikk graden SS-Hauptsturmführer (kaptein) på bakgrunn av sin norske grad og var en periode den høyeste norske offiseren i «Wiking».

Han tjenestegjorde en kort periode som ordonnanseoffiser i Regiment Nordland og ble tildelt Jernkorset av andre klasse. Han ble etter hvert forfremmet til SS- Sturmbannführer.

Aker brannvesen

Arrestasjonsbilde
Foto: Justismuseet (1945).

Han ble deretter brannsjef i Aker brannvesen fra 1942 og resten av krigen, etter at brannsjef og motstandsmann Walter Emil Klausen måtte flykte til Sverige.

Han ble også Regimentfører i Hirden.

Politiets alminnelige særdomstol

Andersen ble utnevnt til meddommer i Politiets alminnelige særdomstol fra den ble opprettet 11. mai 1944. Disse domstolene ble etablert for å skaffe juridisk legitimitet til de dødsstraffer som ble avsagt mot nordmenn.

Han ble av den grunn dømt for drap ved rettsoppgjøret etter krigen.

Etter krigen

Omtale av dommen over Andersen.
Foto: Oppland Arbeiderblad, 2. juni 1948

Han ble under rettsoppgjøret etter krigen dømt i lagmannsretten ble dømt til fengsel på livstid, etter at aktor hadde lagt ned påstand om dødsstraff.

Etter anke ble han i Høyesterett i 1948 dømt for medvirking i drap og til 12 års tvangsarbeid, rettighetstap, samt tap av stilling som offiser i Hæren.

Han ble løslatt fra Akershus landsfengsel allerede 22. mai 1950.

Han ble gravlagt på Vestre gravlund i Oslo med navnet Fridjof Andersen. Graven er senere slettet.

Kilder og litteratur