 Johan Grøttumsbråten fotografert i 1925 Foto: Ukjent/Oslo Museum (født 24. februar 1899 på Grøttumsbråten i Sørkedalen i Aker, død 21. januar 1983) var skiløper, flere ganger olympisk mester, verdensmester og Holmenkollvinner. Johan Grøttumsbråten var sønn av gårdbruker Peder Grøttumsbråten (1862–1948) og Julie Iversen (1873–1934). Han var gift med Maggi, født Hansen (1903–89). Johan Grøttumsbråten begynte som skogsarbeider hjemme i Sørkedalen etter endt skolegang. Han ble tidlig en aktiv skiløper, og gikk først for hjembygdas idrettslag, fra og med sesongen 1920 for Bondeungdomslaget (BUL). Grøttumsbråten ble olympisk mester i kombinert både i St. Moritz 1928 og i Lake Placid 1932. I 1928 vant han også gull på 18 km langrenn. Han var verdensmester tre ganger, i kombinert i 1926 og 1931, og i 1926 på 18 km langrenn. Under krigen var Grøttumsbråten involvert i motstandsarbeid. Han var en periode kurersjef i den hemmelige etterretningsorganisasjonen XU, inntil han i 1944 måtte rømme til Sverige. Les mer …
 Sofie Johannesdotter. Digitalt fargelagt, se original lenger ned. Foto: Olaf Marman Madsen (1875) Sofie Johannesdotter (født 24. august 1839 i Dalsland i Sverige, død 18. februar 1876 i Fredrikshald) fikk den tvilsomme ære av å bli den siste kvinna som ble henretta i Norge. Det skjedde etter at hun ble dømt for flere giftdrap og drapsforsøk. Hun ble født i Ärtemark i Dalsland, der foreldrene var husmannsfolk. Navnet hun fikk ved dåpen var Sofia, som er en mer vanlig form i Sverige, men i Norge omtales hun alltid som Sofie. Oppveksten var prega av fattige kår, og hun hadde en svært mangelfull skolegang. Først da hun var femten år gammel, lærte hun å lese under konfirmasjonsforberedelsene. Da hun ble konfirmert i 1854, var det med karakteren mindre godt.
I 1867 reiste hun til Norge, der hun først fikk jobb på Haldens Bomuldsspinderi & Væveri i Fredrikshald, dagens Halden. Året etter fikk hun så jobb som hushjelp hos grosserer Niels Anker Stang. Sofie Johannesdotter skal ha kommet i konflikt med resten av tjenestefolket i Stangs hjem. Flere av dem slutta på grunn av henne. Hun skal også raskt ha begynt å stjele fra arbeidsgiveren.
Det første drapet vi kjenner til, skjedde den 16. oktober 1869. Les mer …
 Halden torg med Fredriksten festning i bakgrunnen omkring 1870. Fra Nordiska taflor. er en by og administrasjonssenteret i Halden kommune i Østfold. Den ligger ved elva Tista og Iddefjorden, og ble derfor tidlig et viktig sted for utskiping av tømmer og andre varer fra områder lenger inn i landet. Fra 1665 til 1928 het byen offisielt Frederikshald eller Fredrikshald.
Fredriksten festning ligger på en høyde over byen, og var et viktig forsvarsverk mot Sverige. Festningen er godt bevart, og er i dag den fremste turistattraksjonen i byen. Halden, som fikk kjøpstadsprivilegier i 1665, markerte i 2015 sitt 350-årsjubileum. Fra slutten av 1800-tallet til 1960-tallet var Halden også kjent som skoby. På slutten av 1950-tallet sto byens 14 skofabrikker for 20 % av den norske skoproduksjonen. Les mer …
 Skjeberg kirke og del av kirkegården i Sarpsborg sett fra nord Foto: Siri Johannessen (2008) Skjeberg kirke er en hovedkirke som befinner seg i det som frem til 1992 var Skjeberg kommune, og nå er en del av Sarpsborg kommune. Kirken ligger ca. 7 km sydøst for Sarpsborg, på en høyde ved Skjebergveien (rv118). Den er soknekirke for Skjeberg sokn.
Sydøst for kirken ligger «Det Huitfeldtske gravkapell» med stensarkofagene til Karen Werenskiold og hennes mann, general Hartvig Huitfeldt, mens «Det Holterske gravkapell» er en bygning i rød murstein på sydsiden av kirken. Dette kapellet beskytter marmormonumentet over Peder Holter, generalkrigskommisær og eier av Hafslund hovedgård. Kirkegården ligger nord for kirken, på en helling ned mot Skjebergveien. Les mer …
 Fredriksten festning. Foto: Ulf Larsen er en festning i Halden (byen het Fredrikshald fra 1665 til 1928). Forsvarsverk der festningen ligger i dag ble bygget i årene 1640-45 i forbindelse med Hannibalfeiden. Selve Fredriksten festning ble påbegynt i 1661 og er oppkalt etter den dansk-norske kongen Frederik III ( 1609- 1670). Festningsanlegget slik det fremstår i dag er i hovedsak et resultat av utbygging på 1660- og 1670-tallet som følge av at Frederikshald ble grenseby etter at det tidligere norske området Bohuslen ble svensk territorium i 1658. Det var tapet av Båhus festning til Sverige og de tre svenske angrepene på Halden i 1658 -59 og -60 som hovedsakelig førte til at danskekongen så nødvendigheten av en ny og sterk festning. Festningen ble beleiret hele seks ganger, men aldri inntatt ved storm. Den svenske kongen Karl XII falt ved festningen den 11. desember 1718 under den svenske beleiringen. Les mer …
 Festningsvollen fra 1660-årene. Prins Frederiks bastion. ble anlagt ved Fredrikstad i årene 1663-1666. Allerede fra Hannibalsfeiden i 1640-årene hadde det vært provisoriske befestninger rundt byen, men tapet av Båhuslen i 1658 hadde gjort Smålenene til grenseområde og nye festninger ble oppført i Fredrikstad og Halden ( Fredriksten festning) som erstatning for Båhus festning. Kong Frederik III godkjente festningsplanen for Fredrikstad i 1660. Denne var utarbeidet av nederlenderen Willem Coucheron og arbeidene begynte i 1663. Noe utvidelser og forbedringer ble foretatt på 1700-tallet, men i all hovedsak fremstår festningen slik den gjorde på 1660-tallet med vollgraver og bastioner. Les mer … | 
.jpg)
_nord.jpg)
