Forside:Larvik kommune

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge
FYLKE: Akershus • Buskerud • Innlandet • Oslo • Telemark • Vestfold • Østfold
KOMMUNE: Færder • Larvik • Holmestrand • Horten • Sandefjord • Tønsberg
TIDLIGERE KOMMUNE: Lardal

Om Larvik kommune
Larviks indre havn sett fra Langestrand.
Foto: Rune A. Karlsen
Larvik er en by og kommune i Vestfold. Byen ligger på grunnen til den gamle gården Nannaseter. Larvik fikk kjøpstadsrettigheter i 1671, og man regner derfor dette som byens grunnleggingsår. Før 1671 var det borgerne i Tønsberg som hadde rett til å drive handel i Larvik, og flere av dem var også bosatt i Larvik. De gamle bydelene er Langestrand, Hovedbyen og Torstrand.   Les mer ...
 
Smakebiter fra artikler
Rolf Myrvang, mai 2004
Foto: Amund Nedland

Rolf Myrvang (født 19. april 1915 på Eidsvoll, død 30. juni 2004 i Larvik) var pølsemakermester, kjøpmann og disponent i Larvik Kjøtt A/L. Både faren og to av de eldre brødrene hans drev kjøttforretninger. Han jobbet tidlig hos sin far i butikken i SundetEidsvoll og senere i kjøttforretningen til sin bror Edvard MyrvangMysen. En annonse i Aftenposten 15. mai 1941 førte til at han gikk i forhandling om å kjøpe kjøttforretningen til Charles Wallum i Nansetgata 11 i Larvik. Kjøpekontrakt for kjøttforretningen i Nansetgata 11 ble signert 8. august 1941 med overtakelse 15. august. Han fikk Næringsbrev på kjøpmannshandel i Larvik stemplet samme dato. Leiekontrakten omfattet hjørnelokalet med pølsemakeri, kokeri og røkeri samt leiligheten i 2. etasje; husleia var kr 126 pr. måned. I tillegg leide han lokalet ved siden av for 74 kroner i måneden. Sluttoppgjør er kvittert 14. august 1941. Han fikk svennebrev i pølsemakerfaget 14. juni 1946 og håndtverksbrev (mesterbrev) i Larvik den 20. desember 1946. Rolf kjøpte hele gården fra Gunnar Amundsen ved skjøte og kjøpekontrakt av 31. desember 1951. Etterpå ble det innredet til flere kontorer og butikklokaler og gården ble kjent som Myrvanggården.

Forretningen drev han selv ut 1967.   Les mer …

Fredriksro er en åsrygg til høyre i svingen på jordet før Brunla gård når en reiser fra Stavern. Den tidligere hoppbakken i Fredriksro hadde ingen fast installasjon som ga den status som hoppbakke slik en hadde for eksempel på Jordet og Torsrød. Den ble like fullt anvendt mye av ungdommer fra både Solstad, Jordet og Varden til hopp og utfor.   Les mer …

Faksimile fra Aftenposten 9. juli 1907: Utsnitt av nekrolog over Sophus Bugge på forsiden.
Elseus Sophus Bugge (født 5. januar 1833 i Larvik, død 8. juli 1907 på Tynset) var språkprofessor. Han var blant sin tids fremste filologer og lingvister, og han arbeidet også med folkloristiske emner. Sophus Bugge vokste opp i daværende Storgata 12 (dagens Kirkestredet 6) i Larvik, som sønn av trelasthandler Alexander Bugge (1790-1854) og Maren Kirstine Sartz (1798–1836), og ble gift i 1869 i Kristiania med Karen Sophie Schreiner (1835-1897). Han var far til professor Alexander Bugge (1870-1929) og bokillustratør og kunstmaler Johanna Bugge Berge (1874-1961).   Les mer …

Christian Fredrik Bonnevie (født 11. november 1865 i Grimstad, død 16. desember 1920 i Østre Aker) var lege med virke i Larvik hele sin karriere.

Familie

Christian Fredrik Bonnevie var sønn av skipsfører, senere besiktigelsesmann i Det norske Veritas, Tørres Bonnevie (1836-1902) og Amalie Georgine Salome Lund (f. 1842). Han ble gift i 1898 i Trondheim med Johanne Sofie Hartmann (f. 1876).

Liv og virke

Bonnevie var elev ved Aars og Voss skole i Kristiania, og tok examen artium i 1883. Han tok anneneksamen i 1884 og medisinske embetseksamen i 1892.

Han kom som nyutdannet lege til Larvik i 1892 og ble der til sin død i 1920.

Bonnevie drev privatpraksis, men var også tilknyttet Larvik Bad og Kuranstalt. Som formann i Larvik legeforening henstilte han i 1907 til kommunen om å gjennomføre den gamle planen om å reise et sykehus i byen.

Bonnevie var medlem av Larvik bystyre som representant for Den borgerlige velgerforening. Han var frimurer. Bonnevie var Ordførende Mester i St. Johanneslogen til den Kronede Bøg 7. oktober 1912-15. april 1918.   Les mer …

Hoffs gateTorstrand i Larvik kommune går fra Reipbanegata til Elveveien og er ca. 900 meter lang.

Gata er oppkalt etter klokker og kirkesanger Ole Jacob Hoff som eide løkka på 1800-tallet. Tidligere het den Francks løkke etter prokurator Johs. Nilsen Franck som dyrket jorda her i 1790-åra. Vestre del av gata ble anlagt av tyskerne under krigen over Hoffs løkke og fram til leieren Lager Reichenau (Framleieren) ved bruk av russiske krigsfanger, og ble på folkemunne kalt «Burmaveien».

Dette området blir ofte kalt «Bak Fram», nærmest som et strøksnavn i bydelen. Området i enden av Hoffs gate heter Hausane.   Les mer …

Torstrand er en bydel i Larvik kommune. Om lag 2000 personer var bosatt her i 2005. Disse går under betegnelsen «sandlopper», for bydelen er nesten utelukkende anlagt på sandgrunn. Torstrand har trolig sitt navn etter en Thor som drev den tidligere gården Fjellsnes i 1640-årene. Bebyggelsen oppstod allerede på 1600-tallet, og Strandgata (tidligere Sandgaden) er bydelens eldste gate. Rester etter et strandet fartøy fra jernalderen har blitt funnet. Tradisjonelt har Torstrand vært en arbeiderbydel. Industrien, deriblant glassverk, har ligget langs sjøen. I dag (2010) har dette endret seg. Torstrand kan by på et bredt spekter av skole- og utdannelsesmuligheter: Mesterfjellet skole og Thor Heyerdahl videregående skole. Larvik havn, én av Norges største havner, ligger på Torstrand.   Les mer …
 
Se også


 
Kategorier for Larvik kommune
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
 
Andre artikler