Forside:Larvik kommune

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge
FYLKE: Innlandet • Oslo • Vestfold og Telemark • Viken
TIDLIGERE FYLKE: Vestfold • Telemark
KOMMUNE: Færder • Larvik • Holmestrand • Horten • Sandefjord • Tønsberg
TIDLIGERE KOMMUNE: Lardal

Om Larvik kommune
Larviks indre havn sett fra Langestrand.
Foto: Rune A. Karlsen
Larvik er en by og kommune i Vestfold og Telemark fylke (tidligere Vestfold). Byen ligger på grunnen til den gamle gården Nannaseter. Larvik fikk kjøpstadsrettigheter i 1671, og man regner derfor dette som byens grunnleggingsår. Før 1671 var det borgerne i Tønsberg som hadde rett til å drive handel i Larvik, og flere av dem var også bosatt i Larvik. De gamle bydelene er Langestrand, Hovedbyen og Torstrand.   Les mer ...
 
Smakebiter fra artikler
Familien Førsund (med fyrstefødde Solveig) i lærarbustaden i Holmork i Skjåk 1910 eller 1911. Det var på denne tida Førsund komponerte Å Vestland, Vestland.
Foto: Ukjent
Sigurd Olsen Vamråk Førsund (fødd 20. september 1884 på Kyrkjebø i nåverande Høyanger kommune, død i Indre Arna i nåverande Bergen kommune 26. november 1970) var lærar, komponist, organist og lokalhistorikar. Han var også engasjert i lokalpoltikk (Venstre) og i norskdomsarbeid. På landsbasis er han kjend som mannen bak melodien til «Å Vestland, Vestland» med tekst av Tore Ørjasæter, og innspela av Sissel Kyrkjebø på debutalbumet hennar i 1986. Han voks opp på eit bruk på garden Føsund (Fesund, Førsund) som den fjerde i ein syskenflokk på ni. Foreldra var gardbrukarparet Ola Bergeson Vamråk (1854-1946) og Eli Bergedotter fødd Søreide (1853-1943). Familien hadde fleire bein å stå på enn det snaue gardsbruket. I følgje folketeljinga 1900 var Ola Vamråk jekteeigar, og eldstesonen Hans (fødd 1877) er omtala som jekteseglar for eiga rekning.   Les mer …

Søndre Lauve (br.nr. 1) sett fra sør-sørøst.
Lauve, også kalt Løve, er matrikkelgård nr. 23 i tidligere Hedrum kommune, som siden 1. januar 1988 har vært en del av Larvik kommune. Gården strekker seg fra Numedalslågen i øst til Farris i vest. I nord ligger Bjørke søndre og i sør ligger Lunde nordre. Innmarka ligger i et belte langs Lågen, mens terrenget vestover mot Farris består av skog. Brukene på Lauve ble selveide på 1800-tallet, men det meste av skogen eies fremdeles av Treschow Fritzøe.   Les mer …

Mogens Gabriel Buchholm (født 1789 i Flekkefjord, død 1869 i Kragerø) var grosserer i Larvik. Han kom opprinnelig fra Flekkefjord og fikk borgerskap som grosserer i Larvik i 1815. En tid leide Buchholm Thomas Seebergs gård, men ervervet etter Fredrik Harris' bortgang i 1821 dennes store gård, som stakk ut i Torgets øverste del.   Les mer …

Fiskebutikken til Georg Marius Larsen: Bjønnes' arbeidsplass i 21 år
Foto: Morten Bakkeli

Ellinor Bjønnes (født 5. februar 1931) er tidligere næringsdrivende og lokalpolitiker (Arbeiderpartiet) i Tjølling. Moren døde da hun var halvannet år gammel, så hun vokste opp hos sin mors foreldre. Bestefaren gikk bort da Ellinor Bjønnes var ni år gammel. Hun giftet seg med Thor Bjønnes og slo seg ned på Løve. Thor Bjønnes arbeidet i ingeniørvesenet i Tjølling.

En tid drev hun egen slakterforretning. Hun overtok slakter Madsens forretning på Torstrand, hvor hun hadde vært ansatt i unge år. Grunnet dårlig lønnsomhet ble den nedlagt etter noen års drift. I 21 år sto hun bak disken i fiskebutikken til Georg Marius Larsen.

I flere år var Bjønnes sekretær i Arbeiderpartiets kvinnegruppe i Tjølling. En periode var hun også vararepresentant i Tjølling herredsstyre.   Les mer …

Torstrand er en bydel i Larvik kommune. Om lag 2000 personer var bosatt her i 2005. Disse går under navnet «sandlopper», for bydelen er nesten utelukkende anlagt på sandgrunn. Torstrand har trolig sitt navn etter en Tor som drev den tidligere gården Fjellsnes i 1640-årene. Bebyggelsen oppstod allerede på 1600-tallet, og Strandgata (tidligere Sandgaden) er bydelens eldste gate. Rester etter et strandet fartøy fra jernalderen har blitt funnet. Tradisjonelt har Torstrand vært en arbeiderbydel. Industrien, deriblant glassverk, har ligget langs sjøen. I dag (2010) har dette endret seg. Torstrand kan by på et bredt spekter av skole- og utdannelsesmuligheter: Mesterfjellet skole og Thor Heyerdahl videregående skole. Larvik havn, én av Norges største havner, ligger på Torstrand.   Les mer …

Forsida på det første nummeret av Jarlsberg og Laurvigs Amtstidende 4. januar 1834
Faktura fra Jarlsberg og Larviks Amtstidende fra 1909. Merk skrivemåten, man har gått over til å skrive Larvik istedet for det opprinnelige Laurvig.

Jarlsberg og Laurvigs Amtstidende var ei avis som utkom i Larvik 1834-1940. Da statsrådsaken og vetostriden var over og hadde skilt vannene, gled avisa over til Høyre, ikke bare grunnet redaktørs Lauritz Schmidts politiske syn, men også fordi Østlands-Posten hadde startet som Vestre-avis i 1881. Jarlsberg og Laurvigs Amtstidende måtte derfor søke et annet grunnlag for sin eksistens. Da så Laurvigs Blad tok Moderate Venstres standpunkt, hadde de tre politiske retningene hvert sitt talerør. Siste nummer utkom 13. april 1940. Jarlsberg og Laurvigs Amtstidende ble etterfulgt som Høyre-avis av Larvik Morgenavis i 1947.

Adresser

Avisas første lokale var øverst i «Jochums gang», men etter noen måneder flyttet den til enkefru Hammers hus øverst i Kongegaden. Avisa opphørte i 1836, men ble reorganisert i 1838 med lokaler i det som ble Schultzes gate 1. Senere skal den ha holdt til i sorenskriver Thaulows gård i Storgaden (nåværende Storgata 24) og i Zachariassens gård i Torvgaden innen den rundt 1860 flyttet til nåværende Prinsegata 31 (som Johan Sverdrup hadde flyttet fra). Murbygget, nåværende Prinsegata 33, ble oppført av Jarlsberg og Laurvigs Amtstidende i to etapper: første del i 1885 og siste i 1918/1919

Historie

<onlyinclude>Avisa ble grunnlagt av boktrykker Hans Christian Hansen, og første nummer utkom 4. januar 1834.   Les mer …
 
Se også


 
Eksterne ressurser
 
Kategorier for Larvik kommune
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
Hedrum
Kvelde
Nanset
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
Kvelde
ingen underkategorier
Nanset
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
 
Andre artikler