Nauen (Tønsberg gnr. 11/1)
| Nauen | |
|---|---|
| |
| Gården med klokkestøperibygningen fra 1925 til venstre. Foto: Sem og Slagen : en bygdebok., s. 89
| |
| Først nevnt: | 1300-tallet (Røde bok) |
| Utskilt: | fra Nordre Fadum |
| Sted: | Sem |
| Fylke: | Vestfold |
| Kommune: | Tønsberg |
| Gnr.: | 11 |
| Bnr: | 1 |
| Type: | Matrikkelgård |
| Adresse: | Åshaugveien 170-172 |
| Postnummer: | 3157 Barkåker |
Nauen, gnr. 11/1 i Tønsberg kommune er en matrikkelgård i Åshaugveien i Sem.
Navnet uttales nau'en. Gården er omtalt i Biskop Eysteins jordebok («Røde bok») fra 1300-tallet og omtales der som Hcnawdh og j Knaudh sydri. I 1580 omtales gården som Nouit, i 1668: Nouff og i 1723: Noufven.
Et liknende navn («Nau») finnes i ubestemt form i regionen. I Hedrum (skrives i Rb.: j Hnaudh i «Røde bok»), Lardal og Hof. Ordet finnes ikke i norrønt. Den oprinnelige form er knaudr m. eller knaud f., formodentlig det siste. Dagens navneform må være bestemt form dativ, dersom ordet er som antatt et hunkjønnsord. Navnet må være beslektet med knutr m. som betyr knute, og har vel som dette vært brukt i betydningen knaus el. lign.
Historie
Nauen var tidligere underbruk under Nordre Fadum. Den hadde en landskyld i 1664 på 1 hud.
Gården ble i 1669 selveiergods (bondegods) da brukeren Peder Nilssen kjøpte den.
Husdyr og dyrkning:
- 1657/1658: en hest, fire kuer, to ungfe, fire sauer, to griser
- 1723: en hest, fire kuer, tre sauer, blandet korn, havre, hvete
- 1835: en hest, fire kuer, fem sauer, en gris, rug, bygg, havre, poteter
- 1865: en hest, ni kuer, tre sauer, en gris, hvete, rug, bygg, havre, erter, poteter, skog til eget bruk
Brukere
- Peder Nilssen nevnes som bruker fra 1657, i 1664 skal han ha vært 49 år. Peder kjøpte gården i 1669.
- Mathias Gundersen eide gården 1699-1740, og døde i 1745. Han var lagrettemann i 1724. I skifte 1740 var gården taksert til 93 riksdaler.
- Gunder Mathiassen overtok gården etter faren i 1740 pg eide den fram til 1770. Lagrettemann i 1742. I 1743 innløste han noen arveparter i gården, som hadde tilhørt broren Hans og halvsøsteren Karen, med tilsammen 16 riksdaler. I 1751 og 1762 innløste han to arveparter fra sine slektninger på Låne med tilsammen 37 riksdaler. Han ble da eneeier av gården.
- Mathias Gundersen overtok gården etter faren i 1771 og eide den fram til 1785, og døde to år etter. I 1774 lånte han 180 riksdaler av Peder Larssen Basberg og Nils Nilssen Roberg, og 40 riksdaler av de samme i 1777. I 1771 fikk han bygselseddel på Fadum eng.
- Tollef Trygsen kjøpte halvparten av gården av sin svoger Mathias Gundersen i 1783 for 220 riksdaler, og overtok den andre halvparten to år senere for 180 riksdaler og flyttet til Nauen fra Nordre Berg. Da han døde i 1791 overtok enken Anne Gundersdatter Nauen (1744–1819)
- Anders Andreassen (1751–1805) overtok gården i 1792 da han giftet seg med forrige eiers enke, og hadde gården til sin død. Da satt Anne Gundersdatter igjen med gården, som hun solgte til
- Kristen Kristoffersen Fadum (1770–1837) kjøpte gården i 1807 for 1650 riksdaler hvorav han lånte 1000 riksdaler av selgeren Anne Gundersdatter. Han hadde gården fram til sin død, og ved skiftet etter ham var gården verdi taksert til 850 speciedaler.
- Kristoffer Kristensen arvet gården etter sin far og solgte denne for 1300 speciedaler.
- Ole Olsen kjøpte gården av Kristoffer Kristensen i 1840, og den har siden vært i hans familie, ref artikkel om klokkestøperiet.
Klokkestøperiet
Utdypende artikkel: Olsen Nauen klokkestøperi
Olsen var smed i Tønsberg, og flyttet ved kjøpet av gården til denne, hvor han også drev som smed og kobberslager. I 1844 anla han et mindre metallstøperi, hvor han laget bjeller, gårdsklokker og skipsklokker. Olsen fikk et godt ord på seg for bjellestøpningen, og i 1846 begynte han også med støpning av kirkeklokker.
Dette utviklet seg til dagens klokkestøperi som fortsatt er i drift i 6. generasjon etter Ole Olsen.
Videre gårdsdrift
Gårdsdriften har hele tiden vært i drift og utviklet videre, paralellt med klokkestøperiet. I februar 1969 ble hele besetningen på 64 kuer og ungdyr solgt og gårdsdriften lagt om til ren korndrift. Senere ble fjøs, stall og noe uteområde bortleid til Jarlsberg ridesenter.
En eksplosjonsartet brann la hele låvebygningen fra 1930 årene i aske 13. mars 1983. På ruinene av låvebygningen ble den gjenoppført i årene 1984 til 1994 som et klokkemuseum.
Nauen gård næringsfelt oppført 1985-1996. Dette utgjør et utleieareal og lager på 2100 m² og kontorarealer på 850 m².
Kilder og litteratur
- Sem og Slagen : en bygdebok. B. 1 D. 1. B. 1 D. 1 : Gårdshistorie Sem hovedsogn, ss. 86-90. Utg. Bygdebokkomitéen. Sem. 1945. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Nauen, utdrag fra bygdeboka