Ole Kjøstelsen hogde den første løven til frihetsstøtta i Ørje. Løven på bildet er en senere versjon.
Ole Kjøstelsen (født 1783 i Rakkestad, død 1847 i Eidsberg) var dyrlege i Eidsberg i Østfold. Han var også kjent som en dyktig håndverker.
Ole Kjøstelsen fikk i 1806 et stipend fra Smaalenske Dragonregiment, og reiste til Veterinærhøyskolen i København for å studere. Han ble uteksaminert i 1810, og gjorde deretter tjeneste som militærdyrlege med en privat praksis på si. I 1814 gifta han seg, og kjøpte Spedstad på Trømborg. Der bodde han til 1820, da han kjøpte Krukerud, og i 1827 kjøpte han Østre Brødremoen hvor han ble boende til sin død.
Ved siden av dyrlegegjerningen likte han seg i smia, og han skal ha vært en dyktig smed. Han drev også med møbelsnekring, og mange gjenstander som han smidde eller snekra er bevart i bygda. Da frihetsstøtta på Ørje skulle settes opp i 1834, fikk Ole Kjøstelsen oppdraget med å hogge ut den norske løve i stein. Resultatet ble ikke fullt så bra som hans andre arbeider, og samtidige kilder forteller at løven så mer ut som en sau. Den ble bytta ut til jubileet i 1884, og Kjøstelsens løve ble flytta til baksida av monumentet. Les mer …
Christi Brandser Foto: Ukjent/Skjåk historielag.
Christi Brandser (fødd 1861 i Skjåk, død 1931 i Heidal i nåverande Sel kommune) var lærar og gardbrukar. Han var også ein ivrig amatørfotograf, og dessutan kjend som oppfinnar. Førenamnet er stundom skrive Christie, Kristie og somme stader mistydd som Kristen.Han var fødd og oppvaksen på garden Nørdre Brandsar i Skjåk. Foreldra var gardbrukarparet Kristen Hansen på Brandsar (1830-1865) og Margrete Erlandsdotter frå Sygard Kvåle (1827-1907). Les mer …
Lars Madsen står ytterst til venstre på dette bildet. Videre mot høyre ser vi hans første kone Charlotte Johanne, svigermora Jørgine Fossen, faren Martin Madsen og mora Laura Madsen. Bildet er tatt på Dikemark. Foto: Ukjent Lars Madsen (født 24. juli 1901 i Hole, død 1982 i Degernes) var anleggsarbeider og småbruker. Han var sønn av Martin Madsen (1873–1939) og Laura Hansdatter (1875–1935), og ble født på husmannsplassen Hestehagen under Sundvollen i Hole. Ved dåpen i Hole kirke den 25. desember 1901 ble faren oppført som dagarbeider. En gang etter 1910 flytta hele familien til Asker, der Martin Madsen fikk jobb på gården Dikemark, i tilknytning til Dikemark sykehus. Vi vet ikke akkurat når de flytta, men de var i hvert fall der i 1916. Den 3. januar 1917 fikk nemlig Lars en arbeidsattest fra gårdsbestyrer Alf Næss som forteller at han hadde væt dagarbeider der fra april til desember 1916. Han omtales som flink, omgjengelig og samvittighetsfull. Her ser vi altså starten på et langt arbeidsliv; Lars hadde ennå noen måneder igjen til femtenårsdagen da han ble dagarbeider på gården. Les mer …
Huse Bakeri og konditori omkring 1917. Fra venstre ser vi trolig Bergljot Huse (1905 - 2001), mora Helga Huse (1885 – 1966) og broren Sverre Huse (1905 – 1986). De to til venstre er antakelig ansatte på bakeriet. I vinduene averteres det for Freia sjokolade, sigarer og sigaretter og en rekke merkevarer. Foto: ukjent/Rakkestad lokalsamling
Baker Huse var et bakeri i Rakkestad som var i drift fra 1911 til 1970. Fra 1915 lå det i Husegården i Storgata 19, etter fire år i den eldre gården Vold i Storgata 5. Bakeriet ble etablert av Kristian (1880 - 1937) og Helga Huse (1885 - 1966). Bakgrunnen for å etablere egen virksomhet var den beste. Mens romedølen Kristian hadde gått i lære hos bakermester Fjeldstad i Kristiania, hadde Kristiania-jenta Helga gått ved Johansens Handelsskole samme sted. De overtok et eldre bakeri nær Rakkestad stasjon i 1911. Det hadde tidligere blitt drevet av baker Bergby. Etter å ha drevet det i tre år så de seg i stand til å kjøpe sitt eget. Gårdbrukeren på nordre Flatstad hadde en del jord inntil chausseen, som Storgata da ble kalt. Det lå ikke mer enn et par hundre meter fra stasjonen, og ikke minst var hun villig til å selge. Her reiste det unge paret sitt forretningsbygg i sveitserstil. Les mer …
Skolens grunnlegger Carl M. Krosby Foto: Rakkestad herred 1814-1914
Rakkestad middelskole var en privat middelskole som ble etablert i 1887 av Carl Martin Krosby (1858-1950), og som i flere inkarnasjoner var virksom til 1906. Skolen hadde ikke eksamensrett og det første kullet tok middelskoleeksamen i 1889 ved Aars og Voss' skole i Kristiania. Senere kull tok eksamen ved eksamenesberettigede skoler i Kristiania og Sarpsborg. Skolen holdt først hus i et rom i drengestua hos Iver Olsen på Tolfsby 62/1, men flyttet snart til større lokaler hos Kristian Kristensen på nordre Tolfsby 62/4 og videre til Peder Olsen på Ski 70/1. Høsten 1889 flyttet skolen opp til Rakkestad stasjon i "Bakerigården", og året etter til søndre Lien 10/3. Krosbys andrelærer var i lengre tid en hr. Lindsholm. Les mer …
Helga Eng fotografert en gang mellom 1925 og 1935. Foto: Ukjent/Oslo Museum
Helga Kristine Eng (født 31. mai 1875 i Rakkestad, død 26. mai 1966 i Oslo) var pedagog og psykolog, en pioner innen forskning på barns og ungdoms utvikling og læring. I 1913 ble hun den tredje kvinnen som tok en doktorgrad i Norge, som samtidig var den første norske doktorgraden på et psykologisk emne. Fra 1938 bygde Helga Eng som professor opp Pedagogisk forskningsinstitutt ved Universitetet i Oslo. Helga Eng var datter av lærer, kirkesanger og småbruker Hans Andersen Kirkeng (1838–1898) og Johanne Marie Sæves (1843–1886), og forble ugift. Les mer …
|