Reiulf Steen (1933–2014)
Reiulf Hjalmar Steen (født 16. august 1933 i Hurum, død 5. juni 2014, Oslo) var industriarbeider, senere pressemann og politiker (Ap). Han var blant Arbeiderpartiets fremste politikere i etterkrigstiden, som partiets leder 1975–1981, stortingsrepresentant 1977–1992, statsråd to ganger, samt leder for AUF, men han ble ikke statsminister. Etter endt politisk karriere i 1992 var han ambassadør til Chile.
Familie
Reiulf Steen var sønn av fabrikkarbeider Nils Steen (1889–1941) og fabrikkarbeider Astrid Karlsen (1899–1986). Han giftet seg i 1960 med sekretær Lis Fridholm (1936–1985), ekteskapet oppløst, deretter i 1980 med den chilenskfødte forskeren Inés Vargas (f. 1934). Blant hans fire barn fra første ekteskap var økonom og Ap-politiker Robert Steen (f. 1961), som var far til Mats Steen (1989–2014), kjent fra dokumentarfilmen Ibelin (2024). Hans stedatter (hans andre kones datter), Carolina Maira (f. 1960), var fram til 2015 gift med Ap-politikeren Raymond Johansen (f. 1961).
Liv og virke
Reiulf Steen vokste opp i en arbeidefamilie i Hurum, og ble tidlig medlem av AUF. Faren var fagforeningsformann og varaordfører, men døde tidlig.
Etter å ha gått på realskolen begynte Steen hos Norsk Sprængstofindustri A/S i Hurum, hvor også faren og bestefaren hadde jobbet. Etter et par år ble han ansatt som journalist ved avisa Fremtidens avdelingskontor i Kongsberg. Han ble leder av Buskerud AUF, deretter sekretær og senere leder av AUF sentralt i perioden 1961–1963. Han gjorde seg tidlig bemerket som ideolog og taler.
Steen var nestformann i Arbeiderpartiet mellom 1965 og 1975, deretter var han formann i partiet fram til Gro Harlem Brundtland tok over i 1981. Postene som statsminister og partiformann var i denne perioden delt, noe som skapte utfordringer.
Steen var innvalgt på Stortinget mellom 1977 og 1992 (etter først å ha vært varamann 1961–1965), og var også leder av Akershus Arbeiderparti fra 1983 til 1990. På Stortinget var han formann i Utenrikskomiteen fra 1977 til 1979, og fra februar til oktober 1981. Han var dessuten leder av Kirke- og undervisningskomiteen fra 1981 til 1985, og i perioden 1985–1989 var han visepresident i Stortinget.
Steen hadde to statsrådsposter. Han var først samferdselsminister i Trygve Brattelis første regjering fra 1971 til 1972, senere handelsminister i Odvar Nordlis regjering fra 1979 til 1981.
Steens politiske karriere tok slutt i 1992, da han ble utnevnt til ambassadør i Chile mens han fortsatt var innlagt som stortingsrepresentant. Han satt som ambassadør til 1996, og var deretter seniorkonsulent ved forskningsstiftelsen FAFO fram til 2000. Fra 1999 til 2001 var han dessuten leder av Europabevegelsen og leder han var leder i Norsk Folkehjelp fra 1999 til 2003.
Steen har beskrevet sin politiske karriere i memoarbøker, og vært åpen om maktkamper, stridigheter, sykdom og egen livsførsel med tidvis høyt alkoholforbruk, noe som var medvirkende årsaker at han gikk av som partileder i 1981, uten å ha vært statsminister. Steen var en sentral figur i NRK-dramaserien Makta (sendt 2023/2024), om maktkampen i Arbeiderpartiet på 1970- og 1980-tallet, der han spilles av Jan Gunnar Røise.
Ettermæle
I et minneord over Reiulf Steen i VG 6. juni 2014, signert avisens politiske redaktør Hanne Skartveit, ble han beskrevet slik (utdrag):
| I en mannsalder preget han Arbeiderpartiets indre liv - på godt og vondt. Reiulf Steens liv bar i seg alt politikken kan by på av lys og mørke. Han var i maktens aller innerste sirkler, og han var utstøtt og uglesett. Han var med på å forme Aps politikk i en ny tid, og han bidro til å rive ned tilliten mellom sentrale ledere i sitt eget parti. Reiulf Steen var et sammensatt menneske, som aldri sluttet å fasinere. ... Steen var en mann som levde gjennom taler og det skrevne ord. Han dyrket kunnskap. Kunnskapen var ikke et mål i seg selv, men et middel til å forstå den verden han levde i. Steen ble sett på som et uromoment av den eldre generasjonen, med Ap-sekretær Haakon Lie i spissen. Men den unge Steen var i virkeligheten en brobygger, særlig i tiden etter EF-avstemningen i 1972. Ap var sterkt splittet, og han var en av få som ble lyttet til i begge leire. | ||
Reiulf Steen er gravlagt på Vestre gravlund i Oslo.
Kilder
- Norderval, Ingunn: «Reiulf Steen» i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 9. mai 2026 fra https://snl.no/Reiulf_Steen
- Hvem er hvem? .... Utg. Kunnskapsforl.. Oslo. 1984. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Reiulf Steens biografi hos stortinget.no
- «Hans tanke var fri» (minneord). VG 2014.06.06. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Reiulf Hjalmar Steen i Historisk befolkningsregister.