Arne Durban
Arne Durban (født 16. juni 1912 i Kristiania, død 18. mars 1993 i Oslo) var billedhugger med en stor produksjon, kjennetegnet av et tradisjonsfast, naturalistisk formspråk. Han gjorde seg også gjeldende som kunstskribent.
Familie
Arne Durban - egentlig Durban-Hansen - var sønn av boktrykker og trelasthandler Arnljot Durban-Hansen (1880–1953) og Borghild (“Pylle”) Brøgger (1883–1967), og ble gift i 1944 med sykepleier Ingeborg (“Nini”) Collett (1917–1988), datter av barnelege Arthur Collett (1879–1968) og Ingeborg Wedel Jarlsberg (1889–1951). Han var bror av boktrykker Halvor Peter Durban-Hansen (1908–1882) og dattersønn av professor Waldemar Christofer Brøgger (1851–1940).
Liv og virke
Durban utdannet seg opprinnelig som møbeltegner ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskole 1928–1933. Han debuterte som kunstner i 1933 på Høstutstillingen med to portretthoder. Samme høst begynte han på Kunstakademiets skulpturlinje under professor Wilhelm Rasmussen, hvor han gjennomgikk tre års undervisning.
Durban hadde en stor produksjon som inkluderte mange offentlige arbeider. Han er representert med arbeider i byer over hele landet, først og fremst bronseskulpturer, men også utsmykninger hogd i granitt, for eksempel til Oslo rådhus (relieffene Vestavind og Østavind over inngangene til tårnene).
Ved siden av å være billedhugger var Durban også forfatter og kunstkritiker. I en årrekke hadde han også en fast spalte i Magasinet for alle og Farmand, og skrev kunstanmeldelser for Morgenbladet, Morgenposten og Handels- og Sjøfartstidende. Han ble dessuten benyttet som kunstnerisk rådgiver innen næringslivet, og var også teknisk tegner med formgivning og design for industrien.
Durban var i en årrekke bosatt i "kunsterkolonien" på Ekely i Oslo, med adresse Jarlsborgveien 48, hvor han også hadde atelier.
Ettermæle
I en nekrolog over Arne Durban i Aftenposten 29. mars 1993, skrevet av Kåre Varvin, ble han beskrevet slik (utdrag):
Både som utøvende kunstner og som kunsthistoriker gjorde han seg sterkt gjeldende. Det er godt gjort. Som kunstner sto han nemlig på de klassiske prinsipper, og han kjente sine klassikere. ... Han var en glimrende skribent. Hans personlige stil gjorde stoffet levende enten det kom i artikler, bøker eller i samtaler. ... Arne Durban var et på mange måter sjeldent menneske, også i det daglige i utakt med trendene. Hans nøysomhet, sparsomhet og prisbevissthet var legendarisk. Her kunne han virke nærmest monoman, men det var en viktig del av hans helstøpte personlighet. | ||
Enkelte arbeider av Arne Durban
- Utsmykning ved foten av østre tårn, Oslo rådhus.Foto: Stig Rune Pedersen
- Minnesmerke over Nils Kjær i Holmestrand (1952).Foto: Stig Rune Pedersen
- Skulpturer på Nybrua i Kongsberg (1956-57).Foto: Ukjent/Nasjonalbiblioteket
- Minnesmerke over John Collett ved Sognsveien Oslo (1957)Foto: Stig Rune Pedersen
- Skulptur av Anders Sandvig på Stortorget i Lillehammer (1958).Foto: Elin Olsen
- Minnesmerke over Hans Børli i Eidskog.Foto: Stig Rune Pedersen
- Byste av Gunnar Graarud i Holmestrand (1992).Foto: Stig Rune Pedersen
Kilder
- Arne Durban i Historisk befolkningsregister
- Kjerschow, Elsebet: Arne Durban i Norsk biografisk leksikon på snl.no. Hentet 2021 M08 12 fra https://nbl.snl.no/Arne_Durban
- Norske billedhoggere i dag. Utg. Tanum-Norli. 1983. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Aftenposten 29. mars 1993: nekrolog over Arne Durban av Kåre Varvin
- Oslo adressebok. Utg. Adresseboka. Oslo. 1963. Digital versjon på Nettbiblioteket. Durban er oppført i Jarlsborgveien 48.
- Oslo adressebok. Utg. Adresseboka. Oslo. 1982. Digital versjon på Nettbiblioteket. Durban er oppført i Jarlsborgveien 48