 Daniel Andreas Frøvig. Foto: Ukjent, hentet fra Studentene fra 1890. Biografiske opplysninger samlet i anledning 50-års jubileet 1940. Daniel Andreas Frøvig (født 13. mars 1870 i Haugesund, død 15. januar 1954) var teolog. Han vokste opp i Haugesund, hvor faren hadde etablert seg som gjørtler med egen smie på 1860-tallet. Rundt konfirmasjonsalder var han i folketellingen for 1885 oppført som kobbersmedsvend, men han valgte snart en annen yrkesvei. Han tok middelskoleeksamen i hjembyen 1887, og examen artium i 1890. Han flyttet deretter til Kristiania, hvor han ble cand. theol. i 1896.
Etter blant annet å ha oppholdt seg i Tyskland med reisestipend i to år, ble Frøvig i 1900 personellkapellan ved Johannes menighet i Kristiania. Mellom 1909 og 1918 var han sogneprest i Fredriksvern (Stavern), der han en periode også var formann i skolestyret og medlem av herredsstyret.
Frøvig var professor i nytestamentlige disipliner ved Menighetsfakultetet fra 1918 til 1940. Mellom 1918 og 1935 var han også medredaktør, og 1936-1937 eneredaktør, av Luthersk Kirketidende. Fra 1930 var han dessuten medredaktør for Tidsskrift for teologi og kirke. Han ga også ut flere teologiske fagbøker, og skrev en rekke artikler i dagspressen. Les mer …
Klubbgaarden (tidligere Alders Hvile) er en eldre trebygning i Larvik kommune. Adressen er Colin Archers gate 8. Bygningen ble trolig reist i 1720-årene på ei branntomt. I 1767 berettes det om at bygningen hadde to etasjer med fem rom i hver. For øvrig inneholdt eiendommen bryggerhus, boder, staller, fjøs, hønsehus samt vedskur.
I cirka hundre år tjente huset som bolig og kontor for grevskapets forvaltere, kanselliråd Schwingel, høyere militære, byfogder (blant annet byfogd Samuel William Manthey i 1815 og byfogd Thomas Bryn 1815–1827), sorenskrivere samt skipsredere.
Et rom i andre etasje tjente rundt 1800 som lokale for det første amtsveivesens forvaltning, som bestod av to personer.
Det ble på Bryns tid eller noe før ombygd i empirestil.
Etter Bryns bortgang ble bygningen i 1827 ervervet av et aksjeselskap, «Foreningen», som drev én av Larviks finere herreklubber etter engelsk mønster. Utover på 1800-tallet gikk bygningen derfor under betegnelsen «Klubbgaarden». I noen år etter 1850 holdt Borgerskolen til i bygningen. Les mer …
 Kirkestredet 5 før restaureringen i 2010 da bygningen fremdeles var gulmalt. Foran til høyre står statuen av Oscar Wisting. Foto: Arnstein Rønning (Også kalt Den gamle tollbod) en eldre treetasjers murbygning i Larvik kommune ved Skottebrygga. Den ble oppført i 1714 av kjøpmann og murermester Johan Andreas Blume. Bygningen brant i 1728. Man vet ikke sikkert hvor mye av murbygningen som ble ødelagt av brannen. Den ble oppført på nytt i 1730 og påbygd med to arker. Bygningen ble fredet av Riksantikvaren i 1923. Riksantikvaren omtalte den som ett av Norges best bevarte i mur fra første halvdel av 1700-tallet. Bygningens arkitektur er unik i Norge. Man må visstnok helt ned til Helsingør, Danmark og tollbygningen der for å finne noe liknende. Etter kirken er den Larviks eldste murbygning.
Den var gjenstand for en omfattende restaurering i 2010 og ble rødmalt. Les mer …
 Forsida på det første nummeret av Jarlsberg og Laurvigs Amtstidende 4. januar 1834  Jarlsberg og Larviks Amtstidende 12. januar 1904  Faktura fra Jarlsberg og Larviks Amtstidende fra 1909. Merk skrivemåten, man har gått over til å skrive Larvik istedet for det opprinnelige Laurvig. Jarlsberg og Laurvigs Amtstidende var ei avis som utkom i Larvik 1834-1940. Da statsrådssaken og vetostriden var over og hadde skilt vannene, gled avisa over til Høyre, ikke bare grunnet redaktørs Lauritz Schmidts politiske syn, men også fordi Østlands-Posten hadde startet som Vestre-avis i 1881. Jarlsberg og Laurvigs Amtstidende måtte derfor søke et annet grunnlag for sin eksistens. Da så Laurvigs Blad tok Moderate Venstres standpunkt, hadde de tre politiske retningene hvert sitt talerør. Siste nummer utkom 13. april 1940. Jarlsberg og Laurvigs Amtstidende ble etterfulgt som Høyre-avis av Larvik Blad (1945–1946) og Larvik Morgenavis (1947–1965).
Adresser
Avisas første lokale var øverst i «Jochums gang», men etter noen måneder flyttet den til enkefru Hammers hus øverst i Kongegaden. Avisa opphørte i 1836, men ble reorganisert i 1838 med lokaler i det som ble Schultzes gate 1. Senere skal den ha holdt til i sorenskriver Thaulows gård i Storgaden (nåværende Storgata 24) og i Zachariassens gård i Torvgaden innen den rundt 1860 flyttet til nåværende Prinsegata 31 (som Johan Sverdrup hadde flyttet fra). Murbygget, nåværende Prinsegata 33, ble oppført av Jarlsberg og Laurvigs Amtstidende i to etapper: første del i 1885 og siste i 1918/1919
Historie
<onlyinclude>Avisa ble grunnlagt av boktrykker Hans Christian Hansen, og første nummer utkom 4. januar 1834. Les mer … | 
.jpg)
