Ruth Lagesen
Ruth Lagesen (født 10. august 1914 i Bagn i Sør-Aurdal kommune i Valdres, død 7. april 2005 i Larvik) var pianist, orkesterleder og musikkpedagog, kjent som landets første kvinnelige orkesterdirigent.
Familie
Ruth Lagesen var datter av sliperimester og disponent Lars Lagesen (1878–1958) og hustru Anna Marie, født Alfsen (1977–1973). Hun forble ugift.
Liv og virke
Ruth Lagesen ble født i Bagn som nest yngst i en søskenflokk på fem. Hun vokste opp i Bagn, og deretter på Kongsberg. Fra 1933 studerte hun klaver hos Mary Barratt Due, Nils Larsen og Erling Westher i Oslo, og debuterte i Universitetets Aula i 1935. Deretter studerte hun klaver i London med Julius Isserlis, og orkesterdireksjon med Sir Reginald Goodall.
Under krigen bodde Lagesen i Larvik med støtte av familien Treschow på Fritzøehus, etter at hun hadde truffet Marie Treschow i London før krigen. Rett etter krigen etablerte hun Larviks Cæciliaforening, som hun ledet og organiserte en rekke konserter med.
Lagesen reorganiserte NRKs juniororkester i 1947, som hun ledet fram til 1951. Mellom 1955 og 1957 fortsatte hun sine studier, denne gang ved Conservatoire Superieur Nationale i Paris hos Nadia Boulanger og Eugène Bigot, hvor hun tok dirigenteksamen. Blant kullkameratene var den senere kjente greske komponisten Mikis Theodorakis. Fordi det var vanskelig å leve kun som musikalsk utøver, tok Lagesen i 1959 jobb som lektor på Eik lærerskole i Tønsberg, hvor hun arbeidet i en årrekke.
Som orkesterdirigent regnes Lagesen som landets første kvinnelige, med debut i 1949. Hun ble kjent for en rekke store oppføringer av blant annet Händels Messias og Bachs pasjoner. Blant orkestrene hun dirigerte i løpet av sin karriere var Oslo Filharmoniske Orkester, Bergen Filharmoniske Orkester, Kringkastingsorkestret og Trondheim kammerorkester. I 1977 dirigerte hun Bachs Juleoratorium fra Kongsberg kirke i tre programmer i NRK Fjernsynet.
Selv om Lagesen i en årrekke bodde i både Oslo og Tønsberg, beholdt hun et nært forhold til Larvik, hvor hun igjen bosatte seg på sine eldre dager.
Ettermæle
I en nekrolog i Aftenposten 27. april 2005, skrevet av dirigenten Rolf Gupta, ble Ruth Lagesen beskrevet slik (utdrag):
| I det rådende anti-intellektuelle musikermiljøet i Norge etter krigen der begavelse ble ansett for å være viktigere enn utdannelse, var det liten plass for Ruth Lagesen, spesielt som utfordrer til mannsbastionens siste skanse i musikken: Orkesterdirigenten. I denne disiplinen var hun langt forut for sin tid – ikke bare fordi hun var kvinne, men fordi hun i motsetning til de fleste av sine kolleger i faget, ikke var autodidakt, men faktisk hadde studert direksjon både i London og Paris. At hun også var en person med sine meningers mot, gjorde at hun fikk problemer med å få innpass i deler av det etablerte musikklivet. I stedet tok hun bokstavelig talt dirigentstaven i sine egne hender og stod bak og ledet en rekke oppføringer av oratorier og pasjonsverk. Ved klaveret ble hun etter hvert kjent for sine banebrytende tolkninger av Edvard Griegs musikk. | ||
Ruth Lagesen ble bisatt fra Larvik kirke, men hun er gravlagt i familiegrav på Vår Frelsers gravlund i Oslo.
Kilder
- Ruth Lagesen i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 11. april 2021 fra https://snl.no/Ruth_Lagesen
- Østlands-Posten 27. mai 1995: portrettintervju av Ruth Lagesen under tittelen "En musikkens banebryter", av Per Marvin Tennum.
- Aftenposten 27. april 2005: nekrolog over Ruth Lagesen av dirigenten Rolf Gupta.