Den illegale presse

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til: navigasjon, søk
Minnesmerke over den illegale pressen 1940-1945, ved Hydroparken i Oslo, utført av Skule Waksvik (1984).
Foto: Stig Rune Pedersen (2012)
Allerede i 1945 ble det utgitt et verk om norsk presse under krigen. Bind III (se faksimile av oppslagssiden over) tok for seg den illegale presse (Hirsch 1945).
Faksimile av forsiden til "Vi vil oss et land" nr 3 1940. (Fra Hirsch 1945).
Faksimile av forsiden til "Den Konfidentielle", 7. mai 1945 kl. 21, en av de aller siste utgavene. (Fra Hirsch 1945).

Den illegale presse var en sentral del av motstandskampen under andre verdenskrig. De første kom ut allerede sommeren 1940, og trykksakene var gjennom hele krigen en viktig kilde til nyheter og holdningsskapning.

Bakgrunn

Ved krigsutbruddet var det omkring 260 dagsaviser i Norge. I tillegg hadde mange radioapparat, og man så filmavis på kino. Nordmenn var et nyhetssultent folk. Etter okkupasjonen ble det gjort forsøk på å begrense tilgangen til nyheter. Av de 260 avisene som kom ut i 1940 ble 146 forbudt, mens 114 kom ut gjennom hele krigen, underlagt streng sensur. Arbeiderpressen og Norges Kommunistiske Partis aviser var de første som ble stoppet. Allerede august 1940 ble Arbeideren forbudt, og alle de 44 avisene til Det norske Arbeiderparti fulgte i løpet av krigens første måneder.

De illegale avisene kom raskt i gang. Kimen til den illegale pressen kom i form av et vedlegg til Vestfold fremtid den 15. april. Avisen kom ut i sensurert versjon, og på vedlegget ble dette opplyst for leserne. Redaktør Sverre Hjertholm ble arrestert og satt fengslet noen måneder. Han ble senere aktiv i utgivelsen av Fri fagbevegelsen.

I mai/juni 1940, mens slaget om Narvik fortsatt pågikk, begynte Alf Børnich ved Arbeidernes pressekontor i Oslo å gi ut en illegal avis. Han brukte kontoret på kvelden til å skrive og stensilere, og brukte medlemmer av Arbeidernes ungdomsfylking som kurerer. Pressekontoret ble etter kort tid stengt av okkupasjonsmyndighetene. Men produksjonen av illegale aviser var i gang, og etter dette gikk det slag i slag.

Høsten 1941 ble radioapparatene beslaglagt for å forhindre at folk skulle høre nyheter fra London. Dermed tørket en viktig nyhetskilde ut, samtidig som motstandsviljen økte. Prisen for å være involvert i produksjon og distribusjon av illegale aviser kunne være høy. Olaf Solumsmoen og Olav Larssen ble arrestert i januar 1942. Solumsmoen tilbrakte resten av krigen på Grini, mens Larssen ble sendt til Sachsenhausen. Mange andre skulle bli sendt samme vei i løpet av krigen, og ikke alle overlevde. Men med det strupetak tyskerne hadde tatt på folket gjennom beslagleggelse av radioapparater var det stadig flere som mente det var verdt risikoen.

Innhold

De første avisene brakte kommentarer, appeller og dikt, men hadde lite nyhetsstoff. På sensommeren 1941 ble radioene inndratt, og de vanlige avisene var under streng sensur. Dermed ble det viktig å viderebringe nyheter fra BBC. Antallet aviser økte, og man ser også på navnene at de hadde en ny oppgave. Blant de som kom i tiden etter inndragningen av radionene var London-Nytt, London Radio, Radio Nytt, Whispering Times og Halv Åtte. Meldinger fra Londonregjeringen og paroler ble også gjengitt i avisene.

Londonnyheter

Aviser som brakte Londonnyheter var svært viktige, idet de sørget for at mange fikk tilgang til usensurerte nyheter etter at radioapparatene var inndratt. Ofte ble radiosendingene skrevet av og gjengitt mer eller mindre ordrett. Dette ga blant annet folk kjennskap til det tyske nederlaget ved Stalingrad, et svært viktig vendepunkt i krigen, og de kunne lese Haakon VIIs taler.

I de mer avanserte avisene, med erfarne skribenter, kunne nyhetene også bli kommentert slik at de ble satt i en tydeligere sammenheng.

Paroler

Paroler var et viktig ledd i å organisere motstanden mot okkupasjonsmakten. De kom særlig fra Hjemmefrontens Ledelse, men også direkte fra Londonregjeringen. Motstanden mot Arbeidstjenesten ble i stor grad koordinert gjennom slike paroler.

Advarsler

Advarsler mot kjente angivere eller mot å ha samkvem med tyskere var også vanlig å finne i avisene. Advarslene mot angivere førte i noen tilfeller til likvidasjoner.

Produksjon

I den første tiden var det mulig å bruke vanlige trykkerier, men etterhvert ble dette umulig fordi det ble innført kontroll med papirbruken. Hjemmefronten fikk inn bærbare trykkerier fra England, og disse ble satt opp i dekkleiligheter og andre steder for å lage aviser. Flere steder i landet skjedde produksjonen i kirker, som i tårnet på St. Olav kirke i Oslo. Enkelte aviser ble også håndskrevet og stensilert. Å skaffe papir kunne være svært vanskelig, og mange av avisene er tydelig laget på restpapir av dårlig kvalitet.

