Walter Emil Klausen
Walter Emil Klausen (født 27. juli 1889 i Bergen, død 2. januar 1973 i Oslo) var Aker kommunes første brannsjef og aktiv motstandsmann.
Bakgrunn
Walter Klausen var sønn av Edvard Pettersen Klausen (1863-1952) og Lorentze Petrine f. Fristad (1859-1936). Han vokste opp i Sarpsborg.
Klausen ble uteksaminert fra Horten tekniske skole (i 1909), den tekniske høyskolen i Darmstadt (i 1923), og tok spesialutdannelse som brannoffiser i Aachen. I 1912 ble han assistent hos stadsingeniøren i Sarpsborg. I 1917 ble han stadsingeniør og brannsjef i Kongsberg. [1] Fra 1935 til juli 1942 var han den første brannsjef i Aker brannvesen. Formelt satt Klausen i stillingen frem til kommunesammenslåingen med Oslo i 1948, men gjenopptok aldri rollen som brannsjef etter krigen. [2] [3] [4] [5] I juli 1942 måtte Klausen flykte til Sverige. Han ble i 1943 kalt over til England som Justis- og politidepartementets konsulent i branntekniske og sivilforavsarsmessige spørsmål. Klausen organiserte og var sjef for den norske seksjon av sivilforsvaret og det var etter hans initiativ og planer at det norske brannkompani i Sverige ble virkelighet. I 1943 ble han beskikket til kaptein og i 1944 til major i hæren. [6]
Arbeid
I Kongsberg planla og gjennomførte Klausen en rekke kommunal-tekniske arbeider. Her var han også medlem av bystyret, formann i bygningsrådet m.m.
Med ansettelsen av Klausen opprettet Aker kommune et yrkesbrannvern. I løpet av få år fikk han organisert et elitebrannvern, og Aker var det første brannvern i Norge som tok radioen i bruk for sin meldetjeneste, og også det første som hadde teoretisk og teknisk skoleundervisning for sitt personale.[7] Allerede i 1939 satte Klausen i gang med den første brannmannsskolen i Norge i Aker. Alle faste mannskaper gjennomgikk et fem ukers kurs hvor brannslokkingsteknikker, kjemi, sanitetsdag, mekanikk og gymnastikk stod sentralt.
"Det å være brannmann i dag stiller ganske andre krav til sine utøvere enn tilfelle var før i tiden. Selve den industrielle revolusjon har ført med seg at brannmannen i langt større utstrekning enn tidligere kommer i kontakt med kjemiske stoffer. For å møte disse lumske farer må brannmannskapene ha nødvendig kunnskap om stoffenes virkemåter og hvordan man best skal beskytte både den brennende eiendom og seg selv mot dem. Hertil trenges en systematisk teoretisk opplæring" sa brannsjef Klausen ved oppstarten av brannmannsskolen. [8]
Andre verdenskrig
Under okkupasjonen tok Klausen aktivt del i motstandsbevegelsen fra krigens oppstart til han måtte flykte til Sverige sommeren 1942.
