Olsen Nauen klokkestøperi

Olsen Nauen klokkestøperi ble etablert 1844 ved Nauen gård i Sem i dagens Tønsberg kommune, og eksisterer fortsatt på samme sted. Dagens støperibygning er fra 1925.

Foto: Stig Rune Pedersen (2012)

Olsen Nauen klokkestøperi, Åshaugveien 168, 3157 Barkåker er en metallbedrift ved Nauen gård i Sem i Tønsberg kommune, mest kjent for sin produksjon av kirkeklokker og klokkespill. Pr. 2018 var det støpt rundt 3350 kirkeklokker og klokkespillklokker ved bedriften.

Historikk

Klokkemuseet i den gjenoppførte låvebygningen.

Foto: Bedriften (2019).

Starten

Verkstedet omkring 1900.

Foto: fra Ole Christian Olsen Nauen

Bedriften ble etablert i 1844 av smeden Ole Olsen, født 1802 i Hole på Ringerike, død 1889. I 1827 tok Olsen borgerskap i Tønsberg som smedmester og kobberslager, og i 1840 kjøpte han gården Nauen hvor han videreførte gårdsdriften som ved overtakelsen hadde en hest, fire kuer, fem sauer, en gris. Han etaberte bedriften i 1844 og fra starten leverte han blant annet kubjeller og dirkefrie låser.

Kirkeklokker

Utdypende artikkel: Kirkeklokker

I 1846 fikk han sine første bestillinger på kirkeklokker, til Mo kirke i Telemark og Borre kirke i Vestfold. Han leverte også tidlig klokker til Svend Foyns hvalfangerskuter.

Som følge av at sønnen Ole Christian kom inn i bedriften fikk den i 1860 navnet O. Olsen & Søn Klokkestøberi. Bedriften fikk dagens navn etter krigen.

Støpeformingen

Utdypende artikkel: Støpeteknikker på Nauen

Fram til 1965 ble klokkene støpt på gamlemåten og i henhold til benediktinermunken Theophilus' beskrivelse fra 1100-tallet. Gården leverte blant annet viktige materialer til denne støpeformingen: leire, sand, kuhalehår, talg, eggeplommer og melk, mens gjær, melasse og bokkøl, som også var en viktig del av formingsmaterialene måtte kjøpes inn.

Det ble 1965 innført en ny formingsmetode, og sementsand ble tatt i bruk. Med sementsand gikk formingstiden fra rundt fem uker og ned til en til to uker. Samtidig ble de kvitt store støv- og gassplager.

Den siste endringen kom i 1999, og denne støpemetoden gjør at klokkene kommer så rene ut fra støpeformen at det er nok å sandblåse og børste dem for å få fram bronseglansen. Disse endringene har redusert produksjonstid og økt kvaliteten på produktene, slik at klokkestøperiet ligger i forkant også på verdensbasis med å ta i bruk moderne teknikker og er alene om å bruke denne støpeteknikken.

Støperibygningen

Dagens støperibygning ble oppført av Ole Olsen Nauen (1866–1931) i 1925, før han overlot virksomheten til neste generasjon. Bygningen er tegnet av Tønsbergarkitekten Herman Sjøstedt.

Ved at støpeformene fra 1965 ikke lenger skulle graves ned i støperiets jordgulv, kunne de gamle mørke lokalene med jordgulv og kalkede vegger fulle av sot, med mangelfull belysning og svingkraner i treverk og håndsveiver ble omgjort til lyse lokaler med moderne og rasjonelt utstyr. Bygningen ble i 1964 påbygget med et pusserom og voksrom, med kontor i 1973, lager i 1988 og stemmerom i 1990.

Klokkespill

Utdypende artikkel: Klokkespill

Bedriften produserte gjennom 1970 verdens første transportable klokkespill med 24 klokker som strakk seg over to kromatiske oktaver. Dette var også første gang det ble bygget et norsk klokkespill. Det ble demonstrert første gang demonstrert utenfor Nidarosdomen under Olavsdagene samme år. Dette ble starten på levering av en rekke klokkespill, særlig til kirker, men også til rådhus og andre signalbygg. I 1999 leverte bedriften Nordens største klokkespill til Oslo rådhus med 49 klokker og en vekt på rundt 22 tonn.

I september 1971 ble klokkespillklokkene demontert og gitt som en jubileumsgave fra Sem kommune til Tønsbergs 1100-årsjubileum og montert på taket av Bankbygningen i Møllegaten 9 i Tønsberg sentrum, hvor de fortsatt er i bruk. Det ble produsert nye klokkespillsklokker til den samme stålrammen, og i årene 1972-1974 var det tranportable klokkespillet utstilt under Olavsdagene i Trondheim.

