Leo Eitinger

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til: navigasjon, søk
Faksimile fra Aftenposten 17. oktober 1996: utsnitt av omtale av bortgangen til Leo Eitinger.

Leo Eitinger (født 12. desember 1912 i Lomnice i Tsjekkia, død 15. oktober 1996 i Oslo) var lege, psykiater og humanist av jødisk herkomst, en sentral skikkelse innen klinisk psykiatri og psykiatrisk forskning i Norge. Han overlevde opphold i tilintetgjørelsesleire under andre verdenskrig, og ble særlig kjent for sine arbeider om psykiske senskader hos holocaust-ofre. Slik ble han også en sentral person innen utviklingen av krise- og katastrofepsykiatri som fag.

Familie

Leo Eitinger var sønn av kommunaltjenestemann Salomon Eitinger (1877-1942) og Helene Kurz (1885-1936), og ble gift i 1946 med Elisabeth (“Lisl”) Kohn (1914–1999).

Liv og virke

Leo Eitinger vokste opp i en jødisk familie i Brno i dagens Tsjekkia. Han tok studenteksamen i 1931 og studerte først filosofi, før han begynte på medisinstudiet. Han tok medisinsk embetseksamen ved Masaryk-universitetet i Brno 1937. Etter den tyske anneksjonen av Böhmen og Mähren i mars 1939 flyktet Eitinger til Norge i november samme år med hjelp fra Nansenhjelpen. Eitinger fikk norsk legelisens og arbeidet blant annet som assistentlege ved Rønvik sykehus i Bodø før den tyske invasjonen i 1940.

Etter å ha holdt seg i skjul på grunn av sin jødiske bakgrunn, ble Eitinger ble arrestert i mars 1942. Etter først å ha sittet fengslet i Molde, Ålesund og Trondheim, ble han sendt til leirene Falstad og Bredtvedt. I februar 1943 ble han sendt videre til utryddelsesleiren Auschwitz. Han satt her til januar 1945, og deretter i konsentrasjonsleiren Buchenwald, fram til krigens slutt.

Etter hjemkomsten i 1945 var Eitinger assistentlege ved Rønvik sykehus i Bodø 1946-1948. Etter avlagt norsk tilleggsprøve i 1949 og kortere perioder med sykehustjeneste i Hamar og ved Lovisenberg sykehus i Oslo, ble han i 1950 tilknyttet Universitetets psykiatriske klinikk på Vinderen. Dette skulle bli hans hovedarbeidsplass resten av karrieren. Eitinger var assistentlege der 1950-1952, reservelege 1952-1954, avdelingslege og dosent 1954-1966, og professor og administrerende overlege 1966-1982. Ved siden av var Eitinger psykiatrisk konsulent for Forsvaret 1952-1957

Eitiinger tok den medisinske doktorgraden i 1958 på avhandlingen Psykiatriske undersøkelser blant flyktninger i Norge. Han viste der blant annet at hyppigheten av psykiske sykdommer hos flyktninger var fem ganger høyere enn i normalbefolkningen. Han utga en rekke andre arbeider over samme tema, og la var slik med på å etablere krise- og katastrofepsykiatrien som fag i Norge. Han utga også rekke populærvitenskapelige arbeider.

Eitinger gjorde seg sterkt bemerket som humanist og samfunnsdebattant, og var blant annet engasjert i jødesaken, krigsskadesaker og saker omkring minoritetsgrupper.

I 1978 ble Eitinger utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden.

Ettermæle

Leo Eitinger er gravlagt på Helsfyr gravlund i Oslo (den jødiske delen av Østre gravlund).
Foto: Stig Rune Pedersen (2012)

I en nekrolog over Leo Eitinger i Aftenposten 17. oktober 1996 av Astrid Nøklebye Heiberg, Nils Retterstøl og Lars Weisæth, ble han beskrevet slik (utdrag):

Han ble en av våre mest anerkjente innvandrere, et symbol på humanitet, på det edle i mennesket, med en ro, myndighet og verdighet som sammen med hans utstråling og varme trakk oss til ham enten vi var pasienter, kolleger eller venner – eller alt i kombinasjon. ... Som lærer for studenter og veileder for yngre forskere var Leo Eitinger fast og utholdende. Han satte store krav til presisjon i formulering av problemstillinger, nøyaktighet i beregning av resultater og nyanser i det norske språk, der han var sikrere enn mange av oss som har norsk som morsmål. Han ble det store forbildet for et par generasjoner av norske psykiatere.

Leo Eitinger er gravlagt på Helsfyr gravlund i Oslo (den jødiske delen av Østre gravlund). Gravminnet har denne påskriften: Som overlevende fra shoa og som vitenskapsmann kjempet han for humanisme og rettferdighet ("shoa" er et hebraisk ord for tilintetgjørelse, et begrep for holocaust).

Universitetet i Oslos pris for menneskerettigheter er gitt han og hans kones navn, Lisl and Leo Eitinger Prize. En byste av Eitinger, utført av Arne Durban (1989), står ved Gaustad sykehus i Oslo.

Kilder og referanser