Illegal avis – Norge vårt land
I samarbeid med Baltzer Børsum, Johan Nicolay Tønnessen med flere drev Walter Klausen med familie den illegale avisen «Norge vårt land» i 1940-41 på Grefsen i Oslo. [9] Artiklene til avisen ble skrevet på grunnlag av nyhetene fra London. Brannsjef Klausen hadde i medfør av sin stilling beholdt radioapparatet. Fru Aagot Klausen var en meget aktiv deltager i arbeidet med den illegale avisen. Klausens to yngste barn, Toril Klausen (senere Stokke) og Arve Klausen deltok også i distribusjon av avisen. Stensilmaskinen stod hjemme hos Børsum, som gjorde avisen ferdig til utdeling.[10] [11] [12]
Flyktningetransport / bistand til personer som måtte flykte fra tyskerne
Klausen drev våren 1941 en eksportrute hvor flyktninger tok toget fra Oslo til Sandesund stasjon i Østfold, for deretter å bli transportert i båt til Sverige. [13] [14] Walter Klausen var oppvokst i Sarpsborg og hadde stor bekjentskapskrets i Østfold. I følge Roset [13] kom meldinger om flyktninger fra «sjefen» Walter Klausen i Aker, fiskehandler Løkkevik tok imot flyktningene på Sandesund stasjon, og fikk plassert dem på et hospits. Når tiden var inne sto Håkon Molteberg eller Lorens Kristiansen klare til å bringe flyktningene til Due Gundersens hytte i Ullerøy eller til Tangenkilen i Skjeberg hvor de unge gymnasiastene Carsten Due Gundersen og brødrene Jan og Erik Magnusson rodde flyktningene over til Sverige. [13]
Klausens rolle i flukten til overbetjent Eugen Hansen fra Sandvika er også veldokumentert. [15] [16] [12] Klausen fikk en kveld besøk hjemme av en politimann. Han fortalte at en politimann i Sandvika skulle tas av Gestapo. Gestapo hadde omringet huset hans, men politimannen var da på vei til Oslo. På jernbanestasjonen var han blitt underrettet og gjemt bort. Det hastet å få han ut av Norge. Det ble benyttet to biler. I den første satt brannsjef Klausen sammen med «onkel Andreas», i den andre kom Ragnar Frisell og en medarbeider av han og overbetjent Eugen Hansen. Bilen med onkel Andreas og brannsjef Klausen skulle kjøre foran for å gi signal med baklykten i tilfelle kontroll. Hansen skulle da få anledning til å komme seg ut og bort. De kom imidlertid vel frem og avleverte Hansen, som samme natt kom over til Sverige. [15] [16]
Klausen møtte Eugen Hansen igjen da han selv måtte flykte fra Norge og ankom Kjesäter i Sverige. Hansen hadde da jobb med å registrere og undersøke flyktninger som kom fra Norge til Sverige. Hansen gjenkjente umiddelbart Klausen. [17] [12]
I forbindelse med egen flukt fikk Klausen også bistand fra «Onkel Andreas» (Sigurd Andreas Rasmussen) og inspektør Skalemerud. [12]
I april 1942 hadde familien Kurt Vogel i dekning. Han ble hos familien i over 3 uker. Vogel var tysk politisk flykning, og var kommet til Norge midt på 1930-tallet. Han hadde et stivt ben og var derfor vanskelig å smugle over grensen til Sverige[12]. Før de hjalp han med å flykte ble han forhørt flere ganger hjemme hos Klausens, bla. av flere illegale politigrupper, hvorav en bestod bla. av bla Ragnar Frisell. Det antydes av Aagot Klausen at det også var kommunistiske motstandsgrupper innom brannsjefboligen på Grefsen.[12] Vogel ble i perioden han var hos Klausens som et familiemedlem. Han deltok (under falskt navn) i konfirmasjon i familien og stensilerte nyheter fra London til den illegale avisen «Norge vårt land».[12]
Arkivtransport
Klausen fikk en anmodning fra salgssjef Gothard Dieseth i Margarincentralen om å hente et arkiv fra Sandvika og bringe det til Margarincentralen i Kr.Augusts gate for avfotografering. Arkivet var såpass stort at det ikke fikk plass i en vanlig bil. Løsningen ble at brannmester Alf Kristiansen på Kastellet brannstasjon tømte en av brannvesenets førstehjelpsbiler, og denne ble brukt til transporten. Brannmester Alf Kristiansen og brannsjef Walter Klausen kjørte den røde førstehjelpsbilen i full uniform mens Dieseth satt i bakrommet i bilen. De kjørte til Sandvika der arkivet var gjemt under en båt. Mikrofotografier ble sendt til England og Sverige. [18], [19] [20] [12]
