Olav Larssen (1894–1981)

Faksimile fra Oppland Arbeiderblad 7. juli 1981: utsnitt av omtale av Olav Larssen i anledning hans bortgang.

Olav Larssen (født 10. juli 1894 i Furnes (nå Ringsaker kommune), død 5. juli 1981) var pressemann og politiker, særlig kjent som sjefredaktør i Arbeiderbladet 1949-1963.

Familie

Olav Larssen var sønn av baker Kristian Larssen og Lovise Wahlum, og ble gift i 1917 med Aslaug Rustad (1892-1987). Datteren Randi (1924-2002) var gift med Ap-politikeren Trygve Bratteli (1910-84). Merk at farens fødselsår i folketellingen for 1900 oppgis til 1864 og morens til 1860, mens Norsk biografisk leksikon benytter henholdsvis 1875 og 1873.

Liv og virke

Olav Larssen begynte etter folkeskolen som typograflærling i A. Sæthers Bogtrykkeri på Hamar. I 1913 begynte han som redaksjonssekretær i Demokraten, også på Hamar, med senere statsråd og stortingspresident Fredrik Monsen som redaktør.

Mellom 1916 og 1920 arbeidet Larssen for avisa Fremtiden i Drammen, før han vendte tilbake til Hamar, da som redaktør for Demokraten.

Da kommunistene brøt ut av Arbeiderpartiet, i 1923 var Olav Larssen blant disse, men han fortsatte som redaktør for Demokraten, som forandret navn til Arbeideren, kort tid etter Arbeideren og Gudbrandsdalens Arbeiderblad. En periode i 1924 oppholdt han seg i hovedstaden og redigerte Norges Kommunistblad. Da Arbeiderpartiet og sosialdemokratene gikk sammen i 1927, forlot Larssen Kommunistpartiet og ble med i det forente Arbeiderpartiet.

Larssen ble deretter redaktør av Hamar Arbeiderblad. Han satt i stillingen til 1935. Mellom 1929 og 1935 representerte han Arbeiderpartiet i bystyre og formannskap i Hamar. Han var varaordfører 1929–1932 og formann i skolestyret 1932–1935.

I 1935 begynte Olav Larssen i Arbeiderbladet i Oslo, som nærmeste medarbeider til politisk redaktør Martin Tranmæl. Han hadde først tittelen redaksjonssekretær, fra 1938 nyhetsredaktør.

Etter det tyske angrepet på Norge i 1940 fulgte Larssen regjeringen Nygaardsvold til Tromsø, men returnerte deretter til Oslo. I Oslo startet han, sammen med noen pressekolleger, blant dem Olaf Solumsmoen, en knottfabrikk som fungerte som dekke for utgivelsen av den illegale avisen Bulletinen. I januar 1942 ble Larssen arrestert. Resten av krigen satt han arrestert på Grini, i Kvænangen og til slutt i konsentrasjonsleiren Sachsenhausen utenfor Berlin.

Etter frigjøringen returnerte Larssen til Arbeiderbladet, hvor han i 1946 ble sideordnet redaktør med Martin Tranmæl. Da Tranmæl gikk av i 1949 ble han landsmøtevalgt sjefredaktør, en stilling han hadde til 1963, da han ble etterfulgt av Reidar Hirsti. Som sjefredaktør i Arbeiderbladet satt Larssen i Arbeiderpartiets sentralstyre.

Olav Larssen utga flere bøker, blant annet tre erindringsbøker.

Bosteder

Ved folketellingen for 1900 er Olav Larssen oppført på eiendommen Dalen, Disen i Vang herred, sammen med foreldrene og fem søsken. Ved folketellingen for 1910 for Hamar er han oppført som typograflæring på adressen Østregate 55.

I adresseboka for Oslo for 1936 er Larssen oppført som redaksjonssekretær i Arbeiderbladet på adressen Suhms gate 3b. I adresseboka samme sted for 1970/71 er han oppført på samme adresse.

Ettermæle

Olav Larssen er gravlagt på Vestre Aker kirkegård i Oslo.

Foto: Stig Rune Pedersen (2013)

I sin artikkel om Olav Larssen i Norsk biografisk leksikon beskrev Egil Hegge ham slik (utdrag):

Tranmæl og Larssen var på mange måter kontraster. Tranmæl var den store folketaleren; Larssen likte seg ikke på en talerstol. Tranmæl var agitator også når han skrev; Larssen resonnerte og argumenterte i velskrevne artikler, gjerne også med lune bemerkninger og morsomme poenger. Som lederskribent dannet han skole, ikke bare for de politiske medarbeiderne i Arbeiderbladet, men også for redaktører og medarbeidere i andre aviser. Som sjefredaktør krevde han pålitelighet og renslighet i journalistikken. Han var en høyt respektert pressemann. I Arbeiderpartiets sentralstyre og andre politiske fora var han en av dem som det ble lyttet til.

Olav Larssen er gravlagt på Vestre Aker kirkegård i Oslo. Tittelen Redaktør er benyttet på gravminnet.

Kilder

• Adressebok for Oslo 1936
• Adressebok for Oslo 1970/71
• Aftenposten 7. juli 1981: NTB-artikkel om Olav Larssens dødfall.
• Egil Hegge om Olav Larssen i Norsk biografisk leksikon. Her oppgis farens fødselsår til 1875 og morens til 1873.
• Hvem er Hvem 1973 om Olav Larssen. Her oppgis farens fødselsår til 1875 og morens til 1873.
• Folketellingen for Vang herred 1900. Her oppgis farens fødselsår til 1864 og morens til 1860.
• Folketellingen for Hamar 1910
• Olav Larssen i Historisk befolkningsregister