 Familien Førsund (med fyrstefødde Solveig) i lærarbustaden i Holmork i Skjåk 1910 eller 1911. Det var på denne tida Førsund komponerte Å Vestland, Vestland. Foto: Ukjent (fødd 20. september 1884 på Kyrkjebø i nåverande Høyanger kommune, død i Indre Arna i nåverande Bergen kommune 26. november 1970) var lærar, komponist, organist og lokalhistorikar. Han var også engasjert i lokalpolitikk ( Venstre) og i norskdomsarbeid. På landsbasis er han kjend som mannen bak melodien til «Å Vestland, Vestland» med tekst av Tore Ørjasæter, og innspela av Sissel Kyrkjebø på debutalbumet hennar i 1986. Han voks opp på eit bruk på garden Føsund (Fesund, Førsund) som den fjerde i ein syskenflokk på ni. Foreldra var gardbrukarparet Ola Bergeson Vamråk (1854-1946) og Eli Bergedotter fødd Søreide (1853-1943). Familien hadde fleire bein å stå på enn det snaue gardsbruket. I følgje folketeljinga 1900 var Ola Vamråk jekteeigar, og eldstesonen Hans (fødd 1877) er omtala som jekteseglar for eiga rekning. Les mer …
 Faksimile fra Østlands-Posten 27. mai 1995: utsnitt av portrettintervju med Ruth Lagesen. (født 10. august 1914 i Bagn i Sør-Aurdal kommune i Valdres, død 7. april 2005 i Larvik) var pianist, orkesterleder og musikkpedagog, kjent som landets første kvinnelige orkesterdirigent. Les mer …
 Faksimile fra Østlands-Posten 2. oktober 1956; annonse for Teigens bok om padleferden. (født 6. januar 1930, død 22. oktober 1985) var friidrettsutøver, skøyteløper, skihopper, håndballspiller og idrettsadministrator. Han tilhørte Idrettsforeningen Fram. Teigens barndomshjem var Cort Adelers gate 5 B. Som barn var Teigen visstnok én av Torstrands verste villstyringer. Han foretok blant annet «perledykking» i Åbyfossen og skihopping - på langrennski - utfor Mesterfjellet. I Speideren og i Idrettsforeningen Fram ble villstyringen gradvis temmet. Energien fikk andre utløp. I de første etterkrigsårene var han en av Frams og Vestfolds beste på mellomdistansene i friidrett og skøyter. Teigen var blant de fremste i hoppbakken og hadde fast plass på A-laget i håndball. Les mer …
 Forsida på det første nummeret av Jarlsberg og Laurvigs Amtstidende 4. januar 1834  Jarlsberg og Larviks Amtstidende 12. januar 1904  Faktura fra Jarlsberg og Larviks Amtstidende fra 1909. Merk skrivemåten, man har gått over til å skrive Larvik istedet for det opprinnelige Laurvig. Jarlsberg og Laurvigs Amtstidende var ei avis som utkom i Larvik 1834–1940. Da statsrådssaken og vetostriden var over og hadde skilt vannene, gled avisa over til Høyre, ikke bare grunnet redaktørs Lauritz Schmidts politiske syn, men også fordi Østlands-Posten hadde startet som Vestre-avis i 1881. Jarlsberg og Laurvigs Amtstidende måtte derfor søke et annet grunnlag for sin eksistens. Da så Laurvigs Blad tok Moderate Venstres standpunkt, hadde de tre politiske retningene hvert sitt talerør. Siste nummer utkom 13. april 1940. Jarlsberg og Laurvigs Amtstidende ble etterfulgt som Høyre-avis av Larvik Blad (1945–1946) og Larvik Morgenavis (1947–1965).
Adresser
Avisas første lokale var øverst i «Jochums gang», men etter noen måneder flyttet den til enkefru Hammers hus øverst i Kongegaden. Avisa opphørte i 1836, men ble reorganisert i 1838 med lokaler i det som ble Schultzes gate 1. Senere skal den ha holdt til i sorenskriver Thaulows gård i Storgaden (nåværende Storgata 24) og i Zachariassens gård i Torvgaden innen den rundt 1860 flyttet til nåværende Prinsegata 31 (som Johan Sverdrup hadde flyttet fra). Murbygget, nåværende Prinsegata 33, ble oppført av Jarlsberg og Laurvigs Amtstidende i to etapper: første del i 1885 og siste i 1918/1919
Historie
<onlyinclude>Avisa ble grunnlagt av boktrykker Hans Christian Hansen, og første nummer utkom 4. januar 1834. Les mer … | 
.jpg)
