Trygve Bratteli

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til: navigasjon, søk
Trygve Bratteli fotografert 1. mai 1969 på Youngstorget i Oslo.

Trygve Martin Bratteli (født 11. januar 1910 på Nøtterøy, død 20. november 1984 i Oslo) var politiker for Arbeiderpartiet. Han var statsminister 1971-1972 og 1973-1976, finansminister 1951–1955 og 1956–1960, samt samferdelsminister 1960-1963 og 1963-1964. Han var også leder for Arbeiderpartiet 1965–1975.

Familie

Trygve Bratteli var sønn av skomaker og småbruker Terje Hansen Bratteli (1879–1967) og Martha Barmen (1881–1937), og ble gift i 1946 med journalist og forfatter Randi Helene Larssen (1924-2002), datter av redaktør Olav Larssen (1894–1981) og Aslaug Rustad (1892–1987).

Liv og virke

Trygve Bratteli vokste opp på småbruket Hovland på Nøtterøy, hvor faren også hadde skomakerverksted i våningshuset. Han var nummer fire i en søskenflokk på 11. Da han var 14 år gammel, etter folkeskole og framhaldsskole, ble han visergutt hos en landhandler. Etter to år dro han på hvalfangst til Antarktis, hvor han arbeidet på en guanofabrikk på Sør-Georgia noen måneder.

Da han var 18 år, meldte Bratteli seg inn i Arbeiderpartiet. De neste årene arbeidet han blant annet som bygningsarbeider. I 1933 var han elev på den sosialistiske dagskolen på Malmøya, hvor han ble kjent med lederne i arbeiderbevegelsen. Han fikk tilbud av partiformannen, Oscar Torp, om å bli redaktør i "Folkets Frihet" i Kirkenes, en stilling han tiltrådte i februar 1934. Senere samme år ble han valgt til sekretær og redaktør av "Arbeiderungdommen", og flyttet til Oslo.

Høsten 1940 flyttet Bratteli til Kristiansund, hvor han arbeidet som bygningsarbeider. 11. juni 1942 ble han arrestert. Etter å ha sittet i fengsel i Trondheim og i Møllergata 19 i Oslo, ble han sendt til Grini fangeleir, og så til Sachsenhausen. De to siste krigsårene satt han i flere Nacht-und-Nebel-leire. De fysiske påkjenningene etter det harde fangeoppholdet preget ham resten av livet. Han skulle blant annet mot slutten av livet oppleve hukommelsessvikt og andre problemer. Bratteli kontakta psykiateren Leo Eitinger, som selv hadde vært Tysklandsfange, som kunne bekrefte at dette ikke var en uvanlig senvirkning av behandlinga i konsentrasjonsleirene. Trygve Bratteli skrev to bøker om krigen. I Våren som ikke kom (1981) tok han for seg de første månedene av krigen, fram til forbudet mot politiske partier høsten 1940. I Fange i natt og tåke (1980) beskrev han oppholdet i konsentrasjonsleir.

Høsten 1945 ble Trygve Bratteli valgt til nestformann i Arbeiderpartiet, med Einar Gerhardsen som formann og Haakon Lie som sekretær. Han fungerte også som leder i AUF 1945-1946. I 1946 ble han formann i "Forsvarskommisjonen av 1946", og i 1949 ble han valgt inn på Stortinget. 1951-1955 var han finansminister i Oscar Torps regjering.

Bratteli var finansminister Gerhardsens regjering 1956-1960, og ble deretter samferdselsminister, en post han hadde til regjeringsskiftet høsten 1965, bare avbrutt av Lyng-regjeringens korte mellomspill i 1963. I 1965 ble han Gerhardsens etterfølger som partiformann. Han hadde da allerede overtatt som parlamentarisk leder høsten 1964.

Da Borten-regjeringen gikk av i mars 1971 overtok Bratteli som statsminister, men gikk av allerede neste høst som følge av EF-avstemningen. Dette var en konsekvens av det såkalte Gjøvik-vedtaket. På en regjeringskonferanse på Gjøvik den 22. august, en drøy måned før avstemninga, sa Bratteli at et nei til EF ville ta bort regjeringas virkemuligheter, og at regjeringa i så fall måtte ta følgene av det. I praksis var dette et kabinettspørsmål, ikke retta til Stortinget, men til folket. Han ble etterfulgt av Lars Korvald fra Kristelig Folkeparti, men overtok igjen som statsminister etter valget i 1973. Denne gang satt han til januar 1976, da han overlot statsministerposten til Odvar Nordli. Han gikk også av som Arbeiderpartiets leder, men fortsatte som parlamentarisk leder til 1981.

Ettermæle

Trygve Bratteli er gravlagt på Vestre gravlund i Oslo.
Foto: Stig Rune Pedersen (2012)

I et lengre redaksjonelt minneord over Trygve Bratteli i Aftenposten 24. november 1984 (av signaturen A.S), ble han beskrevet slik (utdrag):

Sitat Gjennom et langt politisk liv i forskjellige posisjoner, og hvor han fikk være statsminister bare i to korte og vanskelige perioder, var han selve samfunnsbyggeren. Bratteli var en praktisk rettet, udogmatisk ideolog, som allerede tidlig i ungdommen fikk et helhetssyn på samfunnet, og som siden fulgte sitt syn konsekvent. ... Allikevel kalles han "sfinxen" i norsk politikk, sky, nesten utilnærmelig fremsto han for opinionen og alle dem som ikke kom ham inn på livet. Sitat

Det er reist en byste av Bratteli på Nøtterøy, avduket i 1989 av Gro Harlem Brundtland.

Trygve Bratteli er gravlagt på Vestre gravlund i Oslo sammen med kona Randi.

Bibliografi

Kilder og referanser