Klokkespillet ble utviklet og tilført nye klokker som strakk seg etterhvert over tre oktaver. Det transportable klokkespillet var på flere turneer både i Norge og i utlandet. Klokkespillklokkene ble til slutt fastmontert i Ålesund kirke i 2009, men den lyseste oktaven (og derav de minste klokke) er fortsatt i støperiet på Nauen.

I dag

Bedriften Olsen Nauen klokkestøperi eksisterer fortsatt på samme sted, nå med sjette generasjon i ledelsen. Den har siden rundt 1915 vært landets eneste leverandør av stemte kirkeklokker og klokkespill. Bedriften leverer også skipsklokker, gårdsklokker, småklokker, fasadeur, minnetavler og spesialprodukter i bronse. Den automatiserer også kirkeklokker. Også lynavledere til kirker har vært levert fra Olsen Nauen. Et eksempel er fra 1863, da bedriften forsynte alle kirkene i Lier med lynavledere.

Under første verdenskrig var metallbehovet til krigsformål så stort at produksjonen falt betydelig, med 1915 som det svakeste året med bare bare fem kirkeklokker. Det samme skjedde under andre verdenskrig da det i realiteten ikke var noen produksjon.

Bedriften ble i 1986 gjort om til et aksjeselskap.

Klokkemuseum

Utdypende artikkel: Klokkemuseum Nauen

Klokkemuseet bygget i årene 1984–1994 på ruinene av låven fra 1930-årene som brant 13. mars 1983. Det er på rundt 300m² og viser klokkeformer, modeller, ferdigstøpte kirkeklokker, gammelt verktøy, samt diverse tilbehør som ringemaskiner og ringeautomatikk.

Ledere
Navn	Leveår	Leder	Produksjon
Ole Olsen	1802–1889	1844-1860	Rundt 50 kirkeklokker
Ole Christian Olsen	1829–1906	1860-1893	140 kirkeklokker
Ole Olsen Nauen	1866–1931	1893-1925	500 kirkeklokker
Ole Olsen Nauen	1896–1963	1926-1963	748 kirkeklokker
Ole Christian Olsen Nauen	1939–2024	1963-2005	232 kirkeklokker 1397 klokkespillklokker
Morten Olsen Nauen	f. 1974	Fra 2005

God dokumentasjon

Brev datert 23. november 1918 fra Olsen Nauen til bonden Simen Lehne, Nord-Fron. Konvolutten inneholdt blant annet pristilbud på gårdsklokke.

Foto: Ole Kristian Haug

Det er bevart nøyaktig statistikk over støpningen av kirkeklokker på Nauen siden 1897. For eldre klokker er dokumentasjon mangelfull på grunn av en brann i arkivet. I år 1900 leverte Olsen Nauen 19 klokker med en samlet vekt på 7150 kg, mens det i 1902 ble det levert 26 klokker med samlet vekt på 6433 kg. Fram til andre verdenskrig hadde Olsen Nausen støpt nærmere 1000 kirkeklokker. I 1937 var gjennomsnittsvekten for en kirkeklokke fra Olsen Nauen på 304 kg.

Klokkene er støpt i bronse, i en legering av 78-80 % kobber og 20-22 % tinn, som i dag blir levert i barrer på 15 kg med analysesertifikat. Tidligere ble klokkebronsen ble blandet på støperiet, kobberet kunne være smeltede kobbertråder, ofte kjøpt fra Sem E-verk, eller kjøpt fra Røros Kobberverk og tinn fra Stavanger Tinnvarefabrikk.

Aftenposten kunne i en artikkel 24. oktober 1936 fortelle om stor aktivitet hos Olsen Nauen: Det viser sig at det er mange kirker som i denne tid anskaffer nye kirkeklokker, og for tiden har klokkestøperiet ikke mindre enn 14 klokker under arbeide. Blant kirkene som høsten 1936 ventet på nye kirkeklokker var Frøiset kirke ved Bergen, Knaben kirke ved Flekkefjord og Trøftskogen kapell i Odalen.

Utmerkelser

Daglig leder Morten Olsen Nauen overrekker 28. februar 2014 Norges Vels medalje for lang og tro tjeneste til montør Arild Grønstad etter 31 års tjeneste ved klokkestøperiet.

Foto: Bedriftens nettsider (2014).

Klokkestøperiet fikk flere gullmedaljer for sine klokker:

1908: Håndverksutstillingen i Larvik.
1910: Landsutstillingen på Gjøvik.
1914: Jubileumsutstillingen i Kristiania.
1925: Landsutstillingen i Tønsberg.
1930: Landsutstillingen i Trøndelag.

