Den Norske Amerikalinje
Den Norske Amerikalinje A/S (forkortet NAL, gjerne kalt bare Amerikalinjen), var et skipsrederi stiftet i 1910, for transatlantisk passasjer- og godstrafikk mellom Kristiania og New York.
Rederiets første direktør var Gustav Henriksen (1872–1939), som satt som rederiets leder fra oppstarten i 1910 til sin død. Richard With, mest kjent som «Hurtigrutas far», var også aktiv i etableringen av NAL, og satt i styret de første årene.
Rederiets første skip var S/S Kristianiafjord, som ble satt i trafikk i 1913 (forlist 1917). I 1913 ble også S/S Bergensfjord satt i trafikk, og S/S Stavangerfjord i 1918. Etter andre verdenskrig ble flåten utvidet med M/S Oslofjord (1949), M/S Bergensfjord (1956), M/S Sagafjord (1965) og M/S Vistafjord (1973). Rederiet hadde også flere rene lasteskip.
Fra 1950-tallet drev NAL også med cruisefart om vinteren. Passasjerskipene gikk i rute mellom New York og Oslo fram til 1973. Rederiet trakk seg ut av cruisevirksomheten i 1981, og drev så kun med frakt, inntil selskapet ble overtatt og slått sammen med Wilh. Wilhelmsen i 1995.
Fra 1919 hadde NAL hovedkontor i egen nybygd gård på Jernbanetorget i Oslo (nr. 2), senere hadde rederiet kontorer ved Fridtjof Nansens plass 6. Fra 2019 har bygningen til det opprinnelige hovedkontoret på Jernbanetorget huset hotellet Amerikalinjen.
Galleri
Inngangspartiet til Amerikalinjens gamle hovedkontor, Jernbanetorget 2.Foto: Stig Rune Pedersen
Fra D/S Kristianiafjords første tur, mellom Kristiania og Bergen i juni 1913. Kong Haakon VII er tilstede på bildet.Foto: Anders Beer Wilse/Oslo Museum
Et av Amerikalinjens skip på Oslofjorden.Foto: Narve Skarpmoen (1900–1930).
Brev fra Den Norske Amerikalinje i 1921, vedrørende frakt av malt på Stavangerfjord.
Brev stemplet på jomfruturen til Sagafjord i 1965. Sagafjord var det siste av rederiets skip som ble satt inn i ordinær trafikk over Atlanteren.
Faksimile; annonse i Aftenposten 19. desember 1964.
Kilder og referanser
- Oslo byleksikon, 2000.
- Wikipedia om Amerikalinjen .
- Om Gustav Henriksen hos Store Norske Leksikon .