Okkupasjonsmaktens reaksjon

Fra tysk side ble det 12. oktober 1942 utstedt en forordning der det ble innført dødsstraff for å lytte til noe annet enn tysk-kontrollert radio og for å lese illegale aviser. Noen sluttet å lage aviser etter dette, mens andre reduserte opplag eller ga dem ut sjeldnere. Det var allikevel fortsatt et betydelig antall aviser som kom ut. I løpet av krigen ble mellom 3000 og 4000 mennesker arrestert for befatning med illegale aviser. Av disse ble 62 henrettet, mens 150 døde i fangenskap.

Aviser

Den største av avisene var London-Nytt, som ble utgitt i nesten to og et halvt år. Flere av de involverte ble arrestert, blant annet redaktøren Petter Moen. Herlov Rygh var redaktør en periode, og ble kontakt mellom den illegale presse og Hjemmefrontens Ledelse. Den kom i en Oslo- og en landsutgaven, totalt 540 nummer med et samlet opplag på minst 1,5 millioner eksemplarer. På kommunistisk hold var Friheten et viktig organ; den begynte som en stensilert avis høsten 1941, og ble etter krigen NKPs hovedorgan.

Det er kjent omkring 300 illegale aviser, med sterkt varierende antall utgaver. De fleste av dem ble utgitt i Oslo, men man fant aviser også i andre større byer. Den første som kom var muligens en avis i Bergen. Noen ble utgitt over lang tid, mens andre kom med ett eller to nummer. Det antas at mellom 12 000 og 15 000 personer var involvert i produksjon og distribusjon. Enkelte var tilknyttet grupper i motstandsbevegelsen som også var involvert i annen aktivitet, mens andre hadde avisproduksjonen som eneste geskjeft. Avisene ble først sendt i posten, men etterhvert som postkontrollen ble strammere begynte man å spre dem med kurér. Det var også vanlig at man leverte avisene videre til folk man stolte på, så hvert eksemplar kunne bli lest av mange.

Listen er svært mangelfull

Avis Periode Sted Opplag/hyppighet Merknader
A+B 1942–1943 Oslo Opplag 350, kom ut ved aktuelle begivenheter Også kalt Arkitektbulletinen
Alt for Norge 1942 og 19441945 Bergen og Drammen Hovedorgan for Norges Kommunistiske Parti en periode.
Advokatnytt 1941–1945 Oslo Utgitt av gruppe i Den norske sakførerforening
Aftenposten 1941–1942 Opplag 500 Delvis fortsatt som Fritt folk og Fram
Antinazisten/Vær på vakt 1940– Vestfold Maskinskrevet radioavis. Gruppa ga senere ut Innspurten
Den Frie Avis 1941–1945 Sandefjord 100 eks. pr. dag på det meste Stensilert fra høsten 1943.
Den Konfidensielle 1944–1945 Tønsberg 850 eks. mot slutten av krigen Radioavis
Den Konstitusjonelle 1945 Tønsberg Ukjent opplag Nyhetsavis
Det frie Norge
Fri Fagbevegelse LOs faglige organ
Friheten 1941 Oslo Ble etter krigen hovedorgan for Norges kommunistiske parti.
Frimodige ytringer 1941–1942 Tønsberg 700 eks. ved start
Innspurten/Finalen 1945 Horten Tok over etter Vær på vakt, først som Innspurten og i de siste krigsdagene som Finalen
Halv Åtte
Jøssing 1942 Rogaland
Jøssingposten 1941– Vestfold Nyhetsavis
London-Nytt Tønsberg Distribuert i Oslo
London Radio
Norges Gjenreisning 1944–1945 Sandefjord 300 eks., først ukeavis og mot slutten dagsavis Meldinger fra London og HL
Nyhetene i dag 1942– Tønsberg 250 eks. i juli 1943 Londonnyheter
Nyhetene i uken Tønsberg Londonnyheter
Radioposten 1944 Tønsberg 1500–2000 eks.
Romerikes frie avis 1941 Romerike
Tidens Tegn 1941 Oslo
Uke nytt 1941–1945 Vestfold 1–2 ggr. i uken, 350–2500 eks. Radionyheter
Verg ditt land 1941– Tønsberg
Vi vil oss et land 1940–1945 Oslo
Whispering Times

Kommunistiske aviser

Norges Kommunistiske Parti ga ut en rekke aviser under krigen. Den viktigste var som nevnt ovenfor Friheten, men flere av de andre avisene kom også i betydelige opplag.

Fra sentralledelsen

Avis Periode Sted Merknader
Kjennsgjerninger 1940
Folkets Røst 1941
Radio-Nytt 1941–1945 Oslo
Friheten (Oslo) 1941–1945 Drammen Fortsatte etter krigen som partiets hovedorgan.
Alt for Norge 1941–1942 Drammen
Alt for Norge 1943–1944 Også en enkeltutgave på Vestlandet i 1942.
Norsk Ungdom 1942–1943 Opplag ca. 8000, utgitt av NKU. Opprullet juni 1943.
Den kjempende Ungdom Drammen
Sabotøren Drammen
Avantgarden 1943–1944 Tidligere utgitt av andre
Bonden 1943 Opprullet juni 1943
Bygd og By Drammen
Den norske kvinne –1943 Drammen Opprullet juni 1943
Kvinnefronten Drammen

Lokale aviser

Avis Periode Sted Merknader
Frihet 1941– Kristiansand
Fritt Fram 1943– Notodden
Stritt Folk 1940–1942 Sandnes Opprullet 1942

Litteratur