Ole Christian Olsen Nauen (1939–2024)
Ole CHristian Olsen Nauen (født 19. februar 1939 på Nauen i Sem, død 24. mai 2024 i Sem) var gardbruker og klokkestøper.
Familie
Han var sønn av gardbruker og klokkestøper Ole Olsen Nauen (1866–1931) og Maren Eleonore Govenius Melsom (1911–2006) som femte generasjon klokkestøper i familiebedriften som tippoldefaren Ole Olsen (1802–1889) startet i 1844.
Han ble gift i 1972 med Karen Bye (f. 1942) fra Bye gård på Nes på Hedmarken. De fikk Ole Christian (f. 1973) og Morten (f. 1974) som overtok gården og støperiet etter faren i 2005.
Virke
Han er utdannet ved maskinlinjen ved Horten tekniske skole og ved Melsom landbruksskole i Melsomvik. I 1959 var han praktikant hos Gøsta Bergholtz, som drev familiebedriften Bergholtz Klockgjuteri i Sigtuna og som nettopp hadde flyttet dit i nye, moderne lokaler og tatt i bruk mer moderne arbeidsformer.
Klokkestøperiet
Utdypende artikkel: Olsen Nauen klokkestøperi
Ved Nauen støpte de klokkene på gamlemåten, i henhold til benediktinermunken Theophilus' beskrivelse fra 1100-tallet. Gården leverte blant annet viktige materialer til denne støpeformingen: leire, sand, kuhalehår, talg, eggeplommer og melk, mens gjær, melasse og bokkøl, som også var en viktig del av formingsmaterialene måtte kjøpes inn.
Tiden i Sigtuna inspirerte og lærte han en ny formingsmetode som han innførte i 1965, og tok i bruk sementsand. Da gikk formingstiden ned fra rundt fem uker og ned til en til to uker. Samtidig ble de kvitt store støv- og gassplager. I 1999 sto han for en ytterligere forbedring av støp/forming av klokkene,og denne støpemetoden gjør at klokkene kommer så rene ut fra støpeformen at det er nok å sandblåse og børste dem for å få fram bronseglansen.
Under hans ledelse fikk bedriften også en ledende posisjon når det gjelder produksjon av datastyrte systemer for klokkeanlegg. Det var også i hans tid at støperiet begynte å levere klokkespill. Klokkestøperiet har utviklet det første transportable demonstrasjonsklokkespill på 53 klokker, som har medvirket under en lang rekke store konserter og vært på flere utenlandsturneer.
I hans tid leverte klokkestøperiet 232 kirkeklokker og 1397 klokkespillklokker.
Nauen gård
Utdypende artikler: Nauen (Tønsberg gnr. 11/1) og Klokkemuseum Nauen
I februar 1969 sto han for en omlegging av gårdsdriften, da hele besetningen på 64 kuer og ungdyr ble solgt og gårdsdriften lagt om til ren korndrift. Senere ble fjøs, stall og noe uteområde bortleid til Jarlsberg ridesenter.
En eksplosjonsartet brann la hele låvebygningen fra 1930 årene i aske 13. mars 1983. På ruinene av låvebygningen ble den gjenoppført i årene 1984 til 1994 som et klokkemuseum.
Nauen gård næringsfelt oppført 1985-1996. Dette utgjør et utleieareal og lager på 2100 m² og kontorarealer på 850 m².
Han ble i 2007 tildelt Kongens fortjenstmedalje i gull.
Han er gravlagt på et familiegravsted på Sem kirkegård.
Kilder og litteratur
- «Ole Olsen Nauen» i Norsk biografisk leksikon omtale i artikkelen om farfaren
- Stavseth, Reidar. Klokkestøpere i hundre år. O. Olsen & Søns klokkestøperi Nauen ved Tønsberg 1844-1944 særlig ss. 47-48. Utg. (Tanum). Tønsberg. 1944. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Olsen Nauen klokkestøperi gjennom seks generasjoner 175 år, skrevet av Ole Christian Olsen Nauen, 2019
- Sem og Slagen : en bygdebok. B. 2 2. B. 2 2 : Kulturhistorie, ss. 87 (ordfører), 354-365. Utg. Bygdebokkomitéen. Sem. 1963. Digital versjon på Nettbiblioteket.