Av personer tilknyttet klokkestøperieri, ble klokkestøper og 4. generasjon innehaver Ole Olsen Nauen (1896–1963) 28. august 1958 tildelt Kongens fortjenstmedalje i gull for sin innsats for norsk klokkestøping og restaurering av gamle kirkeklokker.

Støperimester Johan Borgersen fikk i 1956 Kongens fortjenstmedalje for sin innsats for bedriften gjennom 50 år. Han ble ansatt i 1905 og hadde sin siste arbeidsdag i 1966. Han fikk i 1955 Norges Vels medalje for lang og tro tjeneste. Også hans sønn Jørgen, som overtok som støperimester, fikk denne i 1978.

Klokkestøper og 5. generasjon innehaver Ole Christian Olsen Nauen ble i 2007 Kongens fortjenstmedalje i gull.

Medaljen for lang og tro tjeneste er også senere blitt tildelt flere ansatte, i 2012 til montør Arild Grønstad, og i 2025 til mekaniker Bjørn Østebø, støper Trygve Grønstad og elektriker Arild Tuengen.

Eksempler på produksjon fra Olsen Nauen

Fra verkstedet (ca. 1900).

Foto: fra Ole Christian Olsen Nauen

Faksimile, forsiden av 100-års jubileumsheftet for Olsen Nauen, skrevet av Reidar Stavseth, utgitt i 1944. Forsidebildet viser klokken "Fred" i Volda kyrkje fra 1932.

Liten håndholdt klokke fra Olsen Nauen klokkestøperi.

Foto: Stig Rune Pedersen

Klokker

Kirkeklokke til Borre kirke, 1846.
Kirkeklokke til Mo kirke, 1846
Kirkeklokke til Tranby kirke, 1855.
Kirkeklokker til Mo kyrkje, 1856.
Storklokken på 1600 kg til Vår Frelsers kirke (Oslo domkirke) i 1859.
Kirkeklokker til Skåtøy kirke, 1862.
Kirkeklokker til Hærland kirke i Østfold, 1878.
Kirkeklokke til Undrumsdal kirke, 1882.
Kirkeklokker til Larvik kirke, 1887.
Kirkeklokke til Klund kirke, 1888.
Kirkeklokke til Ustedalen kapell, 1892.
Kirkeklokke til Landsmarka kapell, 1895.
Kirkeklokke til Herre kirke, 1897, hengt opp i påvente av kirkebyggingen
Kirkeklokker til Strømsø kirke i Drammen, fra 1900 og 1930.
Kirkeklokke til Nordlia kirke, 1901.
Kirkeklokker til Slagen kirke, 1901.
Kirkeklokke til Hvitsten kapell, 1902.
Kirkeklokker til Åmot kirke på Rena (1902)
Kirkeklokke til Herre kirke, 1905, den andre levert i 1897
Klokken «Liberty Bell» (en kopi av frihetsklokken fra Philadelphia i 1776), på Akershus slott og festning i Kristiania i 1909.
Kirkeklokke til Idd kirke, 1907.
Kirkeklokker til Frogner kirke i Kristiania, 1907.
Kirkeklokker til Vivestad kirke i Vestfold 1911/13.
Kirkeklokker til Fon kirke i Vestfold, 1911 og 1992.
Kirkeklokke til Sollihøgda kapell, 1911.
Kirkeklokke til Mogreina kirke, 1912.
Kirkeklokke til Hof kirke i Vestfold.
Kirkeklokker til Kodal kirke
Kirkeklokker til Bekkelaget kirke, 1923.
Kirkeklokke til Margaretakyrkan i Oslo, 1924
Kirkeklokker til Storetveit kirke, 1930.
Kirkeklokke til Volda kyrkje (1100 kg.), 1932.
Kirkeklokker til Ris kirke i Oslo, 1932
Kirkeklokker til Klemetsrud kirke, 1933.
Tre kirkeklokker til Prestenes kirke, 1933.
To kirkeklokker til Svanvik kapell, 1934
Kirkeklokker til Skedsmo kirke, 1935.
Kirkeklokke til Vassås kirke, 1937.
Kirkeklokker til Tjøme kirke, 1937.
Kirkeklokke til Kapp kirke, 1939, Østre Toten.
Kirkeklokker til Røa kirke i Oslo, 1939.
Kirkeklokke til St. Torfinn kirke i Hamar
Kirkeklokker til Grefsen kirke i Oslo, omkr. 1940
Kirkeklokker til Iladalen kirke i Oslo, 1941
Festklokken på 4000 kg til Oslo rådhus (1950).
To kirkeklokker til Tunhovd kirke i Numedal, 1934 og 1955
Kirkeklokke til Oslo sjømannskirke, 1954.
Tre klokker til Sjømannskirken i Gøteborg, 1955
To kirkeklokker til St. Olav kirke i Tønsberg, 1957 og 2023.
Kirkeklokke til Nore kirke i Numedal, 1958.
To kirkeklokker til Bakkehaugen kirke i Oslo, 1959.
To kirkeklokker til Jar kirke i Bærum kommune, 1961.
Tre kirkeklokker til Tonsen kirke i Oslo, 1961.
Tre kirkeklokker til Manglerud kirke i Oslo, 1963.
To kirkeklokker til støpul ved Haslum krematorium i Bærum kommune, 1966.
To kirkeklokker til Bygdøy kirke i Oslo, 1966. Klokkene bærer kong Olav Vs monogram.
Tre kirkeklokker til Lambertseter kirke i Oslo, 1966.
To kirkeklokker til Uvdal kirke, 1967
Tre kirkeklokker til Jørpeland kirke, 1969.
To kirkeklokker til Haugerud kirke i Oslo, 1975.
Rådhusklokke til Sandefjord rådhus, 1976.
Kirkeklokke til Våle kirke i Re kommune, 1977.
Kirkeklokke til Skårer kirke i Lørenskog kommune, 1978.
Kirkeklokke til St. Olav kirke i Tønsberg, 1990.
Kirkeklokke på 1050 kilo i Mortensrud kirke i Oslo, 2003.
Kirkeklokke til Klokkestøpulen i Sigtuna, Sverige, 2017.

