Tor Skjønsberg

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til: navigasjon, søk
Tor Skjønsberg
Foto: Ukjent, hentet fra Gjelsvik (1977): Den sivile motstand under okkupasjonen 1940-1945.

Tor Vangen Skjønsberg (født 27. april 1903 i Kristiania, død 8. september 1993) var jurist, forretningsmann og motstandsleder. Han spilte en framtredende rolle i ledelsen av den norske motstandskampen før han i 1944 måtte flykte til Sverige. Etter krigen var han statsråd i Einar Gerhardsens samlingsregjering.

Familie

Tor Skjønsberg var sønn av direktør Gunnar S. Skjønsberg (1871–1936) og Gudfrid Othilie (“Frida”) Vangen (1871–1924), og ble gift i 1936 med Else Henriksen (1910-1991).

Liv og virke

Faksimile fra Aftenposten 25. april 1953: utsnitt av omtale av Tor Skjønsberg ved hans 50-årsdag.

Skjønsberg vokste opp i Kristiania. Ved folketellingen i 1910 er familien registrert på adressen Rosenborggata 14, sørvest for Stensparken. Han tok examen artium i 1922, og studerte deretter jus og sosialøkonomi ved Universitetet i Oslo, hvor han ble cand.jur. i 1927. I 1931 ble han overrettssakfører og samme år kontorsjef i bankierfirmaet Bj. Faye-Schjøll & Co., der han ble medeier i 1935.

Etter invasjonen i 1940 kom Skjønsberg raskt med i den sivile motstandskampen. Høsten 1940 satte han i gang en økonomisk støttevirksomhet til offentlige tjenestemenn som ble truet med avskjed dersom de ikke meldte seg inn i NS. Han fikk etter hvert ansvaret for overføringer av økonomiske midler mellom regjeringen og hjemmefronten.

Skjønsberg var en av intiativtakerne til opprettelsen av Kretsen, som ble anerkjent av London-regjeringen i 1943 som den sivile ledelse av Hjemmefronten. Han ble senere også medlem av Koordinasjonskomiteen, og høsten 1943 ble han med i det illegale Presserådet. Da Hjemmefrontens ledelse oppsto som begrep våren 1944 var han også medlem der.

I oktober 1944 unnslapp han Gestapo og rømte til Sverige, men kom tilbake før frigjøringen for å bidra i sluttfasen av okkupasjonen.

Sommeren 1945 ble Skjønsberg skipsfartsminister i Gerhardsens samlingsregjering.

Skjønsberg var medlem av styret i en rekke industriselskaper. Han var med i styret i A/S Hafslund i 30 år, derav 20 år som formann. Han var også med i styrene for Frydenlunds Bryggeri, Dyno Industrier, Norsk Jernverk, Den Norske Amerikalinje og Verdens Gang.

Skjønsberg deltok i arbeidet med å opprette Norges Hjemmefrontmuseum, og var også den første formann for Folk og Forsvar 1950–55.


Ettermæle

Tor Skjønsberg er gravlagt på Ris kirkegård i Oslo.
Foto: Stig Rune Pedersen (2014)

I forbindelse med Skjønsbergs 90-årsdag, få måneder før han døde, skrev Thorleif Andreassen blant annet følgende om ham i Aftenposten 27.april 1993:

Sitat For en del mennesker er kan hende Skjønsbergs motstandsinnsats lite kjent. Det har i så fall sammenheng med at han er svært tilbakeholden med å snakke om sin fremtredende rolle i krigsårene – og om sine senere topp-posisjoner i norsk næringsliv for den saks skyld. … Personer som samarbeidet med Tor Skjønsberg i denne tiden, fremhever hans klare lederegenskaper som vant anerkjennelse i alle kretser. Han la for dagen helt eminente lederegenskaper og en sjelden evne til å ta standpunkt på stående fot, standpunkter som stadig viste seg å være riktige. Sitat

Tor Skjønsberg er gravlagt på Ris kirkegård i Oslo.

Kilder og referanser