Kongsberg kirke
Kongsberg kirke | |
---|---|
Foto: Stig Rune Pedersen (2013)
| |
Sted: | Kongsberg |
Byggeår: | 1740–1761 |
Kirkegård: | Kongsberg kirkegård og Seminarkirkegården |
Periode: | Barokk (eksteriør) |
Arkitekt: | Joachim Andreas Stukenbrock, fullført av Michael Heltzen |
Materiale: | Rød tegl |
Mål: | 40,5 x 19,3 m |
Alter: | Rokokkostil v/ Brede Rantzau |
Sitteplasser: | 2400 |
Kongsberg kirke ble innvia i 1761 som soknekirke for bergstaden Kongsberg. Den var tegna av Joachim Andreas Stukenbrock, og ble påbegynt i 1740. Stukenbrock døde i 1756, og kirken ble fullført av Michael Heltzen (1712-1770). Byggmester fram til 1744 og det aller meste av råbygget var Gabriel Bätzman. Den er oppført i rød tegl i barokk stil. Kirken erstatta en trekirke fra 1630-åra, som på begynnelsen av 1700-tallet var svært forfallen.
Interiøret er i rokokkostil, og er svært rikt utsmykka. Byggmester Brede Rantzau sto for mye av utforminga av interiøret. Det er plass til hele 2400 mennesker i kirken, fordelt på gulvnivå og gallerier i to høyder. Ved inngangen er det tre losjer: Kongelosjen, overberghauptmannens losje og brudelosjen. Siden 2002 har det vært et lite museum i losjene.
Orgelet er i barokk stil, og sto klart i 1765. Det ble laget av tyskeren Gottfried Heinrich Gloger, som i 1746 fikk privilegium som orgelbygger i Norge. Det hadde opprinnelig 42 stemmer. I 1850-åra ble det restaurert av Paul Brantzeg, og stemmene ble renset på slutten av 1870-åra av Emil Knudsen da han vikarierte som organist. Det fikk vannskader etter brannslukking på loftet i 1889, og et provisorisk orgel levert av orgelbygger Albert Hollenbach fra Neuruppin i Brandenburg ble plassert i kongelosjen. Først i 1932 ble Glogers orgel restaurert av J.H. Jørgensen. Han bygde om innmaten, slik at det bak Glogers fasade nå står et 56-stemmers orgel.
Døpefonten er i marmor fra Kommersøya ved Holmestrand. Den er det eneste innslaget av ekte marmor i kirken; ellers er det bare treverk som er malt for å etterligne marmor.
18. september 2011 ble et nytt klokkespill innviet i forbindelse med kirkens 250-årsjubileum. Klokkespillet er støpt hos Olsen Nauen klokkestøperi ved Tønsberg, og består av består av 24 klokker, den største er på 1400 kg.
Arkitektene Stukenbrock og Heltzen ble gravlagt i kirken. Stukenbrock ble begravet ved hovedinngangen, mens Heltzen ble lagt i gravkammeret under sakristiet. I 1930 fikk sakristiet skader, og man antar at Heltzens kiste da ble flytta til et gravkammer under tårnfoten.
Kongsberg kirkegård, også kalt Kongsberg gamle kirkegård, ligger rett ved kirken. I 1770-åra ble Seminarkirkegården oppretta for å avlaste hovedkirkegården, og i 1809 ble Kongsberg nye kirkegård anlagt omkring en kilometer fra kirken.
I 1814 var Kongsberg kirke valgkirke for byen.
Galleri
- Interiør
- Eksteriør og utendørs
- Kirkens østvegg med Frederik Vs monogram og innvielsesåret 1761.Foto: Stig Rune Pedersen (2013)
- Frederik Vs monogram på kirkeveggen sammen med bergstadens våpenmerke, knyttet til Kongsberg sølvverk; hammer og bergsjern.Foto: Stig Rune Pedersen (2013)
- Et særegent kirkevindu.Foto: Stig Rune Pedersen (2013)
- Inngangsdør mot øst.Foto: Stig Rune Pedersen (2015)
- Lampe, utvendig vegg, Kongsberg kirke.Foto: Stig Rune Pedersen (2014)
- Spiret på Kongsberg kirke. 1749 er året da spiret ble satt opp, mens tårnet sto helt ferdig året etter.Foto: Stig Rune Pedersen (2013)
- Kongsberg kirkegård med kirken i høyre bildekant.Foto: Stig Rune Pedersen (2013)
- Seminarkirkegården ble oppretta i 1770-åra som avlastningskirkegård.Foto: Stig Rune Pedersen (2013)
- Krigsminnesmerke ved kirken.Foto: Stig Rune Pedersen (2013)
Kilder
- Kongsberg kirke på Norske kirkebygg
- Kongsberg kirke på Wikipedia på bokmål og riksmål
Eksterne lenker
- Kongsberg kirke på Riksantikvarens nettsted kulturminnesok.no