Herlov Rygh

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Herlov Rygh mottok Norsk Presseforbunds hederstegn i gull for sin innsats i den illegale pressen. Her festerredaktør Per Monsen utmerkelsen på Ryghs jakkeslag.
Foto: Ukjent

herlov Johan Lohrbauer Rygh (født 15. september 1902 i Kristiania, død 15. januar 1964) var ingeniør og en av de fremste i den illegale pressen under andre verdenskrig.

Han var sønn av ingeniørkaptein Haakon Christensen Rygh (f. 1869) og Louise Mette Dorothea Rygh (f. 1874). I folketellinga 1910 finner vi åtteåringen sammen med foreldrene, ei eldre søster og en yngre bror på adressa Munkedamsveien 76 i Kristiania.

I den kommunale folketellinga for Trondheim i 1925 finner vi ham også sammen med foreldrene, nå uten søsken i husstanden. Faren var for øvrig fra Trondheim. Herlov Rygh var i 1925 oppført som disponent, og familien bodde på Museumsplass 1a.

Høsten 1941 ble Rygh redaktør i London-Nytt, som lenge var den av de mange illegale avisene som hadde størst opplag. Den ble gitt ut flere steder i landet, med hovedkvarter i Tønsberg. Han ble utpekt som kontaktperson mellom Hjemmefrontens ledelse og den illegale pressen, og omtales derfor ofte som hjemmefrontsledelsens pressesjef. Han satt i et presseråd sammen med Tor Skjønsberg, Harald Schjeldrup og Jan Hansen.[1] Rygh fungerte som redaktør i London-Nytt til desember 1942. En del av aktiviteten i avisa foregikk hjemme hos Rygh i hans villa på Holmenkollen

I november 1943 ble han arrestert sammen med Ellen Jacobsen, Fritz Lund og Per Alveberg. Han satt først i enecelle på Møllergata 19 den 11. november, og ble sittende der helt til 5. april 1945. Han ble så overført til Grini der han satt til frigjøringa i mai 1945. Han hadde fangenummer 19144 på Grini.[2] Alle de fire avisfolka ble kraftig mishandla under forhør. I Ryghs tilfelle skal dette ha svekka hans helse varig, og til slutt ha ført til hans død.[3]

Herlov Rygh ble gravlagt på Ris kirkegård i Oslo. Graven er slettet.

Referanser

  1. Luihn 1981: 104.
  2. Norsk fangeleksikon: 666.
  3. Luihn 1981: 59 og 105

Litteratur og kilder