Haakon Lie (1905–2009)
Haakon Lie (født 22. september 1905 i Kristiania, død 25. mai 2009 i Oslo) var politiker (Ap). Som landsmøtevalgt sekretær i Arbeiderpartiet 1945-1969, og samtidig sentralstyremedlem, var Lie en av de mektigste og mest omstridte personer i norsk politikk i etterkrigstiden, til tross for at han aldri hadde statsrådsposter eller var innvalgt på Stortinget.
Familie
Haakon Lie var sønn av brannmann Andreas Lie (1870-1942) og Karen Halvorsdatter Gundersrud (1871-1952). Han ble gift første gang i 1929 med Ragnhild Halvorsen (1905-1991), ekteskapet oppløst i 1951, deretter i 1952 med sosialøkonom Minnie Dockterman (1912–1999).
Liv og virke
Haakon Lie vokste opp i Kristiania. Faren hadde bakgrunn som gardbruker i Spydeberg. Moren kom fra en skogsarbeider- og småbrukerfamilie i Solør. I 1925 tok han examen artium på Aars og Voss skole. Han begynte å studere jus, men hoppet raskt av, og ble istedet skogsarbeider. I 1927 tok han Statens skogskole på Kongsberg.
Etter å ha blitt rammet av tuberkulose sluttet Lie som skogsarbeider, og han ble i 1929 ansatt som sekretær med ansvar for opplysningsarbeidet i Arbeiderpartiet. Han hadde allerede som 16-åring blitt medlem av Kristiania Arbeidersamfunn, og kom raskt med i kretsen rundt Martin Tranmæl, sammen med blant andre Einar Gerhardsen.
Da Arbeidernes Opplysningsforbund (AOF) ble opprettet i 1932 ble Haakon Lie forbundets sekretær, en posisjon han hadde fram til 1940. Han var en viktig kraft for opprettelsen av LO-skolen på Sørmarka i Ski kommune i 1939.
Under den spanske borgerkrigen (1936-1939) var han blant initiativtakerne til Spaniahjelpen til støtte for den republikanske regjeringen mot general Franco, og han besøkte selv fronten. Under Vinterkrigen mellom Sovjetunionen og Finland 1939-1940 var han med i spissen for en omfattende hjelpeaksjon for finnene.
Etter den tyske invasjonen av Norge i 1940 ble Lie raskt involvert i illegal virksomhet. I september 1941 flyktet han til Sverige. I 1942 ble han tilknyttet LO-sekretariatet i London, der han var med på å organisere opplysnings- og propagandavirksomhet. Han hadde også to lengre opphold i USA, siste gang som arbeidsattaché.
Straks etter krigens slutt i 1945 ble Haakon Lie valgt til partisekretær i Arbeiderpartiet, en posisjon han hadde helt til 1969. Han ble aldri verken statsråd eller stortingsrepresentant, men bidro sterkt til Arbeiderpartiets omdanning fra klasseparti til folkeparti, blant annet som en av hovedarkitektene bak partiets nye prinsipprogrammet i 1949. Han var dessuten en viktig pådriver for Norges innmelding i NATO i 1949.
Haakon Lie var omstridt, blant annet på grunn av sitt syn på utenrikspolitikken og for sin harde kritikk av meningsmotstandere. På Arbeiderpartiets landsmøte i 1967 stemte en tredel av delegatene stemte blankt da han skulle gjenvelges som partisekretær. Han kom i åpen konflikt med Einar Gerhardsen, og stilte ikke til gjenvalg i 1969. Han ble da politisk pensjonist, og i 1970 ble han ansatt som sekretær i Europabevegelsen. Senere utga han flere politiske memoarer, og han deltok i den offentlige debatten også etter at han hadde fylt 100 år.
Haakon Lie bodde i en årrekke, fra slutten av 1950-tallet og fram til sin død, i Pans vei 6 på Ulvøya i Oslo, i en enebolig tegnet for ham av arkitekt Knut Knutsen. Blant de nærmeste naboene, i nr. 8, var Ap-politikeren Aase Lionæs (samme arkitekt).
Ettermæle
I en lederartikkel i Aftenposten 26. mai 2009 ble Haakon Lie beskrevet slik (utdrag):
| Med Haakon Lie er den siste av arbeiderbevegelsens store ledere fra de første etterkrigstiårene gått bort. Knapt noen politiker som hverken var stortingsrepresentant eller statsråd, har hatt så stor innflytelse over samfunnsutviklingen i Norge som Haakon Lie. Fra sin base på Youngstorget som Arbeiderpartiets mektige sekretær i 24 år, var han ikke bare en avgjørende strateg bak valgseierne som la grunnlaget for at partiet i 1940- og 50-årene ble et politisk kraftsentrum uten sidestykke. Han bidro også vesentlig til at Arbeiderpartiet, og dermed også Norge, knyttet seg til det atlantiske fellesskapet gjennom Nato fra alliansen ble dannet i 1949. ... Den kontroversielle politiske kjempen, som i sin velmaktstid var en varm forsvarer av både USA og Israel, rettet mot slutten av sitt liv skrap kritikk både mot president George W. Bush og den israelske regjeringens politikk overfor palestinerne. Den lengstlevende norske politiker i vår tid var i hele sitt liv mer opptatt av samtid og fremtid enn av fortid. | ||
Haakon Lie er gravlagt på Nøtterøy kirkegård sammen med sin andre kone, Minnie. Valg av gravsted skyldes nærheten til deres datter, Karen Lie, som er bosatt på Nøtterøy.
Kilder og referanser
- Aftenposten 26. mai 2009: lederartikkel om Haakon Lie ved hans bortgang.
- Stein Bjørlo om Haakon Lie i Norsk biografisk leksikon
- Haakon Lie i Historisk befolkningsregister.
|
På Lokalhistoriewiki skriver vi artikler om hundreåringer. Vi oppfordrer historielag og enkeltpersoner til å bli med på denne dugnaden. Vi ønsker både bilder og tekst om personene. Flere artikler og bilder finner du i denne alfabetiske oversikten. |