Klokkespill

Første klokkespill produsert: Transportabelt klokkespill på 24 klokker, to kromatiske oktaver, 1970/1971.
Klokkespill på taket av Møllegaten 9 i Tønsberg, en gave fra daværende Sem kommune til Tønsbergs 1100-årsjubileum i 1971.
Klokkespill med 37 klokker til Nidarosdomens sørvestre tårn, 1976
Klokkespill med 25 klokker til Bærum rådhus, 1974, utvidet til 39 klokker, 2009.
Klokkespill med 12 klokker til Bredtvet kirke (idag St. Johannes kirke) i Oslo, 1977.
Klokkespill med 12 klokker til Rødtvet kirke i Oslo, 1978
Klokkespill med 16 klokker til Trefoldighetskirken i Arendal, 1982
Klokkespill med 12 klokker til gjenoppbygde Vålerenga kirke, 1984.
Nytt transportabelt klokkespill med 52 klokker, 1986.
Nytt klokkespill med 49 klokker til Oslo rådhus 1999.
Nytt klokkespill med 48 klokker til Oslo domkirke, 2003.
Klokkespill med 37 klokker til Uranienborg kirke i Oslo, 2004
Klokkespill med 39 klokker til Ålesund kirke. 2009
Nytt klokkespill til Kongsberg kirke, 2011.
Klokkespill med 38 klokker til Fredrikstad rådhus og kulturhus, 2014

Galleri

Kirkeklokke, Bakkehaugen kirke i Oslo, innviet 1959, produsert av Olsen Nauen.
Foto: Stig Rune Pedersen
Kirkeklokke, Jar kirke i Bærum, innviet 1961, produsert av Olsen Nauen.
Foto: Stig Rune Pedersen
Kirkeklokke i støpul ved Haslum krematorium i Bærum, produsert av Olsen Nauen (1966).
Foto: Stig Rune Pedersen
Kirkeklokker med kong Olav Vs monogram, Bygdøy kirke, produsert av Olsen Nauen (1968).
Foto: Stig Rune Pedersen
Klokkespill på taket av Møllergaten 9 i Tønsberg, produsert av Olsen Nauen (1971).
Foto: Stig Rune Pedersen
Kirkeklokke i støpul ved Skårer kirke i Lørenskog, produsert av Olsen Nauen (1978).
Foto: Stig Rune Pedersen
Klokkespillet i Oslo rådhus på taket av østre tårn, produsert av Olsen Nauen (1999).
Foto: Stig Rune Pedersen
Transmisjon til klokkespillet i Uranienborg kirke med 37 klokker, levert av Olsen Nauen (2004)
Foto: Olsen Nauen klokkestøperi (2004).
Klokkespillet i Fredrikstad rådhus, produsert av Olsen Nauen (2014).
Foto: Olsen Nauen klokkestøperi (2014).