Operasjon Crow
«En gang fikk vi en radiosender og en operatør fra England. En natt dro Frisell og jeg med C300 til Moss og avleverte sender og operatør til lederen av motstandsbevegelsen i Mossedistriktet. Det gikk knirkefritt» Walter Klausen [12]
Radiooperatøren var Ernst Kirkebye Jacobsen. Han og Einar Nord Stenersen var sendt av Kompani Linge som SOE agenter fra England. Oppdraget var å opprette en radiostasjon og verve geriljaelementer i Østfold. Kirkebye Jacobsen ankom Norge og Måløy med båt i slutten av mars 1942. Kontaktene i Østfold skulle bistå med å finne et hus som kunne være stasjon for senderen og hjelpe med å organisere 10-mannsgrupper som skulle aksjonere mot militære mål i Østfold i tilfelle av en alliert invasjon. Operasjonen fikk navnet «Crow». [21]
Radiotelegrafist og SOE agent Kirkebye Jacobsen kom første gang «på luften» i mai 1942. Crow-senderen ble pleilet av tyskerne, og det er sannsynlig at denne innpeilingen var direkte årsak til at Jacobsen ble tatt 26.juli 1942. Det er mulig at Gestapos mistanke til Crows nærvær i Østfold utsprang fra opplysninger Gestapo hadde fått under arrestasjonen av Thorbjørn Gulbrandsen (Storetor). [22]
Utmerkelser
- Norges Brannkasses hedersmedalje i gull
- Norsk Brannvernforenings diplom
- Kongsberg bys fortjenestemedalje
- Krigsmedaljen[23]
- Æresmedlem i Sangkoret Varden, Sarpsborg[24]
Referanser
- ↑ 75 års biografisk jubileums-festskrift. Utg. [Horten tekniske skole]. 1930. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Ødegaard, J.: Brandvernet i Norge. Utg. Norges Brandkasse. Oslo. 1935. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Borg, Per: Oslo brannvesen under krigen 1940-1945. Utg. Historielaget for Oslo brann- og feiervesen. 1990. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Aker 1837-1937. Utg. [s.n.]. Oslo. 1940. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Fra håndkraft til høytrykk. 1960. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Morgenbladet 1959.07.27. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Aftenposten 1959.07.27. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ I tjeneste for å redde liv. Utg. Oslo kommune, Brann- og redningsetaten. 2010. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Landstad, M.B.: 1876 - 1956. Utg. Kongsberg kommune. Kongsberg. 1961. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Luihn, Hans: frie hemmelige pressen i Norge under okkupasjonen 1940-45. Utg. Nasjonalbiblioteket. 1999. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ 12,0 12,1 12,2 12,3 12,4 12,5 12,6 12,7 12,8 Privatarkiv deponert til Nasjonalbiblioteket: L0176 Klausen, Walter; Fragmenter fra de første okkupasjonsår, Opptegnelser 1939ff av Walter Klausen, brannsjef i Aker, med bidrag av hustru og sønn. RAJ 508/1970, 624/1970 og 2314/1970. Jf. RAJ 702/1971.
- ↑ 13,0 13,1 13,2 Roset, Ivar: Sarpsborg 1939-1945. Utg. Sarpsborg kommune. 1990. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2018050748036
- ↑ 15,0 15,1 NMH 16I-0001 (Onkel Andreas)
- ↑ 16,0 16,1 Rolfsen, Wilhelm Münter: Usynlige veier. Utg. Kolibri. 1995. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Kjeseterrapport fra Eugen Hansen i forbindelse med Klausens ankomst til Sverige
- ↑ NHM 16JL00200075, Transkribert intervju med Gothard Dieseth (1971)
- ↑ Walter Emil Klausens ankomstmappe til England
- ↑ Andersen, Roy: Sin egen fiende. Utg. Cappelen. 1992. Digital versjon på Nettbiblioteket. side 53
- ↑ Motstandskamp og dagligliv i Mossedistriktet 1940-1945. Utg. Hjemmefrontens venner. 1999. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Kjeldstadli, Sverre: Hjemmestyrkene. Utg. Bokstav & bilde. 2011. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19690726_110_337_1
- ↑ Sarpsborg Arbeiderblad 1949.07.26. Norge;Viken;;Sarpsborg;;;;. 19490726. Digital versjon på Nettbiblioteket.