Ole Christian Olsen (1829–1906)
Ole Christian Olsen (født 14. august 1829 på Nauen, død 1. mai 1906 på Nordre Fadum) var gårdbruker på Nauen og klokkestøper. Han var også lokalpolitiker og en periode varaordfører i Sem kommune. Han ledet det som etter andre verdenskrig fikk navnet Olsen Nauen klokkestøperi fra 1860, og etter farens død i 1889 alene fram til 1893 da han trakk seg tilbake til fordel for sin sønn. I hans tid ble det støpt 140 kirkeklokker.
Familie
Han var sønn av gardbruker og klokkestøper Ole Olsen (1802–1889) fra Hole og Dorthea (Dorthe) Kirstine Johannesdatter (1790 – 1871) fra Modum. To år før han ble født, hadde faren tatt borgerskap i Tønsberg som smedmester og kobberslager, og i 1840 kjøpte han gården Nauen i Sem (i dag Tønsberg kommune), og hvor han i 1844 etablerte et metallstøperi. Da sønnen Ole Christian trådte inn i klokkestøperiet i 1860, tok bedriften navnet O. Olsen & Søn Klokkestøberi.
Han ble gift med Martine Jakobsen Horn (1837–1907) fra Fon i Re. De fikk de fire barna Julie Othilde (f. 1862), gift 1883 med Helge Semb fra Fyllpå; Peter (1864-1933) senere skipsfører, gift med Marthine Zakariassen fra Christiania, død i Åsgårdstrand; Ole (1866-1931) som senere overtok gården og klokkestøperiet, og føyde Nauen til familienavnet; og Inger Olea (f. 1876), gift 1896 med Alexander Abrahamsen på Haukerød i Sandar.
Virke
Han ble utdannet klokkestøper i farens støperi som de ledet sammen fra 1860 til farens død i 1889. Allerede da var støperiet på Nauen kjent for sine kvalitetsarbeider. Han utviklet i 1870-åra et eget balanseringeapparat for kirkeklokker som gjorde det lettere å ringe klokkene. Den store klokken i Kongsberg kirke kunne da ringes av to mann, mot tidligere seks. Dette ble vanlig å levere med bedriftens kirkeklokker helt fram til 1945. Også dombjeller, hestevekkere, kubjeller, gårdsklokker, skipsklokker, småklokker og mortere ble vanlige varer i tillegg til kirkeklokkene.
Men hans hovedinteresse var gårdsdriften, særlig fjøsdriften. Han utstyrte hele budskapen med bjeller, og da denne kom på beite etter slåttonna, var besetningen en levende reklame for støperiets klokker.
Gården ble tidlig et samlingspunkt for naboer i området som ville diskutere bygdas anliggender, og Ole Christian Olsen engasjerte seg i kommunepolitikken og var en periode varaordfører i Sem, i tillegg til en rekke andre verv.
Etter at sønnen hadde overtatt gården og klokkestøperiet, bodde han sine siste år på nabogården Nordre Fadum, som han hadde kjøpt. Her også sønnen Peter rundt århundreskiftet, før han ble gift.
Han er gravlagt på familiegravstedet på Sem kirkegård.
Kilder og litteratur
- Stavseth, Reidar. Klokkestøpere i hundre år. O. Olsen & Søns klokkestøperi Nauen ved Tønsberg 1844-1944 særlig s. 45. Utg. (Tanum). Tønsberg. 1944. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Olsen Nauen klokkestøperi gjennom seks generasjoner 175 år, Ole Christian Olsen Nauen, 2019
- Sem og Slagen : en bygdebok. B. 2 2. B. 2 2 : Kulturhistorie, ss. 87 (ordfører), 354-365. Utg. Bygdebokkomitéen. Sem. 1963. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Ole Christian Olsen i Historisk befolkningsregister